Brannforebygging i borettslag og sameier

Sommeren og høsten har vært preget av flere store og alvorlige branner i både boligblokker, rekkehus og leilighetskompleks. De fleste av beboerne er medlemmer av et borettslag eller et sameie. Det er fortsatt mange slike boligfellesskap som ikke vet hvilke brannkrav som gjelder eller har hatt brannøvelser, og det sitter mennesker i styret rundt omkring, som ikke har lest branninstruksen eller er klar over hvilke oppgaver de har om en brann skulle oppstå. Nå nærmer det seg jul, og det er dessverre høysesong for branner i Norge. Hvordan forebygge at dette skjer der du bor?

Publisert Sist oppdatert

Julen nærmer seg med stormskritt, pinnekjøtt, ribbe og alskens godsaker venter på å bli fortært av festkledde og glade mennesker i alle aldre, og i flere former for gledesrus. Ute er det mørkt, kaldt og snø, og inne trenger man oppvarming, mye lys og koselige stemning, der blant annet levende lys hører med.

Alt dette pluss mere til, er en god tid som vi alle ser frem til hvert år. Det vi også vet men som regel glemmes, er at det i de kalde månedene av året brenner mest hos oss nordmenn. De aller fleste dødsbranner forekommer i november til og med februar måned, og med et stort hopp i desember og januar. I skrivende stund har Norge mistet 33 personer som følge av brann, med en kjønnsfordeling på 18 menn og 15 kvinner.

Redning av redd i beboer i redningsstol ned trapp i Fagerenga borettslag 1. under øvelse. Redningspersonell fra intern innsatsgruppe.

I hele 2021 mistet Norge 41 personer med en fordeling på 23 menn og 18 kvinner. Siden 1979, da Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) startet med sin statistikk, har vi i gjennomsnitt mistet 61 personer som følge av brann hvert år . Over 80 % av alle omkomne har omkommet i boligbrann (opplysningene hentet fra DSB).

Kan ramme alle slags boliger

Veldig mange borettslag består av boligblokker. Det skal nå i hovedsak handle om boligblokker. Men det er viktig å være oppmerksom på at brann gjør ingen forskjell på hvilke hustype den tar fatt i. Det er kun vi mennesker som må finne måter å begrense en slik trussel på.

Alle borettslag skal i henhold til regelverket lage sin egen risikovurdering, der ulike risikoer/farer/trusler skal komme frem, samt hvilke tiltak som skal gjøres for å redusere/eliminere disse. Det skal også følge en handlingsplan med en prioritet.

Dessverre er det slik at mange borettslag/sameier av en eller annen grunn ikke har laget sin egen risikovurdering. Dette kan i verste fall føre til at borettslaget/sameiet blir utsatt for en situasjon som kunne vært unngått eller som kunne hatt et begrenset omfang. Brannøvelser er et ledd i denne handlingsplanen, og bør derfor avholdes minst én gang i året.

Innsatsgruppe

Den reddede har kommet ut av bygning og på vei til samlingsplass der samlingsplasstyrke tar i mot. Redningspersonell fra intern innsatsstyrke.

Fagerenga borettslag 1 i Bodø, har tatt et steg videre for å møte en eventuell redningssituasjon. Borettslaget har etablert en innsatsgruppe som har sine tildelte oppgaver i de første minutteen av en brann, før brannvesenet ankommer stedet.

Dette er på grunn av at det er kunnskap i borettslaget om blant annet virkningen av brann og giftgasser, som skapes under en brann. Borettslaget er et lag der aldersgrensen ligger på fra 50 år og oppover, noe som betyr at borettslaget har beboere som er eldre mennesker, noen i nærheten av å fylle 100 år. I tillegg er det mange beboere i laget som betinger en assistert rømning.

Risikovurderingen som er tatt i borettslaget peker spesielt på denne sårbare gruppen mennesker. Dette var en av de viktige årsakene til at innsatsgruppen ble etablert. Gruppen er en fullstendig frivillig gruppe og har ingen økonomisk støtte, kun det enkelte medlem av gruppen. Gruppen får opplæring av undertegnede, som er tidligere brannbefal fra Sivilforsvaret. Ut fra det som kjennes til i øyeblikket er det ingen borettslag/sameier som har en slik gruppe i Norge. Dersom dette stemmer, er Fagerenga borettslag 1 i Bodø det eneste, noe vi er veldig stolt over.

Starten på slokkeøvelsen der Sigsten begynner med enkel slokketeori og taktikk, mens propangassen brenner.
Her demonstreres slokketeknikk for en del av beboerne. Dette gjøres før beboerne får prøve seg under kyndig ledelse.

Øver ikke

En kartlegging Gjensidige har gjennomført blant 400 boligselskaper i Norge, viser at hele 52 % av boligblokkene ikke gjennomfører en årlig brannøvelse. Kun 30 % gjennomfører en årlig brannøvelse, mens 18 % svarer at de har brannøvelser - bare sjeldnere. Dette til tross for at borettslag og sameier skal ha rutiner for evakuering og redning dersom det oppstår brann i bygget. Ved å gjennomføre brannøvelser med alle beboere ivaretar styret deler av sitt ansvar for brannvern i borettslaget eller sameiet.

