Var sprinkleranlegg rett valg for Oslos hovedbibliotek?

Skadene på bøkene på Deichman Bjørvika er mindre enn bibliotekets ansatte fryktet etter branntilløpet forrige uke. SprinkleranIegget som ble utløst slapp ut flere tusen liter vann og forårsaket vannskader. Likevel er de ansatte overrasket over at så lite som 110 bøker må skiftes ut. Men er «så lite skade» en risiko å ta, for å vurdere at sprinkleranlegg er det beste brannsikringstiltaket for Oslos hovedbibliotek?

Publisert

Branntilløpet som startet i en sofa på biblioteket, førte til at sprinkleranlegget i fjerde etasje slapp ut flere tusen liter vann. Selve brannen spredte seg fra en sofa og opp en vegg i fjerde etasje. Det var om lag 600 personer i bygningen da den automatiske brannalarmen gikk like før klokken 21.30 tirsdag.

Politiet skrev på Twitter onsdag at det skulle være omfattende skader på biblioteket.

De ansatte ved biblioteket jobbet med å få oversikt over skadene, og oppsummeringen viste at skadeomfanget var langt mindre enn meldingene først gav inntrykk av.

- Også kunstverkene er sjekket og funnet uskadd, skriver biblioteket i en pressemelding.

– Vi fryktet de første timene at svært mange bøker og andre ting skulle bli ødelagt. Opptellingen viser at færre enn 110 bøker må kasseres og erstattes med nye eksemplarer. Antallet er gledelig lavt, sier Merete Lie, avdelingsdirektør for hovedbiblioteket, skriver NTB.

Et riktig valg

Seniorrådgiver Haakon Berg Jensen i Oslobygg KF.
Seniorrådgiver Haakon Berg Jensen i Oslobygg KF.

Seniorrådgiver Haakon Berg Jensen i Oslobygg KF mener at valget av sprinkler som sikring ved branntilløp har vært et riktig valg, sett i lys av hendelsen.

- Det ble i forarbeidet vurdert ulike løsninger, hvorav to ulike systemer er implementert i bygget, sprinkling og inert-luftanlegg. Sprinkleranlegget fungerte slik det skulle, det slo ned en brann, forhindret potensielle store brannskader og bidro til at personer som oppholdt seg i bygget kunne evakuere trygt, sier Berg Jensen til Brennaktuelt.

- Hva er grunnen til at sprinkleranlegg som brannsikkerhetstiltak ble valgt fremfor eksempelvis vanntåkeanlegg?

- Som sagt så ble det i forarbeidet vurdert ulike løsninger, hvorav to ulike systemer er implementert i bygget, sprinkling og inert-luftanlegg. I tillegg er bygget utstyrt med flere brannhemmende tiltak. Vanntåke hadde ved prosjekteringstidspunktet ikke egen standard i TEK, så en gikk videre med mer etablerte løsninger, sier seniorrådgiveren.

- Var valget av sprinkleranlegg byggherrens sitt ønske eller entreprenøren?

- Brannstrategien til Deichman Bjørvika ble etablert i forbindelse med forprosjektet (2012), og er fattet av byggherren i samråd med våre rådgivere/fagekspertise, forklarer Berg Jensen.

- Er sprinkleranlegg i et slik bygg «relevant» slik Teknisk forskrift krever? Altså relevant i forhold til risiko (sannsynlighet og konsekvens)?

- Deichman Bjørvika er prosjektert etter TEK10 og NS 3901, og er plassert i brannklasse 4, sier seniorrådgiveren.

- Ble det vurdert hvilket skadeomfang et sprinkleranlegg som avgir flere tusen liter vann, kan få for et bibliotek – der hovedvekten av innholdet i bygget er bøker (som ikke motstår vann i særlig grad)?

- Ja det har blitt vurdert grundig, sier Berg Jensen.

- Den prosjekterte løsningen er basert på mange simuleringer med ulike scenario av hvordan en brann vil kunne utvikle seg i bygningen, og hvordan de ulike sikkerhetstiltakene vil påvirke både brann- og røykspredning. Bygget er ment å huse opp mot 3000 personer, og en har derfor hatt et hovedfokus på å ivareta personsikkerheten.

Oslos hovedbibliotek kunne åpne dørene igjen allerede to dager etter brannhendelsen. Kun deler av fjerde, tredje og andre etasje som ble direkte rammet, vil være avsperret inntil videre.

Powered by Labrador CMS