Oversiktsbilde fra en konsert med Elton John i Sørmarka Arena.

HVOR ENKELT ER DET EGENTLIG Å IVARETA PERSONSIKKERHET PÅ KONSERTER?

Store konserter med mange deltagere blir ofte arrangert innendørs i idrettshaller, hvor deler av brannalarmanlegget regelmessig er utkoblet. Hvordan blir personsikkerheten påvirket av å være så mange mennesker samlet uten et aktivt brannalarmanlegg?

Publisert

Idrettshaller, arenaer og kulturhus over hele Norge blir jevnlig benyttet til ulike arrangementer utenfor rammen de opprinnelig ble planlagt for. Størrelsen på arrangementene kan være av stor variasjon, og deltagere er i alle aldre. Hva skjer når en nødsituasjon inntreffer på en konsert, som for eksempel en brann?

Etter samtaler med flere brannvesen har vi forstått at ved bruk av pyrotekniske effekter og scenerøyk, vil deler av brannalarmanlegget bli koblet ut for å forhindre falsk alarm. For å skape en sikkerhet rundt dette har det blitt brukt brannvakter som manuelt skal varsle når de oppdager en brann. Vil dette være bra nok? Og hva må i så fall til for at det skal bli bra nok?

Vi har konkludert med at det vil være vanskelig å fastslå om det faktisk er sikkert eller ikke. Det vil være usikkert hvor bra deteksjon en brannvakt kan gjøre i forhold til et system som er laget for å detektere og varsle om brann. Samtidig finnes det tiltak som kan iverksettes, og vil være med på å forbedre sikkerheten. Disse vil være spesielt viktige dersom bygget må evakueres, noe som i de aller fleste tilfeller er en etterfølge av en uønsket hendelse.

Vi har sett på skøytehallen Sørmarka Arena som har arrangert flere konserter, men har et ønske om å øke publikumsantallet til 15 000. Dette persontallet har forøvrig blitt simulert og gitt godkjenning for i 2010, noe vi stiller oss kritisk til om fremdeles er troverdig. Hallen er i overkant av 12 000 m2 som tilsvarer cirka to fotballbaner. Hallen har også en gjennomsnittlig takhøyde på 14 meter og har nødutganger langs hele kortsidene.

Sørmarka Arena innvendig, slik den framstår i ordinær drift.

Det er verdt å nevne at bygget er relativt nytt og dermed er designet med modernesikkerhetstiltak. Sørmarka Arena benytter seg av flere faktorer som øker personsikkerheten. Eksempel på dette er møter for alle involverte i forkant, og oppdatering av beredskapsplan til hvert enkelt arrangement.

Nødutganger og rømningsruter er tydelig markert med veiledende lys, som gjør det lett for personer å evakuere. Idrettshaller generelt har et stort volum, og det vil være høyt under taket. En fordel med dette er at ved en eventuell brann stiger røyken til takhøyde, og den vil i mindre grad hindre mennesker som evakuerer med tanke på sikt.

Andreas Gjerde

Øke antall brannvakter

Videre har vi foreslått flere tiltak som kan være med på å gjøre evakueringen så effektiv som mulig. Disse er med på å oppnå et mål om å få ut alle uten personskader. Under tidligere konserter har det blitt benyttet brannvakter for å detektere en brann, i tillegg til å dirigere publikum ut av hallen. Dette vil være et innleid vekterfirma med erfaring. Det første tiltaket vi anbefaler er å øke antallet brannvakter, og skjerpe ansvarsområder og rutiner. Dersom det er plassert brannvakter i hele hallen som har god oversikt og god kommunikasjon med hverandre skal de kunne varsle en brann.

