Kjetil Krane

Når ble butikk viktigere enn brannsikring?

Leserinnlegg: "Oslo brann- og redningstjeneste (OBRE) har valgt å prise sine tjenester kommersielt. Og de priser dem høyt", skriver Kjetil Krane som er styreleder i Sameiet St. Hallvard i Oslo.

Publisert

Oslo brann- og redningstjeneste (OBRE) har valgt å prise sine tjenester kommersielt. Og de priser dem høyt. Normal kommunal prising er ellers at vi som innbyggere betaler for den reelle kostnaden, uten noe påslag.

Men slik tenker man ikke i OBRE. For skal et borettslag koble seg opp til direktevarsling på 110-nummeret til OBRE – altså at brannvesenet rykker ut umiddelbart etter at alarmen går – koster det flesk. Konkret betaler man et gebyr i flere titusenkronersklassen det første året og deretter nesten like mye hvert år. Og det for en passiv datalinje.

I Oslo er det ca. 3000 1890-bygårder hvor det store flertallet mangler skikkelig brannsikring. Mange av disse har sikkert egne alarmer. Men som vi vet, er dette gårder som brenner lett når det først tar fyr, og hvor det kan ta tid før brannbilene kommer frem. Å være direkteoppkoblet er derfor en veldig god idé.

Selv bor jeg i en bygård fra 1897 i Hegdehaugsveien. Gården har tre oppganger og til sammen 20 leiligheter. Ved oppkobling til OBRE skal det betales et etableringsgebyr på 5430 kroner pluss 30.150 kroner i hovedalarm for tre oppganger. I tillegg kommer 16.800 kroner for de 20 leilighetene. Det blir altså 52.380 kroner det første året. Påfølgende år må vi betale 46.950 kroner i avgift til OBRE. Hvert år for en link til deres datamaskin.

Da jeg for snart to år siden henvendte meg til OBRE med forespørsel om avgiftsnivået, fikk jeg til svar fra etaten: «Bakgrunnen for at vi som offentlig etat tilbyr dette, er etter pålegg fra egen byråd hvor vi blir bedt om å utnytte det etablerte inntektsgrunnlaget fullt ut.»

Til dette bemerket byrådsavdelingen: «Noe av svaret tidligere sendt deg fra Brann- og redningsetaten medfører dermed ikke riktighet» fordi «det ikke foreligger politiske føringer knyttet til alarmtjenesten som Brann- og redningsetaten tilbyr». Nei vel, men hva så? Bør man ikke redusere disse avgiftene kraftig og heller gjøre det mulig for flere å sikre sine eldre gårder, hvor det i dag bor mange mennesker med dårlige fluktveier?

Hvor lenge skal OBRE få fortsette med sin butikkdrift?

Kjetil Krane, styreleder, Sameiet St. Hallvard

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.

(Artikkelen har stått på trykk i Aftenposten 06.09.22.)

Powered by Labrador CMS