Til sammen tre bygg ble rammet av brannen i trehusbebyggelsen i Kragerø 25. februar. Ett av husene ble revet for å få kontroll på brannen. Foto: Hanna Johre/NTBHanna Johre
Nok en brann i tett verneverdig trehusbebyggelse - denne gang i Kragerø sentrum
"Brannsikkerheten er svært varierende i den tette, verneverdige trehusbebyggelsen i Norge. Bør ikke de sentrale myndighetene ta et større økonomisk ansvar og oppfølgingsansvar for å sikre vår kulturarv?"
Få dager etter den ødeleggende brannen i det verneverdige restauranthuset "Festningen" på Akershus Festning, ser vi at ytterligere tre bygninger gå tapt i Kragerø.
"Brannsikkerheten er svært
varierende i den tette, verneverdige trehusbebyggelsen i Norge. I verste fall kan en ødeleggende bybrann
utvikle seg, og da kan liv, helse og uerstattelige kulturminner gå tapt."
Hugo Haug er styreleder i BFO og Seniorrådgiver innen brannteknikk.Foto: BFO
Dette uttalte riksantikvar Hanna Geiran i
januar 2022 i forbindelse med en ny veileder om brannsikring av de over 200
registrerte trehusmiljøene i landet. Hun
trekker frem de tre bygningene som gikk tapt i Risør februar 2021, og de 40 som
gikk tapt i Lærdal januar 2014, som eksempler.
Og hun fortsetter; "Det
holder ikke at én tar ansvar, alle må gjøre en innsats for å holde
trehusmiljøene så brannsikre som mulig. Derfor er vi opptatt av å
informere eiere og kommuner om hvordan arbeidet med brannsikring av disse
trehusmiljøene kan gjøres, og vi har fått laget en ny veileder som viser
hvordan alle som er involvert i trehusmiljøene kan jobbe sammen med
brannsikring."
Hvem har ansvaret?
Både for utarbeidelse og gjennomføring av en brannsikringsplan
er finansiering en utfordring fordi ansvaret for den helhetlige brannsikringen
ikke er entydig plassert. Det er ikke uten videre klart hvem som skal betale
for felles brannsikringstiltak i et område.
For den enkelte bygningseier, enten privat eller offentlig (les;
kommunal), gjelder Forebyggendeforskriften. Der legger man lista for et totalt brannsikkerhetsnivå på linje med
kravene i Byggeforskriftene av 1985, enten det gjøres ved tekniske eller
organisatoriske tiltak, eller en kombinasjon av disse. Ofte er sluttresultatet svært avhengig av hva
naboen gjør, eller lar være å gjøre.
I Stortingsmelding nr.35 om brannsikkerhet (2008-09) vises det til
kartleggingen av ca. 180 verneverdige, tette trehusbebyggelser (utført av Direktoratet
for samfunnssikkerhet og beredskap/Riksantikvaren i 2005), der kun en håndfull
kommuner hadde utarbeidet planer for brannsikring av sine områder, og bare i et par av områdene kunne sikringstiltakene
anses tilfredsstillende.
Kan man si at man har lyktes med gode veiledere og intensjoner?
Hugo Haug
Den gangen var det også utarbeidet en veileder for
brannsikring av tett trehusbebyggelse, og regionale samlinger der kommuner og
kulturminnemyndigheter rettet oppmerksomheten rundt dette arbeidet.
Har man lyktes?
Kan man si at man har lyktes med gode veiledere og intensjoner?
Brannregelverket er i liten grad tilpasset de utfordringene som
ligger i å eie og forvalte verneverdige enkeltbygninger, og det å ivareta
brannsikkerheten i et større verneverdig område. Private eiere er lite kjent med mulighetene
for å søke og komme gjennom nåløyet for støtte fra de små økonomiske midler
Riksantikvaren sitter på, og kommunene er i praksis avskåret fra de samme
midler.
I Statsbudsjettet for 2023 er det avsatt 59 mill.kr. til "Tilskot
til bygningar og anlegg frå mellomalderen og brannsikring" (Riksantikvaren, post
73). Midlene skal benyttes til
bevaring, istandsetting og konservering av stavkirker, kirkekunst, bygg, anlegg
og ruiner fra middelalderen, samt bidra til brannsikring av bestemte
trehusmiljøer.
Ved tilskudd til brannsikring er det utarbeidelse av planer (!)
som skal prioriteres, og det skal som hovedregel stilles krav til egenandel før
tilskudd innvilges. Tilskuddsmottaker skal kontrolleres mot innsendte rapporter
og regnskap. For regnskapsåret 2021
bevilget Riksantikvaren 8 mill.kr. til brannsikring av tette trehusområder, og
19 mill.kr. til brannsikring av stavkirker (tiltak for tekniske rom og slokkeanlegg
ved to stavkirker). Om bevilgningene
gjaldt planer eller fysiske tiltak er ikke spesifisert nærmere.
Sloss om smulene
Med slike rigide søknadsregler og smuler det skal sloss om, betyr
dette i praksis at brannsikringen tilligger den enkelte bygningseier og
kommune. Og der budsjettmidler ikke
øremerkes brannsikkerhetstiltak, er det nok av andre gode formål og pålagte
oppgaver å bruke pengene på.
Bør ikke de sentrale myndighetene ta et større
økonomisk ansvar og oppfølgingsansvar for å sikre vår kulturarv, selv om planer
og tiltak må være lokalt utarbeidet og forankret?
Planer og tiltak må ikke bare rette seg mot bygg og områder av
uerstattelig nasjonal verdi, men også mot de som har kulturhistorisk betydning
for nærmiljøet, men finansieringen må uansett på plass.