En røykdykker bruker tåkespiker for å slokke en garasjebrann på Storo.

Ny FRIC-rapport om bruk av manuelt slokkeutstyr

Hvordan en kan unngå at brannvesenet eksponeres unødig for røyk når de jobber med brannslokking, samt minimere bruken av vann for å minske belastningen på miljøet når slokkevann slippes ut, er temaer i den nye rapporten fra FRIC Fire Research .

Publisert Sist oppdatert

En ny rapport fra FRIC Fire Research ser på kunnskapen rundt bruk av manuelt utstyr for brannslokking ved bygningsbranner. Rapporten har tatt for seg kunnskapshull og utfordringene brannvesenet har på dette området. Miljøeffektene av ulike slokkemetoder, er også undersøkt nærmere.

Christoph Meraner hos RISE Fire Research/ FRIC er prosjektleder for prosjektet. Han sier:

Christoph Meraner, prosjektleder hos RISE Fire Research/ FRIC

- I tradisjonell røykdykking eksponeres brannvesenet for mye farlige stoffer i røyken, samtidig som man ofte bruker mye vann. Bakgrunnen for prosjektet er behovet for å unngå at brannvesenet eksponeres unødig for røyk når de jobber med brannslokking. I tillegg ønsker vi å se på hvordan vi kan minimere bruken av vann for å minske belastningen på miljøet når slokkevann slipper ut.

I rapporten "Review of efficient manual fire extinguishing methods and equipment for the fire service" skriver de blant annet om en studie om brannslukking i Sverige, der de konkluderte med følgende: “Det er alarmerende at de ved brannslukking i Sverige bruker skum mer og mer i førsteinnsats, når forskningen viser tydelige negative effekter på både mennesker og natur."

Videre nevnes det at det ikke bare er slokkeskum som er bekymringsfullt for miljøpåvirkningen av brannslokking. Slokkingsteknikker som ikke er avhengige av tilsetningsstoffer til slukningsvannet undersøkes også, for å minimere det nødvendige vannforbruket. Slokking med mindre mengder vann er gunstig for miljøet, reduserer vannskader og senker belastningen på vannleveringssystemet. Disse argumentene for mindre bruk av skum, viser behovet for bedre forskning, formidling og tettere samarbeid mellom brannvesenet og forskningen i samfunnet.

Kartlegging og konklusjoner

- I studien har vi gjort en kartlegging av ulike typer utstyr som brannvesenet bruker til slokking av branner, forklarer Meraner videre.

- Vi har funnet at de to mest lovende typer utstyr for å begrense røykeksponering og vannforbruk er skjærslokker og slokkespyd. Disse er særlig effektive om de brukes i kombinasjon med IR-kamera for å finne ut hvor brannen er, sier han.

- Hvilke konklusjoner var mest overraskende?

- Vi ble nok litt overrasket over at det er relativt lite nyskapning på markedet de siste 20 årene, sier Meraner.

- I alle fall er det få nyskapninger som er tatt i bruk i utstrakt grad. En vesentlig utfordring med å ta i bruk nytt utstyr er at det krever mye trening for at man kan føle seg trygg på å bruke det som førsteinnsats, avslutter prosjektlederen.

Brannvesenet kan bruke ulike typer slokkeutstyr for å slokke brann, noen gir mer røykeksponering og vannforbruk enn andre. Bildet er fra branntest som er gjennomført i samarbeid mellom FRIC, DSB og TBRT.

Nytt utstyr er gunstig

Sent på 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet var en periode med relativt omfattende forskning og innovasjon innen manuelle brannslokkingsmetoder og utstyr for brannvesenet. Nytt utstyr som skjærslukkeren (dette er en løsning som skjærer seg gjennom gips og tre med bare vann. Den kan også lage hull i stål, betong og mur ved at det tilsettes et slipemiddel som for eksempel sand), og slokkespyd/slokkespiker (et redskap som brukes ved etablering av begrensningslinjer, der man hindrer en brann å spre seg utenfor valgte soner), gjorde det mulig å utføre slokkearbeidet fra utsiden av en bygning, noe som reduserte brannmannskapets eksponering for brann og røyk, og tilhørende risiko generelt.

Nylig har forskningsfokuset i økende grad beveget seg mer mot miljøaspekter, som vannforbruk og effekt av tilsetningsstoffer (dvs. skum) på mennesker og miljø. Slokking med mindre vannmengder er gunstig for miljøet, reduserer vannskader og senker belastningen på vannforsyningssystemet. Det man har funnet er at systemene som er mest relevante for å bli testet videre i en brannsituasjon i et lite hus eller en bolig, er skjærslukkeren og slokkespydet.

På mindre enn et minutt skar skjæreslukkeren seg gjennom en 12 millimeters skipsstålplate ved denne demonstrasjonen på Høvik.

Lovende systemer

Disse systemene har ulike egenskaper men har begge vist seg å være lovende i sammenligning med konvensjonelt utstyr. Både skjærslukkeren og slokkespydet har vist seg å ha fordeler ved å blant annet være enkle i bruk og å forurense mindre. Spesielt hvis systemene brukes i kombinasjon med et IR-kamera, kan slukkeinnsatsen startes tidlig og mer effektivt, og vannmengden som er nødvendig for å kontrollere brannen kan reduseres.

Behovet for brannmenn med pusteapparat reduseres også, og minsker dermed røykeksponeringen for brannmannskapet. Det at brannvesenet også anerkjenner potensialet i å bruke disse systemene tidlig i slukkingsarbeidet, og jobber med å implementere dem, gjør at vitenskapelige underlag er nødvendig.

I brannforskningssenteret FRIC (Fire Research and Innovation Centre), jobber de nå videre med temaet for å dekke opp de kunnskapshullene som er identifisert. Prosjektet er utført av RISE Fire Research, og de har fått gode innspill fra Trøndelag Brann og Redningstjeneste TBRT, og fra slokkeleverandøren Danfoss.

Arbeidet foregår som en del av FRIC Fire Research and Innovation Centre.

Les hele rapporten her:

http://ri.diva-portal.org/smash/get/diva2:1542854/FULLTEXT01.pdf

Powered by Labrador CMS