BFO-dagene: Kontroll av utførelse – nøkkelen til bedre brannsikkerhet i både nye og eksisterende bygg

Leif Madsen Bærheim tok for seg den praktiske og ofte krevende virkeligheten med kontroll av utførelse – både i nybygg og i eksisterende bygninger. Han innledet med å understreke hvor avgjørende god kontroll er for å redusere risiko og heve kvaliteten i byggeprosjekter.

– Etter en god lunsj og mye kaker får vi håpe ingen sovner, for nå skal jeg snakke om den herlige verdenen av kontroll av utførelse, sa han med et smil.

Bærheim beskrev hvordan kontroll og tilstandsvurderinger kan oppstå i mange sammenhenger:

– Det kan være som del av en byggesak, etter et branntilsyn, i forbindelse med eierskifte eller etter en skade. Ofte mangler bygg full dokumentasjon, og da må vi i praksis starte med å etablere et brannkonsept før selve kontrollen kan gjennomføres, forklarte han.

I rehabiliterings- og ombyggingsprosjekter er kontrollen særlig viktig:

– Vi må vite hva vi forholder oss til før vi begynner å planlegge videre tiltak, understreket han.

Kontroll av utførelse innen brann er krevende fordi faget er så bredt og tverrfaglig.

– Når kommunen krever uavhengig kontroll av brannsikkerhet, bør ansvarsområdet snevres inn. Det er stor forskjell på å kontrollere et helt bygg og å se spesielt på for eksempel branntetninger, rømningsveier eller bærende brannskiller, sa Bærheim.

Han viste til at mye av forarbeidet handler om planlegging: å hente inn ytelseserklæringer, dokumentasjon og kontrollplaner – og å koordinere kontrollen med prosjektets fremdriftsplan.

– Vår erfaring er at mangelfull dokumentasjon er hovedårsaken til feil. Ofte eksisterer ikke KS-dokumentasjonen i det hele tatt, sa han.

Bærheim fortalte at Head Energy har forankret sitt arbeid i NS 3962 – Kontroll av utførelse.

– Den standarden beskriver en strukturert og ryddig metode. Vi har integrert den i vårt kvalitetssystem. Den sikrer at kontrollen blir reell og ikke bare en formalitet, sa han.

Han minnet om at kontroll av utførelse også omfatter FVD-dokumentasjon (forvaltning, drift og vedlikehold):

– Vi må kontrollere at det faktisk finnes en FVD som er forståelig og brukbar. Det er altfor ofte ikke tilfelle.

Selv om foredraget i hovedsak omhandlet eksisterende bygg, pekte Bærheim på at mange utfordringer er de samme i nybygg.

– Krav om kontroll av utførelse stilles for sjelden. Samtidig har vi ikke kapasitet til å innføre det overalt. Derfor må vi begynne med bygg hvor konsekvensene er størst – publikumsbygg og boliger, sa han.

Han understreket at nettopp boligbygg ofte er svake ledd:

– Det er der folk omkommer, og der kompetansen ofte er lavest. Vi må finne måter å sikre kvaliteten også i små prosjekter og rehabiliteringer, sa Bærheim.

Ved kontroll av utførelse i eldre bygninger er dokumentasjonen ofte mangelfull eller fraværende.

– Da må vi bli detektiver. Vi må lete etter branntegninger, tidligere konsepter og gamle byggesaksdokumenter. Uten det vet vi ikke hvilke krav bygget egentlig ble planlagt etter, sa han.

Han påpekte at brannrådgivere ofte møter motstand når det foreslås åpning av vegger eller etasjeskillere:

– Byggherre eller leietaker synes ofte det er unødvendig. Men uten innsyn får vi høy usikkerhet, og målet er alltid å redusere den usikkerheten så langt som mulig.

Bærheim viste en rekke eksempler fra virkelige bygg der utførelsen ikke samsvarer med dokumentasjonen.

– Vi finner manglende brannvegger, feil lufting, usikrede gesimskasser og åpne hulrom i tak- og veggkonstruksjoner. Det er detaljer som avgjør om en brann sprer seg fra én boenhet til fem, sa han.

Han trakk fram flere alvorlige boligbranner, blant annet i rekkehus der brannen spredte seg raskt fordi den brannbegrensende veggen ikke var ført opp til taket, og fordi gesimskasser og luftespalter manglet sikring.

– De samme feilene går igjen. Brannene starter gjerne i boder, el-sparkesykler eller tekniske rom – og sprer seg via konstruksjonene, sa han.

Mot slutten av foredraget oppsummerte Bærheim sine viktigste anbefalinger:

Mer krav til uavhengig kontroll, særlig i boliger og høyrisikobygg.

Bruk brannrådgivere mer aktivt i både prosjektering og oppfølging.

Kommunene må stille tydeligere krav til kompetanse og dokumentasjon.

Brannvesenet bør etterspørre branntegninger og brannkonsept ved alle tilsyn.

– Hver tilsynsrapport burde minimum inneholde et punkt som sjekker at bygget faktisk har et oppdatert brannkonsept. Det er et grunnleggende krav, sa Bærheim.

Han avsluttet med en klar oppfordring:

– Vi må alle bidra til bedre kvalitet i de små prosjektene – der risikoen for liv og helse er størst. Det krever samarbeid, kompetanse og vilje til å gjøre ting riktig.

Det er benyttet AI til sammendraget av foredraget.