Nestemann på scenen var Dagfinn Kalheim fra Direktoratet for byggkvalitet, som tok for seg status for brannsikkerheten i norske bygg.
Han startet med en ærlig erkjennelse:
– Vi vet rett og slett for lite om tilstanden på eksisterende bygningsmasse. Vi har prøvd å hente data, men klarer det ikke. Det eneste vi vet med sikkerhet, er at det brenner mye – og at brannene ofte blir større enn forventet.
Kalheim viste til at Norge årlig har om lag 3000 bygningsbranner, hvorav 2000 skjer i boliger.
– Det er i boliger folk omkommer. Sjeldnere på arbeidsplasser, hoteller eller institusjoner, sa han.
Gamle bygg, nye utfordringer
Han tok tilhørerne med på en historisk gjennomgang av regelverkets utvikling – fra de første bylovenes tid til dagens tekniske forskrifter – og pekte på at 80 prosent av dagens bygningsmasse er bygd før 2010, og mange før 1985.
– Vi vet at det finnes store svakheter i eldre bygg, men vi vet ikke hvor mange som faktisk er oppgradert. Kravet er at bygninger skal løftes til minimum 1985-standard, men vi har ingen oversikt over i hvilken grad dette faktisk skjer, forklarte han.
Store mangler i tilsyn
Kalheim presenterte tall fra KOSTRA-rapporteringen, som viser at av landets 375 kommuner:
106 rapporterer at de har gjennomført tilsyn,
33 rapporterer null tilsyn,
mens hele 236 kommuner ikke rapporterer i det hele tatt.
– Vi vet rett og slett ingenting fra store deler av landet. Det betyr at sikkerhetsnettet vårt er altfor grovmasket, sa han.
Han understreket at brannkonsept og utførelse ofte ikke samsvarer:
– I flere tilfeller ser vi at bygget som står der, ikke er det bygget som ble prosjektert. Det er vanskelig å kontrollere når endringer skjer underveis, og dokumentasjonen mangler.
Behov for styrket tilsyn og uavhengig kontroll
Kalheim trakk frem Direktoratets pågående arbeid med å styrke systemet for tilsyn og uavhengig kontroll.
Målet er å øke oppdagelsesrisikoen, tydeliggjøre ansvarsfordeling og gjøre regelverket mer forståelig for foretak og kommuner.
– Regelverket er i utgangspunktet godt nok. Utfordringen er etterlevelsen. Vi må ha tydeligere ansvar, sterkere tilsyn og bedre kontroll på markedet, sa han.
Han avsluttet med å minne om at selv om alle barrierer ikke kan være perfekte, må de viktigste fagområdene prioriteres:
– Når det svikter i brann, geoteknikk, bygningsfysikk eller konstruksjonssikkerhet – da går det alvorlig galt. Derfor må vi tette hullene i systemet.