Kan tekstiler beskytte mot brann?

Norske kirker og andre historiske bygninger er fulle av uerstattelige gjenstander. Dersom det bryter ut brann i en slik bygning er det vanlig at man forsøker å redde ut prioriterte gjenstander, om det er mulig. Men hva med store altertavler, tunge skulpturer og andre gjenstander som ikke kan bæres ut? Eller når man ikke kan prioritere å bære ut disse, men må slokke brann? Kan man redde uerstattelige verdier ved å dekke dem til med brannbeskyttende tekstiler? Et prosjekt ledet av Norsk institutt for kulturminneforskning har funnet svaret.

Publisert Sist oppdatert

– Vi har uerstattelige verdier i norske kirker og historiske bygg, dette er ikke noe som kan erstattes ved å lage en kopi. Det sier Nina Kjølsen Jernæs som jobber i Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og er leder for prosjektet Brannbeskyttende tekstiler. Hun forteller videre:

– Lokalt brannvesenet har jo mange objekter som de rykker ut til og som krever ekstra fokus. Det kan være vanskelig for brannvesenet å vite hva som er verdifullt når de kommer til en brann i et kirkebygg eller lignende. Det vil dessuten være mange gjenstander som er for store til å bæres ut. Da kan tildekking med tekstiler som tåler vann og varme være et alternativ, sier hun.

Døpefont i kleberstein fra middelalderen er et godt eksempel på uerstattelig kulturarv som vil være vanskelig å berge ut ved brann. Den er dessuten ømfintlige for sot og gasser, samt raske svingninger i temperatur som kan gjøre at klebersteinen sprekker. Her kan brannbeskyttende tekstil brukes for å minimere skader ved brann.
Døpefont i kleberstein fra middelalderen er et godt eksempel på uerstattelig kulturarv som vil være vanskelig å berge ut ved brann. Den er dessuten ømfintlige for sot og gasser, samt raske svingninger i temperatur som kan gjøre at klebersteinen sprekker. Her kan brannbeskyttende tekstil brukes for å minimere skader ved brann.

Gjorde en kunnskapskartlegging

I innledningen til prosjektet gjennomførte NIKU en kunnskapskartlegging om bruken av brannsikre tekstiler for verdiberging. De gikk bredt ut til ulike forvaltere av kulturhistoriske bygg, museer, kirker og lignende. Kartleggingen fant ut at svært få hadde erfaring med å bruke brannbeskyttende tekstil, men at mange ønsket mer kompetanse og informasjon om temaet.

Gjennom kunnskapskartleggingen fant man også en rekke produkter som var kommersielt tilgjengelig og testet for brannpåkjenning. Tekstilene brukes blant annet til brannbekledning og til å beskytte sårbare trær under skogbrann – men ingen var beregnet for restverdiredning. NIKU ønsket derfor å teste om brannbeskyttende tekstiler kunne brukes til å beskytte objekter som ikke kan berges ut av bygget. Til denne bruken må tekstilene ha både varmeisolerende og vannavstøtende egenskaper. Samtidig må de kunne håndteres lett, slik at man raskt kan dekke til store gjenstander.

Samarbeid mellom aktører

NIKU har i dette prosjekter samarbeid med Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter (KA), RISE Fire Research og tre brannvesen. Nina forteller at ved å involvere tre ulike brannvesen har prosjektet fått tilført et bredt kunnskapsgrunnlag.

– Vi valgte å involvere tre brannvesenet fordi håndtering av testene handler mye om erfaring og kunnskap knyttet til brannvesenet.

Branningeniør Geir Jensen, som har deltatt i prosjektets referansegruppe, utarbeidet en oversikt med krav til produktene. Denne ble sendt ut til alle produsenter på forhånd og de fikk selv velge de produktene de mente svarte best til oppgaven. Til slutt ble det valgt syv ulike brannbeskyttende tekstiler for testing. Alle disse produktene er kommersielt tilgjengelige, på rull eller som ferdig produkt.

