Brannforebygging og kontroll

Innlegg: Alle husstander i Norge skal ha brannvarsling som skal sørge for at de menneskene som oppholder seg i bygget blir varslet i tide for å rømme huset, og eventuelt kan starte en brannslokking dersom forholdene tillater det. En høy prosent av røykvarslere i Norge er av en eller annen grunn ikke i virksomhet. Det må vi ta et oppgjør med nå.

Publisert Sist oppdatert

30. november i år skrev jeg et innlegg i Brennaktuelt; Brannforebygging i borettslag/sameier, som omhandlet brann og evakueringsøvelse i et borettslag, der jeg illustrerte hvor smart det er å være forberedt når katastrofen skjer.

Jeg tok for meg et scenario der det allerede hadde oppstått en brann, og der beboerne måtte ha en plan for evakuering, samt øve på denne planen. I Brennaktuelt fremover, vil jeg skrive om forebyggende arbeid, samt hvilke tiltak man bør gjøre for å forebygge en brannkatastrofe.

Enkle kontroller av varslingsenheter

Alle husstander i Norge skal ha brannvarsling som skal sørge for at de menneskene som oppholder seg i bygget blir varslet i tide slik at de kan komme seg ut av bygningen, og eventuelt starte en brannslokking dersom forholdene tillater dette.

Slokking for at branntilløpet skal stoppes i en tidlig fase eller som hjelp for en videre rømning av bygget. Det er da viktig å huske på at denne slokkeinnsatsen, som eventuelt utføres i denne fasen, ikke må gjøres uten at man er beskyttet, og i en slik tidlig fase av branntilløpet at slokking er mulig. Man må huske på at det ikke er hensiktsmessig for noen - om man prøver å spille helt og være brannmann.

Før vi går inn på slokking skal vi se på brannvarsling. Brannvarsling er det viktigste som finnes. Varsling skal gi oss klar beskjed om at ett eller annet som kan være stor risiko er på ferde. Vi må komme oss ut av bygget på en betryggende måte.

Hva sier regelverket om varsling?

Forskrift om brannforebygging; § 1. Formålsparagrafen. Forskriften skal bidra til å redusere sannsynligheten for brann, og begrense konsekvensene brann kan få for liv, helse, miljø og materielle verdier.

§ 2. Omhandler virkeområde. Forskriften gjelder plikter for: a) enhver til å vise aktsomhet ved brannfarlig aktivitet b) eiere og brukere av byggverk til å forebygge brann c) kommunene til å forebygge brann d) de som omsetter bærbart brannslokkeutstyr.

§ 4. Kunnskap og informasjon om brannsikkerhet i byggverket. Eieren av et byggverk skal kjenne kravene til brannsikkerhet som gjelder for byggverket.

Eieren skal ha kunnskap om bygningsdeler, installasjoner og utstyr i byggverket som skal oppdage brann eller begrense konsekvensene av brann.

Eieren skal gjøre den som har rett til å bruke byggverket kjent med kravene som gjelder for bruken av byggverket, og med alle egenskapene ved byggverket som har betydning for brannsikkerheten. Er det flere som har rett til å bruke byggverket, skal eieren sikre at all bruk samordnes på en måte som bidrar til å forebygge brann.

§ 5. Kontroll og vedlikehold av bygningsdeler og sikkerhetsinnretninger. Eieren av byggverk skal sørge for at bygningsdeler, installasjoner og utstyr i byggverket som skal oppdage brann eller begrense konsekvensene av brann, blir kontrollert og vedlikeholdt slik at de fungerer som forutsatt. Kontrollen skal avklare om sikkerhetsinnretningene: a) oppfyller kravene til brannsikkerhet som gjelder for byggverket b) fungerer hver for seg og sammen med hverandre.

Kontrollens omfang og hyppighet skal være tilpasset sikkerhetsinnretningene og byggverkets størrelse, kompleksitet, bruk og risiko.

§ 7. Brannvarsling og manuelt slokkeutstyr i bolig og fritidsbolig. Eieren av bolig og fritidsboliger skal sørge for at byggverkene har brannalarmanlegg eller et tilstrekkelig antall røykvarslere. Det skal være minst én detektor eller røykvarsler i hver etasje, som skal dekke kjøkken, stue, sone utenfor soverom og sone utenfor tekniske rom. Alarmen skal kunne høres tydelig på oppholdsrom og soverom når dørene mellom rommene er lukket.