En årlig brannøvelse er meget viktig for å være best mulig forberedt på de situasjonene, som risikovurderingen sier kan oppstå i borettslaget. I tillegg er det ikke bare beboerne som skal ha brannøvelser, men man må også forvisse seg om at det utstyret som skal brukes i en slik situasjon virker som forutsatt. Det vil være store utfordringer som innsatsgruppens medlemmer blir satt til å løse på best mulig måte. Dette må det faktisk trenes på.

For å få et godt brannforebyggende arbeid kreves det samarbeid i alle ledd. Alle må være villige til å stå på for naboen.

Øvingens mønster

Brannøvelsen til Fagerenga borettslag 1 i Bodø, startet med en teoretisk time for innsatsgruppen. Her ble dagens øvelse gjennomgått på detaljnivå og postene/oppgavene ble fordelt. Registreringspersonell ble utplasser på sine poster. Møteplassen fikk sin «Sjef» og oppgaver hertil ble fordelt.

Brannalarm ble utløst og i samarbeid med kontrollerende alarmfirma ble alarmen behørig loggført.

Beboerne skulle ved alarm forholde seg til den utgitte branninstruksen. Dette gikk etter planen og registreringspersonell leverte sine registreringslogger til øvingsledelsen som planlagt.

Innsatsgruppen fikk nok å bryne seg på da det var en av beboerne som hadde et spesielt oppdrag under øvelsen, og som dertil måtte berges på en spesiell måte via en rømningsstol, fra 4 etasje i bygget. I løpet av kort tid ble borettslaget evakuert, og de evakuerte var brakt til møteplassen for å få hjelp og for 2. gangs registrering.

Slokkeøvelse

Det er meget viktig at beboere lærer seg å bruke et brannslokkemiddel, uavhengig av om det er en brannslange eller et brannslokkeapparat. Regelverket sier at alle boenheter skal ha en form for godkjent brannslokkingsutstyr. Dette kan bestå av brannslange som skal være tilkoblet en vannkran eller et brannslokkeapparat med ABC pulver eller skum. Dersom det velges skum skal dette være med minst slokketall 21 A 144B. Det er også et krav til at slokkeapparater skal være på minst seks kilo, eller seks liter for skum.

Vi opplever at mange mennesker ikke vet hvordan disse enhetene skal brukes derfor er det veldig viktig å foreta en opplæring. En slokkeøvelse i forbindelse med en evakueringsøvelse er derfor å anbefale sterkt.

Her ser vi medlem av innsatsgruppen avholder leksjon i slokketeknikk og taktikk fot beboere.

Fagerenga borettslag 1 kjører slokkeøvelse som standard på alle brannøvelser og får god tilslutning fra beboere som vil prøve dette.

Hvordan arrangere brannøvelse?

Det finnes flere typer brannøvelser man kan avholde, alt ettersom hva man ønsker med øvelsen. Vi har følgende:

1. Evakueringsøvelse - for boligselskap i lavblokker og bygårder med felles brannalarmanlegg.

Her finner vi et scenario fra risikovurderingen. Vi planlegger hvordan vi skal utføre den med alle de effekter øvelsen krever, tidspunkt varslet eller uvarslet, dersom det inngår skadde personer i det valgte scenariet må tilpassede effekter på plass.

2. Realistisk øvelse – for boligselskaper i lavblokker og bygårder med felles brannalarmanlegg. Omtrent den samme øvelsen som nummer 1, men med røyklegging, markører med og uten synlige skader, utrykning fra nødetatene osv.

3. Slokkeøvelse - kan kombineres med andre former for øvelse eller egen slokkeøvelse. Her kan det brukes et firma innen brannvern eller man kan få hjelp av brannvesenet.

4. Teoriøvelse - kan gjennomføres i form av et informasjonsmøte eller befaring av bygget. Møtetema er relevante risikoscenarier hentet ut fra risikovurderingen, branninstruks osv.

5. Papirøvelse - vanligvis vil en slik øvelse involvere bare styret og andre nøkkelpersoner. Tema for øvelsen kan være hentet ut fra risikovurderingen, branninstruksen, eller andre hendelser som naturlig vil komme i en slik situasjon.

For å få et godt brannforebyggende arbeid kreves det samarbeid i alle ledd. Alle må være villige til å stå på for naboen. Vi må tenke rasjonelt og være 100 % ærlige når en risikovurdering lages. Det nytter ikke å ta snarveier - det kan man bokstavelig talt « brenne» seg på.

Mange tror at dette vil koste flesk, men det er ikke tilfellet. Vi kan oppnå gode forebyggende tiltak uten at det koster annet enn litt arbeid og samarbeid. Hovedsaken er at vi begynner.

Det er betenkelig å vite at mange tusen mennesker i dag, bor i store boligblokker uten at de har deltatt på en eneste brannøvelse.

Powered by Labrador CMS