Brannsikkerheten i moderne bygg blir stadig mer avansert. Samtidig øker kompleksiteten i løsningene, med flere tekniske systemer som skal fungere sammen under krevende forhold. Det gjør det vanskeligere å sikre at løsningene faktisk fungerer som forutsatt når en brann oppstår.
– Helhetsforståelsen er den største utfordringen, sier Jomaas.
Han peker på at det ikke nødvendigvis er enkeltkomponentene som svikter, men hvordan de virker sammen i en reell situasjon.
Samspill
Jomaas viser til studier av komplekse bygg der alle krav på papiret var oppfylt, og hvor hver enkelt komponent fungerte isolert sett.
– Alle komponentene var på plass. Men når vi gjorde en operasjonstest, spilte de ikke sammen, sier han.
Han trekker frem eksempler fra en undersøkelse av kjøpesentre i Danmark som alle hadde godkjente inspeksjonsrapporter. Ved nærmere kontroll som også inkluderte kontroll av brannstrategirapportene var det mange funn der tekniske installasjoner fungerte hver for seg, men ikke som et samlet system.
– Alarm fungerte for eksempel ikke sammen med ventilasjonssystemet, og selvlukkende dører var ikke korrekt tilkoblet alarmsystemet. Da hjelper det lite at hver enkelt del er godkjent, sier Jomaas.
Dette illustrerer et grunnleggende problem i hvordan brannsikkerhet ofte vurderes i dag.
Papir vs praksis
En viktig utfordring er at prosjektering og kontroll i stor grad skjer på komponentnivå, der man verifiserer at krav er oppfylt enkeltvis.
– Det er lett å gå inn og telle sprinklerhoder og kontrollere at ting er på plass. Men det sier ikke nødvendigvis noe om hvordan systemet faktisk vil fungere i en brannsituasjon, sier Jomaas.
Han trekker frem et eksempel fra et kjøpesenter der det ved en senere inspeksjon ble oppdaget at det kun var installert to av tre planlagte brannvifter. Med andre ord var det kun installert to tredjedeler av nødvendig kapasitet.
– Det er stor forskjell på å sjekke at noe er installert, og å vite at det virker når det virkelig gjelder, sier han.
Høyhus
Utfordringene blir særlig tydelige i mer komplekse bygg, som høyhus, der flere sikkerhetssystemer er avhengige av hverandre.
– Trykksatte trapperom fungerer fint i teorien. Men hvis flere dører åpnes samtidig, kan effekten forsvinne, sier Jomaas.
Han peker på at dette er en realistisk situasjon under evakuering.
– Hvis du har en full evakuering, vil flere dører stå åpne. Da fungerer ikke nødvendigvis løsningen slik den er tenkt.
Dette viser behovet for å ta høyde for faktisk bruk og adferd, ikke bare ideelle forutsetninger.
Materialer
Økt bruk av biobaserte materialer stiller nye krav til brannsikkerheten, særlig når materialene tas i bruk i større skala.
– Biobasert er brennbart, og det må man ta i mente gjennom hele prosjekteringen, sier Jomaas.
Han peker også på at materialer som behandles eller innkapsles for å oppnå bedre brannegenskaper, ikke nødvendigvis beholder disse egenskapene over tid.
– Det finnes eksempler fra blant annet Sverige og andre land på at impregnering som oppfyller krav i tester, mister effekten etter noen år. Da er vi tilbake til utgangspunktet, sier han.
Dette gjør det nødvendig å vurdere materialer i et livsløpsperspektiv.
– Når det er snakk om brennbare materialer, er det også viktig å huske at de kan bidra i senere faser av en brann, ikke bare i startfasen.
Kompetanse
Jomaas mener mye av utfordringen bunner i manglende dybdeforståelse i prosjektering og vurdering av løsninger.
– Det er lett å jobbe etter sjekklister. Men hvis man ikke forstår hvordan ting henger sammen, kan man overse viktige forhold, sier han.
Han peker på at mye av den nødvendige kunnskapen ikke er eksplisitt beskrevet i regelverk.
– Det er mye bakenforliggende kunnskap som ikke står skrevet, men som er avgjørende for å få systemene til å fungere.
Dette stiller høyere krav til erfaring og faglig refleksjon hos dem som prosjekterer og vurderer løsninger.
Krav
For de mest komplekse byggene mener han det bør stilles strengere krav til kompetanse og kontroll.
– Man kunne vurdert en snevrere gruppe som får lov til å jobbe med de mest avanserte byggene, sier Jomaas.
Han viser til at enkelte land har ordninger der kun spesialiserte miljøer får ansvar for de mest komplekse prosjektene.
– Når kompleksiteten øker, må også kompetansenivået opp, sier han, og understreker samtidig at det er viktig å unngå løsninger som blir unødvendig fordyrende og forsinkende.
Forskning
Videre peker han på at det ofte tar lang tid før ny kunnskap får gjennomslag i praksis.
– Det kan ta minst ti år før forskning gjenspeiles i regelverk, sier Jomaas.
Han mener det i større grad bør stilles krav til kontinuerlig faglig oppdatering.
– I andre fag er det helt konkrete krav til å holde seg oppdatert. Den typen system kunne vært nyttig også her.
Han mener dette stiller krav til hvordan brannsikkerhet vurderes fremover.
– Det er lett å tro at ting fungerer fordi det ser riktig ut. Men man må stille spørsmål og teste hvordan det faktisk virker i praksis, sier Jomaas.