Eieren skal sørge for at boliger og fritidsboliger er utstyrt med minst ett av følgende slokkeutstyr som kan brukes i alle rom: a) formfast brannslange med innvendig diameter på minst 10 mm fast tilkoblet vannforsyningsnett. For § 13 objekter skal brannslangen ha en innvendig diameter på minst 19 mm b) pulverapparat på minst 6 kg med ABC -pulver c) skum eller vannapparat på minst 9 liter d) skum eller vannapparat på minst 6 liter med effektivitetsklasse på minst 21 A e) annet manuelt slokkeutstyr med tilsvarende slokkekapasitet.

Eieren skal sørge for at røykvarslere og manuelt slokkeutstyr i boliger og fritidsboliger blir kontrollert ved funksjonsprøve eller ettersyn i samsvar med leverandørens anvisninger, og at de vedlikeholdes slik at de fungerer som forutsatt.

Loven krever at enhver virksomhet skal gjennomføre en slik vurdering.

En rekke bestemmelser

I tillegg har regelverket andre bestemmelser. Her kan det nevnes de objekter som kommer inn under Brannvernlovens § 13 som omhandler Særskilte brannobjekter, altså objekter som har spesielle og tilleggskrav, til brannforebyggende tiltak. Slike objekter er:

a) Risikoen for tap av liv og helse

b) Risikoen for tap av materielle og kulturhistoriske verdier

c) Risikoen for samfunnsmessige konsekvenser

d) Risikoen for brudd på forebyggende plikter

e) Effekten av tilsyn sammenlignet med andre brannforebyggende tiltak.

Slike objekter skal tilsyn prioriteres på bakgrunn av bokstavrekkefølgen.

Slike objekter vil også ha regelkrav til blant annet intervaller, på øvelser, kontroller, opplæringer osv. Det samme med innhold av de ulike forebyggende plikter.

Kartlegging av farer

Internkontrollforskriften sier mer om dette, blant annet internkontrollforskriftens § 5 pkt 6 som omhandler «Kartlegging av farer og problemer», og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene.

Her er det viktig å ikke bare tenke på objekter som tilhører § 13 i brannvernloven når det gjelder risikovurdering. Loven krever at enhver virksomhet skal gjennomføre en slik vurdering.

Hva er en virksomhet?

Virksomhet er et objekt/byggverk eller lignende som er registret i Brønnøysundregisteret og har et eget organisasjonsnummer. Det betyr at for eksempel borettslag/sameier og lignende har plikt til å ha en slik risikovurdering.

Husk også at barn sover godt og mange sover tungt selv om alarmen går.

En stor prosent av røykvarslere i Norge er av en eller annen grunn ikke i virksomhet. Dette betyr at den ikke vil fungere tilfredsstillende ved en røykutvikling. Det er veldig viktig å få disse i en forfatning slik at de kan gjøre den jobben de er satt til.

Her skal jeg komme med forslag for kontroll og vedlikehold av røykvarslere:

1. Batteripute

En stor del av røykvarslere i Norge er av en type som ikke har batteripute. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har gått ut med en generell oppfordring til alle som har slike om å bytte dem ut. Det er viktig å merke seg at denne oppfordringen ikke gjelder de røykvarslerne som er levert og montert av et alarmfirma, men kun de som er kjøpt i en forretning og som er montert på egen hånd.

Dersom du har slike, vil jeg anbefale å bytte disse ut til røykvarsler med batteripute.

2. Batteribytte

Alle batterier har en holdbarhetsdato. Denne står stemplet på batteriet, som regel på undersiden av varsleren. Min erfaring er at ikke alle batterier er like gode uansett om de har lik holdbarhetsdato, derfor anbefaler jeg å Ikke bruke batterier som er utgått på dato. Det anbefales å bruke batteri med en lang holdbarhetsdato, samt et batteri av et godt merke.

Det finnes røykvarsele med innebygget og fastmontert batteri som varer i 5 eller 10 år. Dette er varslere som en ikke skal bytte batteri på, så her må hele varsleren byttes med tiden. På disse varsleren vil du finne utløpsdato merket fra fabrikk. Slike varslere må likevel testes og ha øvrig vedlikehold.

3. Testing av strøm/røykvarsler

Erfaring tilsier også at det lønner seg å måle strømmen på det nye batteriet før du monterer det i røykvarsleren. Det kan være veldig lurt i å gjøre dette hver gang du bytter eller at en alarm er utløst.

Et tips er å feste en liten lapp i varsleren som forteller deg dato for bytte og strømstyrke. Da kan du sammenligne ved øvrige bytter.