Selve testforløpet

Testene ble gjennomført av tre ulike brannvesener etter instruksjoner utarbeidet av RISE Fire Research. For at tekstilene skal kunne beskytte kulturhistoriske gjenstander er det tre egenskaper som var viktig å teste: beskyttelse varme, beskyttelse mot vann og håndterbarheten – det vil si, hvor enkelt er det for innsatspersonell å håndtere tekstilet, spesielt ved tildekking av store gjenstander.

I den første testserien ble beskyttelse mot varme og beskyttelse mot vann testet. En europall, en stol og to pappesker ble plassert på et bord inni en container. Disse simulerte verdifulle gjenstander som dekkes med tekstil og utsettes for slokkevann fra brannslanger. Deretter ble det satt fyr på fire europaller inni containeren og til sist ble det på nytt brukt slokkevann. Mellom hver fase i testen ble tekstilet fjernet for å dokumentere eventuelle skader på gjenstandene. I den andre testserien ble håndterbarheten testet ved at en "altertavle" av europaller som skulle tildekkes.

I testserien var det en pall, en stol og to pappesker som utgjorde de "uerstattelige" gjenstandene.
I testserien var det en pall, en stol og to pappesker som utgjorde de "uerstattelige" gjenstandene.

Av de syv brannbeskyttende tekstilene som ble testet var det tre som kom godt ut og kan egne seg for bruk av brannvesenet til å dekke til verdifulle gjenstander i en akutt situasjon. I tillegg var det én mislykket test og fire som ikke gav god nok beskyttelse.

I den første testserien ble de ulike tekstilene utsatt for noe ujevn temperatur. Det ble målt mellom 224 og 270 grader på overflaten til tekstilene, men dette påvirket i liten grad konklusjonen.

– Vi ser klare tendenser til gode og mindre gode isolasjonsevner, selv om det var en liten variabel i temperaturen de ble utsatt for, sier Nina.

Skadet stol etter en av branntestene.
Skadet stol etter en av branntestene.

Gjennom testene ble det observert en rekke skader av varierende omfang. Alle produktene gir beskyttelse mot varme, men fem av syv tekstiler etterlot avtrykk på berøringspunkter på stolen. Slike skader kan imidlertid anses som en godtatt skadetype i lys av scenariets alvorlighetsgrad. Man så også at sot kan trenge inn under tekstilet ved for lite format, og at langt fra alle tekstilene tålte vannpåkjenningen.

I den andre testserien ble tekstilenes håndterbarhet testet. Tekstilene må nemlig ikke bare beskytte godt mot varme og vann. For at de skal kunne brukes til å beskytte gjenstander under en brann må det også være enkelt å håndtere de. Som en tilleggstest ble det laget en "altertavle" av europaller som var 2,65 m høy.

– Alle ble egentlig veldig overasket, fordi det tok oss ca. 15 sekunder fra tekstilet lå på bakken og til altertavlen var tilstrekkelig dekket, forteller Nina.

– Vi prøvde tre ulike tekstiler og gjentok hver test to ganger. Resultatet var omtrent det samme hver gang.

Her dekkes "altertavlen" laget av europaller med brannbeskyttende tekstil.
Her dekkes "altertavlen" laget av europaller med brannbeskyttende tekstil.

Konklusjonen

NIKU konkluderer etter testene med at det finnes produkter som svarer til behovene. Som et ledd i forebyggende tiltak for å minimere skader på kulturhistorisk interiør og inventar, ser man derfor nytten av å implementere brannbeskyttende tekstil som et ledd i sikring av prioriterte gjenstander. Ved innkjøp bør imidlertid lokalt brannvesen involveres. Det må komme tydelig frem i en verdibergingsplan hvor brannbeskyttende tekstil er å finne. Det anbefales å beskrive bruken av tekstilet i en verdibergingsplan, der det klart fremkommer hva som skal berges eller sikres.

Avslutningsvis forteller Nina:

– Dette prosjektet har lenge vært ønskelig å gjennomføre, og det ble en realitet gjennom et spleiselag fra KA, Knif Forsikring, Riksantikvaren og Riksantikvarieämbetet. Videre er det ønskelig å teste de beste tekstilene på et laboratorium for blant annet å vurdere materialstabilitet og mulige avgassinger ved langtidstildekking av kulturhistoriske gjenstander.

Powered by Labrador CMS