BFO-dagene: Fra regelverk til virkelighet: Slik sikrer vi næringsbygg med riktig slokkeutstyr og skilting

Fredrik Otterstad fra NOHA Norway AS åpnet foredraget med å tydeliggjøre et sentralt poeng:

Brannsikkerhet handler ikke bare om produkter og kontroll – det handler om helhet.

Regelverk, standarder, skilting, praktisk bruk, plassering og vedlikehold må sees i sammenheng. Når teori møter virkelighet, er det ofte der bransjen feiler.

Otterstad har ni år bak seg i NOHA, i roller som selger, brannsikkerhetsrådgiver, avdelingsleder og nå salgsleder. Før det jobbet han i Oslo Brann- og redningsetat og er utdannet brannforebygger/skorsteinsfeier. Erfaringen fra fag, drift og praksis preget hele foredraget.

Otterstad startet med en av bransjens største utfordringer:

Selv om NS 3910 beskriver hvordan brannslokkere og slanger skal kontrolleres, er dette bare en liten del av bildet.

– «Du kan være fem dager på kurs og lære å kontrollere en brannslukker på en benk – men det betyr ikke at du forstår hvordan utstyret faktisk skal fungere i et bygg,» sa han.

Problemet er at kontrollører kan gjøre alt korrekt etter standarden, men feile totalt i forhold til teknisk forskrift (TEK) – som stiller flere krav, særlig til:

• plassering
• tilgjengelighet
• merking
• brukervennlighet
• helhetlig vurdering av slokkeevne

Det er ikke nok å godkjenne slokkeren – den må fungere når den trengs.

I nybygg prosjekteres slokkeutstyr inn etter rekkevidde.

I eksisterende bygg må plasseringen vurderes løpende.

Eksempel Otterstad viste:

• Brannslangen var korrekt prosjektert
• Skiltet var satt opp
• Utstyret var kontrollert og godkjent

Men:

Hele enheten var skjult bak en nylakkert vegg. Skiltet pekte feil vei.

I en stresset situasjon ville ingen funnet slangen.

– «Regelverket fungerer bare hvis det fungerer i virkeligheten,» understreket han.

Siden 2012 gjelder europeisk standard for sikkerhetsskilt.

Ord som «Nødutgang» og «Brannslukker» skal ikke brukes alene:

• Norge er et flerkulturelt samfunn
• Symboler skal være universelt forstått
• Skiltenes størrelse må tilpasses avstand og romvolum

En tommelfingerregel:

• For hver 10 meter avstand økes skiltstørrelsen med 10 cm.

Henvisningsskilt (piler + symboler) bør brukes i store lokaler.

NOHA og andre aktører jobber aktivt i standardiseringsarbeid.

Men europeiske standarder er trege å endre – derfor har bransjen utarbeidet egne anbefalinger, blant annet:

• Fargekode innerst på brannslanger for å bevise at hele slangen er trukket ut ved kontroll.
• Maks levetid på 30 år for innvendige brannslanger, uavhengig av tilstand.
• Bytte av slanger over 25 år fremfor trykktesting.

Dette er ikke formelle krav – men bransjen gjør det fordi det fungerer.

Otterstad viste flere eksempler fra eldre bygg:

• morkne slanger
• ødelagte skap
• defekte nav
• manglende tettninger
• «arvet» utstyr fra 70- og 80-tallet

Når utstyret er defekt, krever standarden:

• Umiddelbar ut-av-drift-merking
• Informasjon til eier/bruker
• Plan for utbedring
• Midlertidig slokkeutstyr ved større prosjekter

NOHA har utviklet egne rehabiliteringssystemer for å kunne ombruke skap, nisjer og montering – men med helt nye slanger og funksjonelle komponenter.

Brannsikkerhet og bærekraft henger tett sammen:

• Jo færre branner, desto mindre miljøskade
• Mindre brannvann
• Mindre destruksjon
• Mindre utslipp

NOHA har i over 20 år praktisert ombruk av slokkeutstyr.

Nå etterspør også kommuner og offentlige aktører ombrukte slukkere, noe Otterstad beskrev som positivt – men kapasiteten er begrenset av hvor mange brukbare apparater som kommer inn.

PFAS-forbudet som nå innføres i Europa, er en av de største endringene i brannverdenen.

• C8-skum ble forbudt for flere år siden
• Nå forsvinner også dagens C6-skum i alle håndslokkere
• Forbud trer i kraft 23. oktober 2026
• Eksisterende skumslukkere kan beholdes til 2030, men ikke erstattes

NOHA sluttet selv å selge PFAS-holdig skum i 2022, ett av de første selskapene i bransjen.

Prisen på deponering av PFAS-skum kommer til å skyte i været, advarer Otterstad.

NOHA har testet og utviklet:

• Vannslukkere med salt-/additivløsning
• Fluorfrie skumslokkere
• Water Mist-løsninger

Disse gir:

• høy slukkeeffekt på A-branner
• betydelig redusert miljøpåvirkning
• gode alternativer der skumbrannslokkere tidligere var standard

Som produsent utvikler NOHA også systemer for spesialbehov.

Otterstad viste to eksempler:

1. KitchenFlex – slokkesystem for storkjøkken

• utløses automatisk ved overoppheting
• ABF-klassifisert skum
• hindrer oppblussing
• beskytter ventilasjonshette

2. Truck-slokkesystem (MicroFlex)

Utviklet etter den store ASKO-brannen i 2017, i samarbeid med forsikringsselskap og truckleverandører.

Systemet beskytter mot brann i truckmotorrom – en kjent risikokilde i logistikkbygg.

Er vannslukker testet på litiumbatterier?

– Nei, ikke av NOHA. Men vann i store mengder kan ha effekt i starten av et termisk runaway-forløp.

Finnes det slokkesystemer for solceller på tak?

– Ikke standardiserte løsninger, men flere typer sprinkler- og spesialsystemer kan tilpasses.

Hva gjør privatpersoner med PFAS-skumslukkere?

– De kan leveres gratis på miljøstasjon.

Fungerer litium-håndslokkere?

– Kan være aktuell for små enheter (mobil, laptop), men gir falsk trygghet for elbil og større batterier.

Fredrik Otterstad avsluttet med følgende hovedbudskap:

• Slokkeutstyr må ses i sammenheng med TEK, ikke bare NS 3910
• Skilting og synlighet er like viktig som selve slokkeren
• Bransjeanbefalinger er ofte bedre enn standardene
• PFAS-forbudet vil endre markedet dramatisk
• Alternativer finnes – og må tas i bruk
• Rehabilitering og ombruk er både bærekraftig og lønnsomt
• Og viktigst:

–Effektiv brannsikkerhet skjer bare når teori faktisk fungerer i praksis.

Oppsummeringen av foredraget er generert av AI, med forbehold om feil.