BFO-dagene: Forsikring som verktøy for bedre brannsikkerhet

Etter et langt seminar med mange faglige innlegg avsluttet Gjensidige Forsikring dagen med et engasjerende foredrag om hvordan forsikringsbransjen kan bidra til økt brannsikkerhet – både gjennom økonomiske insentiver og gjennom grundig skadeetterforskning.

– Vi ser på forsikring som et aktivt virkemiddel for å påvirke brannsikkerheten i positiv retning, sa Oskar Westerberg, som åpnet presentasjonen.

Gjensidige bruker premiesetting som et styringsverktøy for å fremme sikkerhetsmessige tiltak.

– Vi kan gi økonomiske insentiver for å redusere risiko, og vi kan også øke premien der mangler i sikkerheten oppdages, forklarte Westerberg.

Prisingen av et bygg baseres på en rekke faktorer: virksomhetstype, bruk, størrelse, byggematerialer, tekniske løsninger, sikkerhetsinstallasjoner og skadestatistikk.

– Vi benytter et slags “trafikklyssystem” i vurderingen: grønt lys betyr at bygget kan forsikres uten videre, gult krever manuell behandling, og rødt betyr at vi ikke tilbyr forsikring, sa Westerberg.

Forsikringsselskapet tilbyr også sikkerhetsrabatter for dokumenterte tiltak som sprinkleranlegg, e-kontroll og automatiske brannvarslingssystemer.

– Det er ikke nok å ha installert utstyret – det må driftes og vedlikeholdes, og ved sprinkleranlegg kreves en godkjent sprinklerrapport for at rabatten skal gjelde, påpekte han.

Målet er å redusere omfanget av følgeskader.

– Der teknisk forskrift (TEK) primært fokuserer på personsikkerhet, er vårt fokus å redusere materielle tap og driftsstans. Vi blir på en måte “den andre vektskålen”, sa Westerberg.

Et sentralt tema var erfaringene med KLT-byggeri (krysslaminert tre).

– Selv om slike bygg tilfredsstiller TEK-kravene, har vi sett store utfordringer ved skadevurdering. En liten brann kan gi store følgeskader fordi bygningsdelene leveres som ferdige elementer. Det blir omfattende utskifting og risiko for sekundærskader som råte og mugg, forklarte Westerberg.

Han viste til at svenske forsikringsselskaper som Länsförsäkringar stiller langt strengere krav enn norske selskaper, og krever at alle materialer i utemiljø skal være ubrennbare.

Gjensidige mener at minimumskravene i TEK ikke alltid er tilstrekkelige for å oppnå god brannsikkerhet.

– Vi ser ofte at fraviksvurderinger tøyer grensene for langt. Et eksempel er bygg der brannseksjoneringsvegger ikke føres over tak med henvisning til at ingen andre vegger gjør det samme. Dette er ikke tilfredsstillende etter vår vurdering, sa Westerberg.

Han pekte også på utfordringer i avfallsanlegg.

– Mange står uforsikret i dag fordi de ikke oppfyller sikkerhetskravene. Og uten forsikring får man heller ikke finansiering til nødvendige tiltak. Det henger tett sammen, sa han.

Westerberg viste til flere tilfeller der brannseksjoner er for store i forhold til regelverket.

– Eier og leietaker signerer på at de har vurdert risikoen, men når de søker forsikring fire uker før bygget er ferdig, prøver de å overføre den risikoen til oss, sa han.

Han oppfordret rådgivere og prosjekterende til å tenke lengre tidshorisont:

– Et bygg lever i mange tiår. Risikoen må vurderes for hele byggets levetid – ikke bare for ferdigstillelsen.

tter Westerbergs gjennomgang tok Rune S. Nilsen over scenen for å snakke om skadeutredning og forsikringsselskapets arbeid etter brann.

– Min rolle er å finne brannårsaken. Det er det eneste som teller, sa Nilsen.

– Når vi vet årsaken, kan vi sikre korrekt oppgjør og samtidig bidra til bedre forebygging i fremtiden.

Nilsen fortalte at Gjensidige vurderer alle brannsaker med tanke på årsakssammenheng – om det er en direkte kobling mellom feil, forsømmelser eller tekniske forhold og skadeomfanget.

– Manglende varsling, dårlig dokumentasjon og feil bruk av elektrisk utstyr kan føre til avkorting eller avslag, sa han.

Et tema som stadig oftere dukker opp i Gjensidiges saker, er branner i solcelleanlegg.

– Solceller er kommet for å bli, men vi ser mange feil og mangler. Det gjelder både produktfeil, feil montering og dårlig koordinering mellom entreprenører, sa Nilsen.

Han viste bilder fra reelle brannsteder og forklarte hvordan feil koblinger og uegnede DC-kontakter kan føre til brann.

– Vi ser også manglende etterlevelse av NEK-normen, for eksempel ved bruk av kontakter fra ulike produsenter. Det er direkte forbudt, sa han.

Han advarte mot konsekvensene når slike bygg brenner:

– Ved store solcellebranner kan sot og partikler forurense nærliggende jordbruksarealer. Da risikerer man at mattilsynet må kassere store områder med dyrket mark. Dette kan få enorme økonomiske følger, sa Nilsen.

Et annet viktig poeng var behovet for bedre informasjon og deling mellom forsikringsselskaper, politi og brannvesen.

– Tidligere var politiet alltid først på brannstedet. I dag er det motsatt – vi kommer før dem. Det betyr at mye verdifull erfaring ikke registreres i den offisielle statistikken, sa Nilsen.

Han påpekte at bare en tredjedel av dødsbrannene i Norge blir oppklart, og at mye data fra forsikringsbransjen ikke inngår i myndighetenes statistikk.

– Vi sitter på verdifull kunnskap som kunne gjort den nasjonale brannforebyggingen bedre. Her må vi samarbeide tettere, avsluttet han.

Det er benyttet AI til sammendraget av foredraget.