BFO-dagene: Når brannsikkerheten havner i retten

Temaet for foredraget var like aktuelt som det er alvorlig: Hva skjer når brannsikkerheten blir et spørsmål for domstolene? Christian Kjellby Nesset og Martin Olavsveen Enger fra SANDS advokatfirma tok for seg flere eksempler fra virkelige rettssaker der ansvaret for brannsikkerhet, dokumentasjon og tilsyn har vært avgjørende for utfallet.

– Vi har kalt foredraget «Ingen tar ansvar». Det er en tabloid tittel, men den beskriver mange av de sakene vi møter, sa Nesset innledningsvis.

Begge foredragsholderne har bred erfaring fra brannrelaterte tvister. Nesset har bakgrunn som skadesjef i KLP, mens Enger arbeider med forsikring og erstatningsrett, og har skrevet om flere Høyesterettsdommer knyttet til ansvarsforhold i brannsaker.

– Vi møter disse problemstillingene i praksis, der forsikringsselskap, eiere, entreprenører og kommuner peker på hverandre etter store branner, sa Nesset.

Et av de mest kjente eksemplene er Basa-saken i Tønsberg, som gjaldt brannen i den gamle Saba-fabrikken – et næringsbygg på 21 000 m² som ble omgjort til lagerboder.

Eieren hadde endret byggets bruk uten ny søknad, men beholdt deler av sprinkleranlegget – dog med enkle tilpasninger. I 2015 brøt det ut en voldsom brann.

Leietakerne krevde erstatning for tapte verdier, men både tingretten og lagmannsretten frikjente eieren.

– Retten la vekt på at eieren faktisk hadde gjort mye for å sikre bygget, selv om tiltakene ikke var forskriftsmessige. Han hadde utvist rimelig aktsomhet, sa Nesset.

Saken illustrerer at det skal mye til for å bli strafferettslig ansvarlig i slike tilfeller – selv der brannsikkerheten i ettertid viser seg å være mangelfull. Samtidig viste saken hvor viktig kommunens veiledningsplikt er overfor eiere av særskilte brannobjekter.

Neste sak handlet om brannen ved Revac avfallsanlegg i Vestfold.

– Her var brannvernarbeidet egentlig forbilledlig, men ingen hadde tatt høyde for konsekvensene av slukkevannet, fortalte Nesset.

Da 120 tonn avfall tok fyr, rant slukkevannet ut i en nærliggende elv og drepte rundt 5 000 fisk. Eierne ble dømt for miljøkriminalitet, og bøtene ble på over 8 millioner kroner.

– Denne saken viser at man må tenke helhetlig: Det hjelper lite med gode rutiner for brannslukking hvis konsekvensene av slukkevannet skaper ny skade, sa Nesset.

En annen sak gjaldt brannen i en restaurant på Akershus festning. Her spredte flammer fra en kullgrill seg opp i ventilasjonsanlegget, som viste seg å være bygget med feil type spirorør.

– Etterforskningen pekte på at utførelsesfeil var en viktig årsak. Dette viser hvordan feil materialvalg og manglende kontroll kan få store konsekvenser, sa Enger.

Saken illustrerte også hvordan ansvaret kan bli uklart:

Bygget eies av staten, forvaltes av Forsvarsbygg, leies ut til et eiendomsselskap, og fremleies igjen til restauranten – som har leid inn eksternt firma for vedlikehold av ventilasjonen.

– Når noe går galt, peker alle på hverandre. Det er ikke alltid opplagt hvem som til slutt står med ansvaret, sa Enger.

En fersk dom fra Vestfold viste hvor alvorlig konsekvensene kan bli når eier ikke har søkt bruksendring for et bygg som brukes til boligformål. Etter en brann uten personskade ble eier dømt til to års fengsel og et samlet erstatningskrav på rundt 16 millioner kroner.

Han hadde eid bygget siden 1990, og brannvesenet hadde vært på flere tilsyn uten å stille spørsmål ved manglende godkjenning.

– Likevel ble eieren dømt for brudd på plan- og bygningsloven og for forsikringsbedrageri, fordi han ikke hadde informert forsikringsselskapet om forholdet, sa Enger.

Dette viser hvordan manglende formell søknad kan være like alvorlig som tekniske feil. Selv om kommunen kjente til bruken, ble eier stående med hele ansvaret.

En annen dom fra Borgarting lagmannsrett gjaldt en restaurantbrann i ventilasjonsanlegg etter gnister fra en kullgrill. Restauranten hadde ingen rutiner for rengjøring, og daglig leder innrømmet at anlegget aldri var rengjort.

Resultatet: 21 dagers betinget fengsel for daglig leder.

– Dommen er viktig fordi den slår fast at ledere kan holdes personlig strafferettslig ansvarlige for manglende rutiner, sa Enger.

– Dette bør være en vekker for hele restaurantbransjen, som har hatt mange lignende branner de siste årene.

Enger gikk gjennom de mest sentrale bestemmelsene i brann- og eksplosjonsvernloven.

Eier har det overordnede ansvaret for at byggverket er sikkert, og skal sørge for nødvendige sikringstiltak.

Bruker (for eksempel leietaker) har plikt til å vedlikeholde sikkerhetsinnretninger og bruke bygget i samsvar med regelverket.

Styret i borettslag og sameier har ansvar for fellesarealer og for å følge opp at beboerne oppfyller sine plikter.

– Dette ansvaret kan ikke delegeres bort. Når ulykken først skjer, er det den ansvarlige etter loven som blir stående igjen, understreket Enger.

Han minnet også om at plan- og bygningsloven krever søknad for en rekke tiltak, og at kommunen plikter å følge opp ulovlige forhold – noe som kan ende med bøter, fengsel eller stengning av bygg.

Nesset påpekte hvor avgjørende god dokumentasjon er i brannrelaterte tvistesaker:

– I mange rettssaker er dokumentasjonen svak eller mangelfull. Da blir det vanskelig for retten å fastslå hva som faktisk var gjort. Uten dokumentasjon er det lett å tape, selv med gode intensjoner.

Han trakk frem viktigheten av å oppbevare tegninger, branntekniske rapporter og endringsdokumentasjon – også for eldre bygg.

– Hvis du ikke vet hvilke forskrifter bygget ble oppført etter, vet du heller ikke hvilket sikkerhetsnivå som gjelder, sa han.

Nesset og Enger avsluttet med en klar oppfordring til både eiere, entreprenører, kommuner og rådgivere:

– Alle må bidra til å heve kvaliteten og forståelsen av brannsikkerhet. Det handler ikke bare om å unngå bøter eller fengsel, men om å redde liv og verdier.

– Og for å si det sånn, sa Nesset med et smil:

– Det er langt billigere å forebygge brann enn å møte oss i retten etterpå.

Det er benyttet AI til sammendraget av foredraget.