Et annet viktig tiltak er publikumskontroll. Som flokkdyr vil mennesker følge store folkemengder, og samtidig vil de ønske å evakuere ut samme vei som de kom inn. Dette er fordi denne ruten er den som er kjent og det vil være unaturlig å lete etter en ny ukjent rute under kaotiske tilstander. Av den grunn vil det være gunstig å kontrollere hvor publikum skal evakuere. Dette kan gjøres ved å benytte flere innganger som innslipp, og å dele inn hallen i soner for å være sikker på at alle nødutganger blir benyttet. Når publikum har kommet ut er det nødvendig at brannvaktene har tydelige instrukser på hvor de skal gå. Mange vil være forvirret, og usikre på hva som skjer.

I kontrast til dette vil det oppstå usikkerhet rundt om det faktisk er godt nok å innføre disse tiltakene når brannalarmanlegget er utkoblet. Det er usikkert om brannvaktene vil detektere en brann like effektivt som et brannalarmanlegg vil. Dessuten er det tilnærmet umulig å faktisk forutse publikums reaksjon og planlegge hvordan de skal forflytte seg på forhånd. Usikkerhet er derfor en av de viktigere påvirkningene i denne prosessen.

Gina Eikemo

Et annet viktig poeng verdt å nevne, er mengden mennesker i hallen og hvordan personsikkerheten påvirkes av å samle et så stort antall personer innendørs, med et begrenset antall rømningsdører tilgjengelig. Jo flere folk som er involvert i en evakuering, desto større fare er det for at det oppstår kaos. Dette blir viktig å tenke på når rømningsdørene ikke har tilstrekkelig fri bredde i henhold til hva relevant lovverk krever. For liten rømningsbredde kan føre til at personer bruker lenger tid på å komme seg ut enn antatt. Dette kan være på grunn av opphopninger rundt dørene. Det er derfor viktig med en god plan for hvordan evakueringen ideelt sett skal gå for seg.

Alltid en risiko

Det vil alltid være en viss risiko i å arrangere en konsert med flere tusen deltagere. Det vil derfor være en viktig avgjørelse om de er villige til å bære denne risikoen. Det er mange ansvarlige involvert, og noen har til slutt ansvaret for at det gikk galt. Det kan være så lite som at noen av rømningsveiene var blokkert, og det ble umulig å komme seg ut raskt nok.

For å oppsummere har vi ikke mulighet til å avgjøre om det er trygt å arrangere konsert med 15 000 mennesker. Det er mye usikkerhet rundt flere problemstillinger, spesielt om tiltak som flere brannvakter vil kunne kompensere for utkoblingen av et brannalarmanlegg. Vi kan derimot si at ved å innføre tiltak som nevn ovenfor vil et arrangement som en konsert gjøres enda tryggere enn den allerede er i dag. Det er viktig å nevne at per dags dato er konserter gjennomført i Sørmarka Arena i henhold til dagens regelverk, og sikkerheten er i varetatt.

Ted Martinussen

Litt om studentene:

Gina Eikemo, 26 år fra Røldal, Ted Martinussen, 27 år fra Kvinesdal og Andreas Gjerde, 23 år fra Sotra, går alle på tredje året branningeniør studie på HVL Haugesund. De bl ekjent gjennom studiet, og dette er deler av deres Bachelor oppgave ved Høgskolen.

Bakgrunn for oppgaven:

Vi har siden våren skrevet Bacheloroppgave om bygg som blir brukt til noe det ikke er ment for. Mer spesifikt tar vi for oss et bygg som blir benyttet til konserter med større persontall enn det egentlig er dimensjonert for.

Hovedsakelig var hensikten at vi skulle rette oppgaven mot vår felles interesse for samfunnssikkerhet og kom dermed i kontakt med brannvesenet. Dessverre grunnet Covid-19 situasjonen ble det ikke aktuelt å skrive med brannvesenet da de ikke hadde resurser til å følge opp bacheloroppgaven. Heldigvis kom vi i kontakt med Sweco som bisto med å formulere en oppgave rettet mot våre interesser.

Denne artikkelen er et produkt av bachelor-rapporten og presenterer vårt arbeid denne våren. Vi har lært mye om hvordan det er å jobbe med brannsikkerhet, og ser frem til å tilegne oss mer kunnskap i arbeidslivet.

Powered by Labrador CMS