BFO-dagene: Brann kan forebygges – men krever kunnskap, samarbeid og politisk vilje

Ari Soilammi, som nylig tiltrådte som administrerende direktør i Norsk Brannvernforening, åpnet dag to av konferansen med et engasjert og faktabasert foredrag om brannsikkerhetens tilstand i Norge. Han tok for seg både foreningens rolle, dagens utfordringer – og behovet for en ny nasjonal satsing på forebygging.

Soilammi minnet om at Norsk Brannvernforening er en ideell stiftelse uten eiere eller medlemmer, og dermed står fritt i sin faglige rolle.

– Vi jobber for ett formål: bedre brannsikkerhet i Norge. Vi har over hundre års historie som kunnskapsformidler og faglig fyrtårn innen forebygging, sa han.

Foreningen driver både holdningsskapende arbeid, forskning, sertifisering og rådgivning, og fungerer som en samlende aktør i et felt med mange interessenter – fra myndigheter og forsikring til kommuner og næringsliv.

– Brann tar fortsatt for mange liv. Den ødelegger hus, minner og trygghet. Hvert år mister rundt 35 mennesker livet i brann, og over 12 000 personer trenger medisinsk behandling for brannskader. Kostnadene er enorme – over seks milliarder kroner i årlige materielle tap, sa Soilammi.

Han understreket at brann kan forhindres gjennom kunnskap, gode vaner og enkelt utstyr – og at dette er foreningens kjerneoppgave.

Brannvernforeningen er kjent for kampanjer som Røykvarslerdagen, Brannvernuka og Trygg bruk av fyrverkeri, samt prosjektet “Skjult ild” som fokuserer på brannskader blant barn og unge.

– Vi skal redde liv før flammene oppstår. Det handler om hverdagsvaner og små grep som redder liv, sa Soilammi.

Foreningen samarbeider tett med DSB, Gjensidigestiftelsen, politi, brannvesen og forskningsmiljøer.

– Forebygging er et felles ansvar. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe, understreket han.

Brannvernforeningen står også bak en rekke sertifiseringsordninger som sikrer kompetanse hos fagpersoner:

Varme arbeider-sertifikatet, på vegne av Finans Norge

Pyroteknikkurs og -sertifisering, i samarbeid med DSB

Sikkerhetsrådgivere for transport av farlig gods

Disse ordningene omfatter titusenvis av personer og utgjør en viktig del av brannforebyggende arbeid i arbeidslivet.

Et viktig poeng i foredraget var den mangelfulle brannstatistikken i Norge.

– Vi har faktisk registrert rundt 30 000 branner i DSB-systemet, men vet ikke årsaken til 75 prosent av dem. Politiet rapporterer mangelfullt, og brannvesenet gjør det samme. Det betyr at vi i realiteten ikke vet hvorfor det brenner i halvparten av tilfellene, sa Soilammi.

Dette gjør det vanskelig å drive kunnskapsbasert forebygging. Han etterlyste bedre datadeling og rapporteringssystemer, samt større politisk vilje til å prioritere forebygging fremfor kun beredskap.

– I årets statsbudsjett kom det 5–8 milliarder kroner ekstra til samfunnssikkerhet og beredskap. Det er bra. Men ingenting var øremerket forebygging, påpekte Soilammi.

Han etterlyste et tydeligere politisk fokus på å hindre at branner skjer, ikke bare håndtere dem.

Brannvernforeningen prioriterer nå fire områder:

Barn og unge – tidlig holdningsskapende arbeid

Sårbare grupper – eldre og personer med funksjonsnedsettelser

Batteriteknologi og lading – økende brannrisiko i hjem og bygg

Brannskadeforebygging – særlig for barn og unge

– Ingen barn skal bære merker for livet etter en brann som kunne vært unngått. Det er vår målsetting, sa Soilammi.

Et av de nye initiativene Brannvernforeningen vil starte, er en nasjonal rapport om brannsikkerhetens tilstand i Norge – inspirert av Rådgivende Ingeniørforenings rapport “Norges tilstand”.

– Vi ønsker å samle fakta og dokumentasjon om både teknisk og organisatorisk brannvern. Ingen har oversikten i dag. Det vil vi gjøre noe med, sa han.

Publikasjonen planlegges lansert i 2026 og skal utvikles i samarbeid med flere fagmiljøer.

Soilammi viste til at vedlikeholdsetterslepet i kommunale bygg er anslått til 168 milliarder kroner – og at mange kommuner mangler full oversikt over egne eiendommer.

– Dårlig teknisk tilstand øker risikoen for brann, spesielt i helsebygg og skoler, sa han.

Selv om antallet omkomne i brann har gått ned over flere tiår, advarte han om en mulig negativ trend:

– Vi har hatt 35 dødsfall allerede i år (37 per publiseringstidspunkt, redaksjonens kommentar), og det er før desember. Hvis det fortsetter slik, kan vi få en klar økning for første gang på mange år. Har vi nådd bunnen? spurte han retorisk.

– Brannsikkerheten i Norge er blitt bedre, men vi har fortsatt store utfordringer. Politisk fokus må skifte fra beredskap til forebygging. Vi må bruke fakta, ikke antakelser, i arbeidet vårt. Og vi må samarbeide bredere – på tvers av myndigheter, næringsliv og befolkning, avsluttet Soilammi.

Oppsummeringen av foredraget er generert av AI, med forbehold om feil.