Restene av boligblokken etter brannen 7. august i år, står som et bilde fra en skrekkfilm for andre beboere i boligblokker rundt om i landet.

Er det rusmisbrukerne som skal klandres?

At det er en høyere brannrisiko hos utsatte grupper som rusmisbrukere, er en kjent sak. Denne gangen kan det muligens være at en slik annerledes døgnrytme, bidro til den massive brannen i boligblokken i Bergen natt til lørdag 7. august. Det at enkelte var våkne, gjorde at beboere fikk vekket de som sov og dermed kom seg ut i tide. Heldigvis gikk ingen liv tapt, men hadde en slik brann skjedd eksempelvis på et eldrehjem - ville det høyst sannsynlig gått fryktelig mye verre.

Publisert Sist oppdatert

Nok en gang får vi en brann som vekker berettiget oppsikt. Brannen i Hardangervegen i Arna i Bergen kommune ble meldt fra innringer kl. 02.17 natt til lørdag 7. august 2021. Minuttet senere kom det inn melding fra brannvarslingsanlegget og kl. 02.28 var brannvesenet fremme. De ble møtt av en vegg av flammer – altså en hel fasade i fyll fyr, og flammene stod høyt over taket. Ut fra vitneutsagn til pressen kan det virke som brannen startet før kl. 02.17, og at det var beboerne sin innsats som er årsaken til at alle kom seg ut før brannen brøt inn i samtlige leiligheter, som igjen aktiverte brannalarm og sprinkler.

Det første som slår meg og andre i denne saken, er likheten med andre branner som har involvert Royal-kledning. Brannen i Åndalsnes 1. oktober 2020 er ett av flere eksempler. Der var også fasaden overtent lenge før brannvesenet ankom stedet. Det var benyttet behandlet trekledning i bygningskonstruksjonen, og brannalarmanlegget hadde ingen funksjon i deteksjon, varsling og redning. Det var benyttet en type kledning som heter Kebony.

Hva er Kebony?

I henhold til hjemmesiden til Kebony, er treproduktene deres impregnert med furfurylalkohol, som er en naturlig væske som er et biprodukt av sukker- og maisproduksjon. Gjennom oppvarming til rundt 100° polymeriseres furfurylalkoholen, noe som betyr at molekylene i væsken danner nye og sterkere forbindelser seg imellom. Altså polymer.

En polymer som faststoff har andre brannegenskaper enn furfurylalkohol i væskeform. Alkoholen trenger seg lett inn i celleveggene grunnet lav molekylvekt, som er en del av fremstillingsprosessen. Etter en slik inntrenging omdannes vesken til et polymer.

Det kan også være interessant å vite at slik alkohol blant annet brukes som tennkilde i rakettbrensel. «Når alkoholen kommer i kontakt med oksydasjonsmidlene, vanligvis en type salpetersyre, tenner den. Alkoholbrennstoffet er hypergolisk. Denne typen drivstoff har ikke bruk for en flamme eller tenning. Når oksydasjonsmiddelet og drivstoffet kommer i kontakt med hverandre, tennes drivstoffet spontant.» (Netinbag, 2021) Hypergolisk drivstoff er en type drivstoff som selvantenner når brensel og oksidasjonsmiddel blir blandet.

Når man så leser deklarasjonene til behandlingsproduktene til både Royal og Kebony, blir man slått av likhetene i egenskapene. Begge har f.eks. flammepunkt på 60°C (flammepunktet er den laveste temperaturen en brennbar væske kan ha under normale forhold for å gi damp i en antennelig konsentrasjon).

Branntester på vei

For en branningeniør vekker slike type opplysninger interesse. Ved å lese ytelseserklæringer for kledningen, finner man ut at det er oppgitt at kledningen er D-s2,d0 etter NS 14915. I Kebony sitt notat av august 2021, «Kebony AS: Brannklassifisering av kledning» oppgis det at brannklassifiseringen er oppgitt som egendeklarasjon i henhold til tabell 1 i 14915:2013+A2:2020. Det var akkurat det samme Royal-produsentene gjorde til å begynne med og som resulterte i at det måtte utføres branntester. Da de forelå var det klart at de ikke overholdt brannkravene. Klassifisering av behandlet kledning skal skje på bakgrunn av branntester. Dette har blant annet blitt informert gjennom Guidance Base Item nr. 0272 datert 28. april 2020 fra Advisory Group of Notified Bodies i Byggevareforordningen.

Kebony har svart at branntester er bestilt og vil snart være gjort.

Det er riktignok en forskjell, og det er at Royal-kledning i utgangspunktet var «brannimpregnert» vanligvis med kobbersalter, før de ble kokt i olje med brannhemmende fosfater. En slik «brannimpregnering» er det ikke i Kebony-kledning. Sett fra utsiden taler ikke dette til fordel for egenskapene til denne type kledning sammenlignet med Royal, men brannkjemi kan være komplisert, så det kan være at det er det. Testene vil sannsynlig vise dette.

Seksjonering/branncelle

Når man studerer bildene fra før og etter brannen, så må man spørre seg hvilke skiller det var mellom etasjene og mellom leilighetene. Når hele verandadelen forsvinner i et flammehav, så kan man undre seg over hvordan denne delen var prosjektert og utført.

Brannalarm

Igjen har brannalarmanlegget liten eller ingen påvirkning på deteksjon, varsling og evakuering av bygget. Hvilken tillit skal man sette til brannalarmanlegg? Siden det ikke foreligger noen brannetterforskning som ser på de bakenforliggende årsaker i slik saker, inkludert Åndalsnes-brannen, så er det heller ikke mulig å få noe læring i etterkant av brannene.

Sprinkler

Bilder publisert på nett av de utbrente leilighetene, tyder sterkt på at verandaene ikke var beskyttet med sprinkler. Hvis dette stemmer, må man spørre seg hvorfor de ikke beskyttet som det er krav om, og ville det i det hele tatt hatt noen betydning med denne typen kledning? Har brannkravene til veranda blitt dimensjonert ned på grunn av at blokken innvending var beskyttet med sprinkler?

Kontroll, vedlikehold og ansvar

Hvis det er slik at bygget hadde store brannteknisk feil, burde ikke dette da ha blitt avdekket gjennom årlig kontroll på f.eks. sprinkler? Det har ikke vært mulig å få tak i tidligere rapporter, og sprinkleranlegget ligger ikke inne i det sentrale FG-registeret, FG-kontroll. Kommunen stiller heller ingen krav til kompetanse i form av utdanning og erfaring til sine kontrollører. Hvordan er det tenkt at feil og mangler skal bli avdekket da?

En av grunnene til at undertegnede måtte trekke ut Brannfaglig Fellesorganisasjon fra referansegruppen i Royal-saken, var at løsningen for blokker med Royal-kledning var brannalarm, sprinkler og kort innsatstid for brannvesenet. Jeg mener at bransjen en gang for alle, bør legge vekk slike udokumenterte løsninger og heller bruke vitenskapelig prinsipper og metoder.

Når det eksisterer så lite informasjon om slike branner, inkludert mulige svakheter med uavhengig kontroll også i årene etterpå, så får vi bare håpe at det for en gangs skyld legges opp til en bred undersøkelse. Initiativet til denne må komme fra kommunes side. De sitter med en stor eiendomsmasse og mange leietakere/beboere. Da er det mulig at denne brannen vil skille seg ut fra Åndalsnes-brannen. Det er på tide at vi tar steget over i en kunnskaps- og erfaringsbasert læring når det kommer til brann, og da legger jeg mitt håp til at Bergen kommunen tar ansvaret for dette.

Powered by Labrador CMS