Innledning
Johanne Kværner Hestetun presenterte hovedfunnene fra sin masteroppgave fra 2023: «Brannsikkerhet i eksisterende bygg – bevaring og bærekraft». Oppgaven tar for seg utfordringene med å oppgradere og bevare eldre bygg innen rammene av et regelverk som ofte tolkes ulikt.
Bærekraft og behovet for å bevare bygg
Norge har forpliktet seg til bærekraftsmålene, og 80 prosent av alle bygg som skal brukes i fremtiden er allerede bygd. Hestetun understreket at et av de mest effektive tiltakene for å redusere utslipp er å bevare og bruke eksisterende bygg lenger – fremfor å rive og bygge nytt.
Regelverkslandskapet
Brannsikkerhet i nye bygg reguleres av plan- og bygningsloven, byggesaksforskriften og TEK17. I eksisterende bygg gjelder et annet sett med regler, blant annet brann- og eksplosjonsvernloven og forskrift om brannforebygging, hvor §8 stiller krav til oppgradering av bygg oppført før 1985.
Når tiltak skal gjennomføres i eldre bygg, må man tilfredsstille dagens sikkerhetsnivå – noe som ofte er vanskelig for eldre bygningsmasse. Derfor er unntaksbestemmelsen i §31‑4 særlig viktig, da den åpner for at kommunen kan gi helt eller delvis unntak fra tekniske krav.
Store ulikheter i tolkning
Et hovedfunn i oppgaven er at det er store ulikheter i hvordan fagmiljøer, kommuner og rådgivere tolker regelverket. Særlig er det store forskjeller i forståelsen av begrepene «forsvarlig brannsikkerhetsnivå», «relevante krav» og «hovedombygging».
Spørreundersøkelsen – hovedfunn
I undersøkelsen deltok 250 personer fra rådgivning, brannvesen, eiendomsforvaltning og byggesaksbehandling. Blant funnene:
• Høy kjennskap til PBL og TEK17, men lavere til forebyggende forskrift.
• Ulik forståelse av hvilke tekniske krav som gjelder ved tiltak i eldre bygg.
• Stor usikkerhet om hva som utgjør et forsvarlig brannsikkerhetsnivå.
• Ulik og til dels restriktiv praksis for å gi unntak fra tekniske krav (§31‑4).
• Behov for tydeligere veiledning og mer enhetlig praksis.
Konsekvenser for bærekraft og ressursbruk
Når unntak ikke gis, havner kommuner og eiendomsaktører ofte i en av tre situasjoner: ikke oppgradere, rive og bygge nytt, eller gjennomføre svært kostbare tiltak. Dette er problematisk for både bærekraft, økonomi og brannsikkerhet.
Behov for harmonisering
Oppgaven konkluderer med at bransjen trenger:
• En klar definisjon av hva som er et forsvarlig brannsikkerhetsnivå.
• En mer forutsigbar og enhetlig praksis mellom kommuner.
• Tydelige veiledere for unntak, slik man har for hovedombygging.
• Et system som gjør det mulig å bevare fremfor å rive.
Avslutning
Hestetun understreket at Norge ikke når sine bærekraftsmål dersom regelverket praktiseres slik at det i praksis blir vanskelig eller umulig å bevare eksisterende bygg. Et mer forutsigbart system vil gagne både sikkerhet, miljø og økonomi.
