Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget er forfatterens egne.
I dag finnes det nemlig teknologi som enkelt kan bidra til å redusere klimautslippene ved valg av automatiske slokkeanlegg med over 70 prosent, sammenlignet med dagens tradisjonelle sprinkler.
Det er over tre år siden det kom en europeisk og norsk standard for vanntåke. Norge har vært svært aktive i arbeidet med å få standarden publisert.
Vanntåkeanlegg minner i stor grad om sprinkleranlegg, men det er dokumentert at de effektivt og pålitelig kan kontrollere og slokke branner med betydelig mindre vann. Krav til mindre vann betyr mindre materialer, og mindre CO2 utslipp. Skulle anlegget løse ut blir det mindre vannskader og kortere driftsstans. Krav til korrosjonsfrie systemer dobler levetiden og halverer livsløpkostnadene.
Men for offentlige og kommersielle byggherrer er det vanskelig å lese ut fra byggteknisk forskrift at de to teknologiene er likestilte. Dette fremgår rett og slett ikke i forskriften, der det kun henvises til sprinklerstandardene som en pre-akseptert ytelse.
Dette til tross for at vanntåkestandarden per definisjon i teknisk forskrift, er en likeverdig standard som ivaretar effektivitet og pålitelighet, og at det finnes mange dokumenterte vanntåkesystemer som oppfyller kravene i standarden.
Utydelig i byggteknisk forskrift
Stortingsrepresentant Ola Elvestuen, medlem av Energi- og miljøkomiteen, spurte Kommunal- og distriktsminister Erling Sande i Stortingets ordinære spørretime onsdag 28. februar, hvorfor direktoratet ikke endrer teksten i byggteknisk forskrift, slik at dette blir tydelig?
Bransjen, ved Standard Norges ekspertkomite for Faste slokkesystemer, på oppfordring av Direktorat for Byggkvalitet, sendte for nesten tre år siden inn forslag for å endre veiledningsteksten i byggteknisk forskrift, for å synliggjøre at en ny likeverdig standard til sprinkler er tilgjengelig.
Svaret fra Kommunal- og distriktsministeren var det samme svaret Standard Norges ekspertkomite for Faste slokkesystemer fikk for tre år siden – «Vi skal følge nøye med og vurdere det».
Løsninger har vært på plass i 30 år, en europeisk standard har vært på plass i tre år. Ekspertene har sendt inn forslag. Hvor lang tid skal direktoratet bruke til å vurdere det?
Bærekraft og samarbeid
Det har den siste tiden kommet ut flere rapporter som antyder at man kan – og bør – gjøre store miljøbesparelser i byggebransjen, blant annet knyttet til brannsikring.
Multiconsult estimerer for eksempel at man kan spare over 70 prosent materialmasse ved å velge vanntåke istedenfor sprinkler ved oppføring av et nytt sykehusbygg. Mindre vann fører til mindre rørføringer. Vekten av materialene til et drøyt 20.000 kvadratmeter stort bygg vil være 39 tonn for sprinkler, men bare 11 tonn for vanntåke – en differanse på 28 tonn.
Lars Angell og Tryg kan bidra til å endre dagens situasjon. Vi tar gjerne praten, for vi er helt enige med Angell – det er på tide å samarbeide.
Bygg- og anleggssektoren står på verdensbasis for cirka 40 prosent av energi- og prosessrelaterte utslipp. SINTEF skrev nylig en artikkel som konkluderer med at VVS-installasjoner er «En oversett miljøutfordring i byggenæringen». De mener at «Klimagassutslipp knyttet til VVS-installasjoner må beregnes og optimeres for å oppnå nasjonale og internasjonale klimamål, viser en forskningsrapport.».
Grønn VVS-prosjektet avdekket nylig at brannslukking sto for en påfallende stor andel av utslippene i prosjekter analysert. Så stor at «FOU-prosjektet har etablert et eget prosjekt som ser nærmere på optimalisering av slokkeanlegg».
Norske byggtekniske forskrifter tar ikke hensyn til de miljømessige sidene ved automatiserte slokkesystemer. Anbud beskrives nesten utelukkende med sprinkler av offentlige og kommersielle byggherrer i nybygg, og rehabilitering av bygg.
Lars Angell og Tryg kan bidra til å endre dagens situasjon. Vi tar gjerne praten, for vi er helt enige med Angell – det er på tide å samarbeide.
Les saken her: Bærekraftig brannsikring - og skadeforebygging i forsikring.