Mangelfull passiv brannsikring i takkonstruksjonen var noe av årsaken til at brannen i Grøndalsbo boligblokk i Vanløse i mars, kom helt ut av kontroll.

Bolig- og planstyrelsen i Danmark har offentliggjort granskingen av brannen i Vanløse

Danmarks DBI (Dansk brand- og sikringsteknisk Institut) er nå ferdige med sin rapport der de har undersøkt den voldsomme brannen Grøndalsbo boligblokk i Vanløse. Det viser seg at mangelfull passiv brannsikring på loftet trolig er skyld i at brannen i mars i år, ble så skjebnesvanger som den ble.

Publisert Sist oppdatert

I mars i år oppsto det en voldsom brann i Grøndalsbo boligblokk i Vanløse i Danmark. Den raske brannspredningen var et sjokk for både beboere og brannvesen. Heldigvis kom ingen til skade, men 90 familier mistet hjemmet sitt.

Slik det er i Danmark i dag skal det ikke være mulig for en brann på loftet i et etasjebygg å spre seg like raskt som brannen gjorde i eiendommen Grøndalsbo i Vanløse. Selv om brann- og redning raskt ble varslet, var ikke boligblokken mulig å redde. Innsatsen omfattet rundt 100 brannkonstabler, og heldigvis ble ingen av beboerne skade, og ingen omkom. Men hele bygningen ble totalskadd og 90 familier mistet hjemmene sine.

Fra nødetatene ble varslet tok det bare én time og 18 minutter før hele taket sto i brann. I tillegg spredte brannen seg nedover bygget – enkelte steder tre etasjer ned. Det skal ikke kunne skje, men det gjorde det, og derfor ba Bolig- og planetaten, DBI og Rambøll to dager etter brannen om å undersøke hvordan brannen kunne spre seg så raskt. Denne rapporten er nå ferdig.

Manglende brannskille

Det er foretatt mange branntekniske undersøkelser av brannstedet, samt at DBI og Rambøll har undersøkt tegninger, rapporter, beskrivelser og foto- og videoopptak fra eiendomsforeningen, konsulentselskaper, bygningsmyndigheter, nødetatene. og politiet.

Basert på undersøkelsene har DBI i sin rapport konkludert med at den raske spredningen av brannen etter all sannsynlighet skyldes et uheldig sammensurium av flere faktorer i byggets passive brannsikring.

Først og fremst var det ikke brannskille med vegger på loft (øvre lukket takrom under mønet). Dette var et krav i den opprinnelige byggetillatelsen fra 1937, og om det skyldes at veggene ble fjernet eller kanskje aldri reist, resulterte det i at brannen raskt kunne spre seg inn i takrommet.

I tillegg ble bygget laget med en vanlig brannmur på loftet, men hull i veggen gjorde at brannen ikke ble stoppet men likevel bremset av muren, hvis man sammenligner med resten av spredningen. I tillegg passerte underplatene i takkonstruksjonen brannmuren, og veggen ble ikke ført ut i takfoten, noe som også førte til økt fare for brannspredning.

Taket var og ble problemet

Bygget fikk nytt tak i 2003, der det ble konstruert et undertak i brennbare materialer (polyester og bitumen) med stor brannbelastning.

Siden det samtidig var ventilerte hulrom i den opprinnelige takkonstruksjonen, kan dette ifølge rapporten også være noe av forklaringen på brannspredningen.

Den raske brannspredningen på loftet gjorde at nødetatene ikke klarte å konsentrere innsatsen om leilighetene der brannen trengte inn i bygget. Dermed kunne brannen brenne seg gjennom etasjeskillene – i noen tilfeller gjennom flere etasjer.

Det er også verdt å merke seg at de to stedene brannen nådde bunnen av bygget er områder hvor tilgangen til bygget var utfordrende for nødetatene på grunn av grøntarealer som gjorde det umulig å lage en stige. Samtidig ødela fallende takstein og brennende materialer nødslangene, og dette utgjorde også en fare for slokningsmannskapet. Summert gjorde dette at slokningsarbeidet ble vanskelig.

Kunne vært begrenset

I rapporten konkluderer DBI med at brannen trolig kunne vært begrenset til noen få oppganger dersom bygget var oppført og vedlikeholdt som spesifisert i den opprinnelige byggetillatelsen, og dersom det var foretatt brannskiller på loftet og over leilighetsgrensen til taktekkingen.

I stedet gikk brannspredningen dessverre ut over alle leilighetene i samtlige 16 oppganger.

Siden bygget ikke var det eneste i sitt slag, er det sannsynlig at det er andre bygg med samme problemene i Danmark.

På bakgrunn av brannen og rapporten setter nå Boligstyrelsen i gang en informasjonskampanje for å gjøre bygningseiere, beboere og bygningsmyndigheter oppmerksomme på at det er viktig at takrom og tak er tilstrekkelig oppdelt og atskilt, og at takrenoveringer skjer.

Kilde: brandogsikring.dk

Powered by Labrador CMS