Hva vil ombruk av byggevarer bety for brannsikkerheten i byggverk?

Etter oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) sender DiBk forslag om endring av forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk ut på høring. Dette er ett av flere tiltak som er gjennomført for å gi byggenæringen økt forutsigbarhet og enklere regler for ombruk av byggevarer. Men kan bransjen stole på at blant annet ytelseskravene til brannsikkerheten blir ivaretatt?

Publisert

Nasjonale mål for avfall fra byggenæringen handler om at byggenæringen i større grad skal bevege seg mot en sirkulær økonomi. Avfall fra byggenæringen kan brukes om igjen og materialgjenvinnes fremfor at det legges på deponi eller går til energigjenvinning. Slik vil minst mulig materialer være svinn, og minst mulig nytt materiale gå inn i kretsløpet, noe som gir et mer lukket materialkretsløp. Bygg som skal rives blir da en verdifull ressurs og da vil også klimagassutslippene og andre miljøproblemer reduseres.

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) foreslår en endring i DOK § 9 som angir virkeområdet for DOK kapittel III Krav til byggevarer som ikke er CE-merket. Endringen vil innebære et unntak fra kravene til produktdokumentasjon for ombrukte byggevarer.

Regelverket om produktdokumentasjon av byggevarer ble ikke laget med tanke på ombruk, og dette medfører at det til tider er vanskelig å tolke.

Den foreslåtte endringen vil kunne bidra til å redusere de hindringene for ombruk, som følger av kravene til produktdokumentasjon. Det vil kunne gi økte insentiver til omsetning av ombrukte byggevarer og miljøkonsekvensene vil normalt bli positive.

Dagens krav

I plan- og bygningsloven (pbl) § 29-7 første ledd er det krav om at «ethvert produkt som skal inngå i et byggverk, skal ha forsvarlige egenskaper.» Kravet til dokumentasjon av byggevarer er altså et lovfestet krav. De harmoniserte standardene er som regel rettet mot fremstilling og produksjon av nye byggevarer.

For brukte byggevarer vil dette ofte stille seg annerledes. Den som selger eller gir bort byggevaren, har ikke nødvendigvis bedre forutsetninger enn kjøper for å oppgi produktdokumentasjon.

Dette skaper ofte problemer for de ombrukte produktene. Den som omsetter byggevaren skal ha oversikt over hvordan byggevaren er produsert, vurdert og behandlet, og skal utarbeide dokumentasjon. Den som skal bruke byggevaren, har ofte lite informasjon om selve produksjonsprosessen, og derfor bare ansvar for å etterspørre dokumentasjonen. For de aller fleste byggevaretyper vil standarden ikke ta høyde for ombruk av produktet. Når standarden ikke tar høyde for at ombrukte produkter har helt andre behov for vurdering og testing enn nye produkter, så kan det som hovedregel heller ikke stilles krav om å bruke den harmoniserte standarden eller andre tekniske spesifikasjoner for byggevarer som skal ombrukes.

Avgjørende for miljøet

Det har vært en diskusjon på europeisk nivå om ombruk av byggevarer etter byggevareforordningen. EU-kommisjonen har satt i gang en prosess for å vurdere nærmere hvordan byggevarer skal reguleres fremover. Ombruk er et av spørsmålene som diskuteres i denne forbindelse og er et område hvor Kommisjonen vil vurdere endringer i regelverket. Byggevareforordningen er også nevnt som et av områdene for noen av Kommisjonens viktige politiske prosjekter, hhv. Green Deal og Circular Economy Action Plan, står det i høringsforslaget.

− I en verden der presset på naturressursene øker sterkt, er det avgjørende for miljøet at ressursene brukes mer effektivt. Derfor forenkler vi regelverket for å legge til rette for mer ombruk av brukte byggevarer, sier Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister (H), i en pressemelding fra regjeringen.

Videre sier Astrup at byggenæringen forbruker enorme mengder ressurser, og produksjonen av nye byggevarer genererer store utslipp. Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi, og byggenæringen er viktig for å få til dette.

- Når vi nå sender forslag til endringer i forskriften på høring, er formålet enklere regler for produktdokumentasjon ved omsetning av brukte byggevarer, sier Astrup.

Høringsforslaget sier lite om ytelseskravene til brannsikkerhet blir ivaretatt i høringen.

En som engasjerer seg i høringsforslaget er Hugo Haug, som er styreleder i Brannfaglig Fellesorganisasjon. Han sier til Brennaktuelt at intensjonen om å bidra til økt ombruk og dermed positive bidrag til miljø og klima, er veldig bra, men han ønsker også svar på om en kan stole på at blant annet ytelseskravene til brannsikkerhet blir ivaretatt?

- Demontering, lagring og remontering er alle faktorer som påvirker sluttproduktet i det «nye» byggverket, og selv om det forutsettes at kravene i TEK skal følges og sikkerhetsnivået være tilfredsstillende, vil det være realiteten?, spør han.

Veileder for ombruk

I mai lanserte DiBk en digital veileder for ombruk, for å sikre at næringen og privatpersoner på en enkel måte kan få oversikt over hvilke krav som gjelder for brukte byggevarer. Regjeringen har også tatt initiativ til å etablere et samordningsråd for å legge til rette for maskinlesbar produktdata, noe som blant annet skal legge til rette for mer ombruk. Bedre digital produktinformasjon vil kunne bidra til økt ombruk. Regjeringen har også foreslått at det skal innføres klimagassregnskap for næringsbygg og større boligbygg, og at nybygg skal designes slik at de enkelt kan demonteres hvis byggene må rives. Det vil gjøre det lettere å ombruke byggevarer ved riving.

I tillegg til det fremlagte forslaget, ønsker DiBK innspill til et alternativt forslag til regulering av ombrukte byggevarer, og Hugo Haug oppfordrer interessenter om å komme med gode innspill før høringsfristen går ut 9.november i år.

Les hele høringsnotatet her:

https://dibk.no/globalassets/pdf/horingsnotat--ombruk-av-byggevarer.pdf

Kilde: Regjeringen, DiBk

Powered by Labrador CMS