Branntomten etter den voldsomme brannen i det kommunale boligbygget på Lone i Bergen i august 2021.
Foto: RISE Fire Research/FRIC
FRIC har analysert brannen på Lone i Bergen
Natt til 7. august 2021 brant det i et kommunalt
boligbygg på Lone i Bergen. Det var en intens
brann med rask brannspredning. Beboerne i
blokken hadde ufordringer med rusmidler, noe
som er en risikofaktor ved brann. Likevel overlevde alle som var i bygget.
Gjennom et tverrfaglig samarbeid har FRIC analysert brannen på Lone i Bergen, med fokus på å forstå årsakene og den raske brannutviklingen, og hvorfor det ikke
var skadde eller omkomne. I tillegg er det vurdert
hva som kunne ha skjedd dersom enkelte forhold
hadde vært annerledes.
I rapporten som nå er publisert presenterer FRIC brannprosjekteringen,
materialvalg på balkonger, brannsikringstiltak og
forhold ved evakueringen. Det er identifisert
mange læringspunkter, og det er avdekket flere mangler ved brannprosjekteringen.
Kombinasjonen av materialbruk og geometri i balkongene har uten tvil vært avgjørende for at
brannen kunne utvikle seg så hurtig. I tillegg kan en stor mengde brennbart materiale på
balkongene antas å ha medvirket til den raske brannspredningen.
Årsaken til brannen er ubesvart
Ifølge brannvesenets evalueringsrapport, er det mye som tyder på at brannen startet utvendig
på en balkong i første etasje, og deretter spredte seg raskt og intenst via balkongene. I rapporten skriver FRIC at:
"Vi har ingen opplysninger om hva som var årsaken til brannen. Det er, så vidt vi kjenner til, ikke
funnet spor etter brennbar væske eller andre tegn på ildspåsettelse. Det var ikke lynnedslag
denne natten, det er ikke informasjon om lagring av materiale som kunne ha selvantent, og det
var ikke oss bekjent faste elektriske installasjoner på balkongene der elektrisk feil kunne ha
startet brannen."
Videre er det konkludert med at "Utvendig brannstart er et moment som generelt sett burde vært vurdert grundigere i forbindelse med balkonger, både under prosjekteringen og i bruksfasen. Dette kan gjelde både påsatte branner, og brannstart i forbindelse med for eksempel bruk av levende lys, røyking og grilling. Hvor stor brannenergi som kan knyttes til lagret materiale på balkongene er også et tema som bør være gjenstand for videre arbeid. Dette kan omfatte både møbler og utstyr til grill, for eksempel gassflasker."
Viktige læringspunkter:
1) Hvorfor utviklet brannen seg så raskt?
Materialvalg og geometri på balkongene på sør‐
vestsiden av bygget er hovedgrunnen til at
brannen utviklet seg så raskt. Utvendig
brannstart forhindret innvendig sprinkler‐ og
alarmanlegg i å gi tidlig alarm.
2) Hvorfor var det ingen skadde eller omkomne?
Det var et sterkt sosialt nettverk mellom be‐
boerne i bygningen, noe som gjorde dem robuste
i brannsituasjonen. Mange av beboerne var også
våkne da brannen ble oppdaget, og kunne da
redde seg selv og andre.
FRIC poengterer også i rapporten at dette byggverkets utførelse imidlertid ikke er unikt. Det finnes en rekke fleretasjes boligbygg med
trefasader og balkonger i tre. I lys av dette bør det gjøres en vurdering av om regelverket – og
da primært veiledningen til byggteknisk forskrift - bør endres for å forhindre liknende branner, skriver FRIC avslutningsvis.
Lenke til rapporten: https://fric.no/publikasjoner