Testing av røykvarsleren etter bytting av batteriet bør gjøres når du først er i gang med denne testingen, samt å måle dB på tilstøtende rom. Husk da å lukke alle dører mellom varsleren og rommet du måler dB på.

Normalt regner man en dB styrke på ca. 80 bak lukkede dører, men er godt akseptabelt fra 70 dB, der lyden skal måles på hodeputen. Husk også at barn sover godt og mange sover tungt selv om alarmen går.

4. Sammenkobling av røykvarslere

Sammenkoblede røykvarslere er den beste løsningen. Her kontrollerer du at alarmen virker på alle røykvarslerne og eksterne alarmorganer som er tilknyttet varslingskjeden. Oppdager du avvik så få dette i orden med en gang, ikke vent!

Testing av sammenkoblede røykvarslere. Uansett om du har sammenkoblede røykvarslere med ledning eller om de sammenkoblet trådløs så må serien testes slik at du vet at de fungerer til enhver tid.

Når du kommer hjem etter at du har vært borte er det viktig å teste varsleren.

5. Hva tester jeg røykvarsler med? Enkel test kan du gjøre ved å trykke inn testknappen. Dersom dette er en singel varsler piper bare den du prøver. Er dette en varsler i en serie skal hele serien pipe.

En annen test som bør gjøres f.eks. 3-4 ganger i året er en røyktest. Det finnes ulike produkter som kan benyttes. Benytter du andre produkter enn produkter som er anbefalt for slik testing, kan du ødelegge røykvarsleren. Da vil heller ikke resten av den sammenkoblede serien virke som planlagt.

5. Monteringsavstand fra vegg

For å få maksimal dekning bør en røykvarsler monteres midt i taket. Der dette av en eller annen grunn ikke er mulig må den monteres med maksimal avstand fra vegg på 50 cm.

6. Støvsuging av røykvarsler

En røykvarsler er en støvmagnet, den trekker til seg støv som legger seg i elektronikken som igjen kan føre til at den blir svekket. For å hindre dette bør den støvsuges med jevne mellomrom, for eksempel et par ganger i året. Dette gjelder spesielt dersom røykvarsleren er noen år gammel.

7. Alder på røykvarsler

Alle røykvarslere bør som en fast ordning byttes ut etter 8-10 år. Derfor er det lurt å sjekke datostemplingen på baksiden av røykvarsleren.

8. Godkjenning av røykvarslere

Alle røykvarslere skal være godkjent og skal være merket NS-EN 14604, DSB 235 eller SNR 235. De skal i tillegg være CE – merket. Slikt godkjenningsmerke skal være påklistret røykvarsleren eller i noen tilfeller på emballasjen den ligger i. Noen ganger finner du også denne informasjonen i bruksanvisningen som medfølger.

9. Retur av røykvarslere og batterier

Batterier og gamle røykvarslere skal håndteres og kastes etter riktige forskrifter for elektroniske produkter. Enkelte røykvarslere har blant annet radioaktivt materiale i seg og må behandles slik at de ikke kommer miljøet til skade. Kontakt ditt avfallsdeponi eller forhandler av produktet så får du hjelp der.

Automatiske brannvarslingsanlegg

Disse anleggene er levert og montert av autoriserte alarmselskaper som har sin kompetanse gjennom opplæring, kurs og eksamen, og som er godkjent av forsikringsselskapene. Alle som gjør dette har en status som FG- godkjent, enten personlig, eller at de utfører oppdrag på vegne av et godkjent alarmfirma. Dersom det siste er aktuelt, så er det alarmfirmaet som har ansatt personen som er ansvarlig for oppdraget.

Slike anlegg vil som regel finnes i såkalte særskilte brannobjekter som er i henhold til brannvernlovens § 13, men også andre objekter kan fritt få slike anlegg montert. Sentralen til slike anlegg kan styre det meste man kan ha bruk for i det enkelte objekt under en krise.

Det kan være smart å få det enkelte firma som har levert og montert anlegget til å redegjøre for service fra dem; egenkontroller og hvordan anlegget er bygget opp og de oppgavene som anlegget har i en situasjon.

Service på slike anlegg bør foretas av aktuelle alarmfirma med de nødvendige godkjenninger.

Håper at denne informasjonen kan være med på å redde liv og verdier uansett hvor vi befinner oss.

Neste gang vil jeg skrive om funksjonskontroller av brannlokkingsmidler som vi normalt har både i hjemmene og i bedriftene.

Ønsker med dette alle Brennaktuelt sine lesere en riktig god og brannsikker jul!

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget er forfatterens egne.

Powered by Labrador CMS