– Hadde vi ikke gått 360, kunne det gått galt

Da alarmen gikk om brann i Åsveien 4 i Ski den 18. august, så alt først ut til å være en håndterbar hendelse. Utrykningstiden var kort, bare tre minutter fra stasjonen. Men da første mannskapsbil kom frem, endret bildet seg raskt.

– Det var veldig mye røyk, både i andre og tredje etasje. Så mye at vi ikke fikk evakuert ut folk som bodde der, forteller brigadeleder og innsatsleder Robert Jansen i Follo brannvesen.

Bygget var kommunalt og bebodd av mennesker i utsatte grupper – blant annet eldre, flyktninger og personer med rus- eller helseutfordringer. Det gjorde situasjonen ekstra alvorlig.

– Vi tenkte tidlig at det var stort potensial for at mange fortsatt var inne, sier han.

Da Jansen kom til stedet som utrykningsleder, hadde han med seg én mannskapsbil med tre kolleger. En annen bil var på vei, men det var åpenbart at flere ressurser måtte til.

– Jeg ba om en ekstra bil med en gang for å få større slagkraft, forteller han.

Under den såkalte 360-runden – en prosedyre der utrykningsleder går rundt bygget for å skaffe oversikt – oppdaget Jansen at to personer sto i tett røyk på terrassen rett utenfor brannleiligheten.

– De trengte hjelp til å komme seg ut, sier han.

Brannvesenet hadde ikke med lift, fordi meldingen som kom inn tydet på at det var en toetasjes bygning. I stedet måtte mannskapene bruke den største manuelle skyvestigen de hadde.

– De to personene var godt over 80 år. Det var ikke ideelt for dem å klatre ned fra tredje etasje, men det var den eneste løsningen. Vi sendte opp en røykdykker til det nødstilte ekteparet, en annen røykdykker assisterte i stigen, mens en tredje røykdykker holdt brannen i sjakk, forteller Jansen.

Kort tid etter kom flere ressurser til fra Korsgård stasjon i Ås. De startet umiddelbart slukking og søk i naboleiligheter. En beboer med funksjonsnedsettelse ble funnet i en delvis røykfylt leilighet i tredje etasje, men ble reddet ut uten skader.

– Utfallet var heldigvis bedre enn vi fryktet. Vi var redde for at det skulle gå liv, men det gjorde det ikke, sier Jansen.

Likevel ble nesten alle leilighetene i blokka ubeboelige etter hendelsen, på grunn av omfattende røyk- og sotskader. Kommunen måtte bistå med evakueringssenter og midlertidige boliger.

– Det var ganske store ringvirkninger i ettertid. Men her fungerte samarbeidet med kommunen veldig godt, forteller han.

Boligblokken var ikke sprinklet, noe Jansen mener kan ha påvirket utviklingen.

– Det blir bare spekulasjoner fra min side. Men så klart ville nok sprinkler holdt brannen mer i sjakk frem til brannvesenet startet slokkeinnsats. Slokkeinnsatsen ble jo også prioritert som nummer to på denne hendelsen, da mennesker var i akutt fare. Det forlenget brannforløpet med tanke på innsats mot selve brannen, sier han.

Han peker samtidig på at byggets alder trolig er årsaken til at det ikke hadde sprinkleranlegg. Det fantes derimot et felles varslingsanlegg i bygget.

– Det var felles varslingsanlegg, men usikkert om det var direktekoblet. Det var ingen nøkkelboks på stedet, noe som medførte at vi måtte bryte alle dører på stedet. Ved direktevarsling kunne brannvesenet potensielt vært enda raskere til stedet, forteller han.

For en bygning med beboere i risikogrupper peker Jansen på at sprinkling og nøkkelboks kunne ha bidratt til både raskere innsats og økt sikkerhet – både for beboere og mannskaper.

– Direktevarsling og sprinkler ville kunne redusert skadeomfanget, og gitt oss bedre forutsetninger for en tryggere innsats, sier han.

Selv om brannen fikk et godt utfall, ser Jansen tydelig hva de har lært.

– Vi ser at øvelse og trening hjelper, og at systematikken vi bruker i brannvesenet fungerer i praksis. Det er fort gjort å bli låst til planen sin når det er hektisk, men her brukte vi rutinene aktivt. Det kan ha reddet liv, sier han.

Han trekker frem betydningen av 360-runden, som gjorde at man oppdaget personene på baksiden.

– Hadde vi ikke gjort den, kunne det gått galt. De to på terrassen hadde vi kanskje ikke funnet i tide, sier Jansen.

Samtidig peker han på bemanning som et forbedringspunkt.

– Vi ønsker at mannskapsbilene skal bestå av fem personer. Det gir større slagkraft og mulighet til å løse flere oppgaver samtidig, sier han.

Han legger til at bilene er utstyrt med et skumsystem som forsinker vannforbruket – noe som også viste seg nyttig under hendelsen.

– Det gjorde at vi ikke gikk tom for vann før støtte kom på plass, sier Jansen.

• Tidspunkt: 18. august
• Sted: Åsveien 4, Ski
• Type bygg: Kommunal boligblokk, underkant av 20 leiligheter
• Evakuerte: Rundt ti personer
• Skadde eller omkomne: Ingen
• Skader: De fleste leiligheter ubeboelige på grunn av røyk og sot
• Sprinkleranlegg: Nei
• Varslingsanlegg: Felles, men trolig ikke direktekoblet
• Nøkkelboks: Nei

Hendelsen i Åsveien 4 illustrerer på nytt hvor sårbare enkelte bygg kan være – særlig når beboerne tilhører risikoutsatte grupper. Selv små forsinkelser i innsats kan få store konsekvenser når mennesker ikke klarer å redde seg selv.

Jansen forteller at både Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Brannvernforeningen gjentatte ganger har pekt på behovet for bedre tekniske sikringstiltak i denne typen boliger. Direkte varsling til brannvesen, nøkkelbokser og sprinkleranlegg er tiltak som reduserer både risiko og skadeomfang – og samtidig bidrar til bærekraft gjennom redusert ressursbruk ved hendelser.

– Det handler om å gi både beboere og mannskaper tryggere rammer. Når vi rykker ut til bygg der sprinkler og direktevarsling er på plass, ser vi en helt annen utvikling i hendelsesforløpet, avslutter Jansen.