Trond S. Andersen fra Direktoratet for byggkvalitet tok for seg temaet tiltak i eksisterende byggverk, og hvordan endringer i regelverket de siste årene gir større fleksibilitet og tydeligere rammer for oppgraderinger.
– Det er mange her som har erfaring med prosjektering, endringer og brannsikring av eldre bygg. Regelverket åpner nå for flere praktiske løsninger, men krever samtidig god dokumentasjon, innledet Andersen.
Relevante krav i eksisterende bygg
Han forklarte at teknisk forskrift (TEK) i utgangspunktet er skrevet for nye bygg, men at prinsippene også gjelder for eksisterende bygg – innenfor visse rammer.
– På eksisterende byggverk gjelder de samme kravene som for nye bygg, men bare så langt det er relevant og har en faktisk funksjon, sa han.
Andersen viste til plan- og bygningsloven § 31-2, som regulerer tiltak på eksisterende byggverk. Der åpnes det for at kommunen kan tillate tiltak selv om enkelte krav i TEK ikke oppfylles fullt ut – så lenge sikkerhetsnivået totalt sett blir høyere.
Søknadsplikt og vurdering
Tiltak som hovedombygging, bruksendring, fasadeendring, riving og installasjon av større tekniske anlegg er som hovedregel søknadspliktige.
– Ved slike tiltak gjelder dagens TEK fullt ut. Men ved mindre endringer, som utskifting av branndør eller rehabilitering av et bad, må man vurdere om tiltaket faktisk påvirker byggverkets brannsikkerhet, forklarte Andersen.
Han påpekte at vurderingen av hva som er «relevante krav» ble tydeliggjort i 2008, og at domspraksis antyder at tiltak som utgjør mer enn 70 prosent av nybyggkostnaden normalt regnes som hovedombygging.
Kommunens rolle og praktiske unntak
Kommunene har myndighet til å gi unntak etter § 31-4. Det innebærer at man kan tillate tiltak som ikke fullt ut tilfredsstiller dagens forskrift, dersom det likevel gir et bedre og tryggere bygg.
– Plan- og bygningsloven er en ja-lov. Kommunen skal bidra til løsninger, ikke bare peke på problemer, understreket Andersen.
Han viste også til utfordringer der flere regelverk overlapper – som kulturminneloven, eierseksjonsloven og forurensningsloven – og til tilfeller der motstridende krav må håndteres pragmatisk:
– Et fredet trapperom med originale tredører kan for eksempel ikke bare byttes ut. Da må man finne alternative løsninger som gir et akseptabelt sikkerhetsnivå.
Samspill mellom DiBK og DSB
Andersen tydeliggjorde skillet mellom plan- og bygningsloven (byggfasen) og brann- og eksplosjonsvernloven (bruksfasen).
– Byggesaksdelen gjelder fram til ferdigattest. Deretter overtar DSBs regelverk. Likevel ser vi ofte at oppgraderinger etter brannforskriften også må innom plan- og bygningsloven, fordi tiltaket blir søknadspliktig, sa han.
Han minnet om at kravet om sikkerhetsnivå tilsvarende byggeforskrift 1985 fortsatt gjelder for eldre bygg – men at løsninger kan dokumenteres med kompenserende tiltak.
Eksempler og rettspraksis
Andersen gikk gjennom flere eksempler, blant annet loftsutbygging i eldre bygårder, der rømningsveier, brannalarmanlegg og slokkeanlegg må vurderes som en helhet.
– Selv om kommunen gir unntak fra heis, er krav til slokkeanlegg fortsatt relevant. Det har lagmannsretten fastslått, sa han.
Til slutt understreket han viktigheten av tidlig involvering av brannrådgiver:
– Det er tiltakshaver som må dokumentere og begrunne. Men gjør man det i samarbeid med kvalifiserte fagfolk, får man tryggere bygg og færre konflikter i etterkant.