Brannevalueringsgruppa i Oslo brann- og redningsetat gjennomfører tekniske undersøkelser på restauranten Illegal burger.

Brannetterforskningen i Norge svikter – riksadvokaten gjør ikke jobben sin

Brannetterforskningen i Norge svikter på mange plan. Det er fortsatt slik at eldgamle og utdaterte rundskriv skal styre etterforskningen. Den formelle utdannelsen ble sist arrangert i 2018 og ukjent brannårsak i statistikken er skyhøy. Det kan setter spørsmålstegn ved om Riksadvokaten gjør jobben sin da det per nå ikke stilles formelle krav til brannsakkyndige. Som følge av dette er Kripos bekymret for folks rettssikkerhet.

Publisert

Riksadvokaten har det formelle ansvaret for at brannetterforskningen svikter. På dette feltet har han rett og slett ikke gjort jobben sin. I Forskriftskrav om etterforskning blir det skrevet:

«Forskrift om ordningen av påtalemyndigheten» som ofte kalles påtaleinstruksen, nedfeller et direkte krav om brannetterforskning. I § 7-4 med overskriften «Iverksetting av etterforsking» står følgende i femte ledd:

«Ved brann skal det foretas etterforsking om årsaken selv om det ikke er grunn til mistanke om straffbart forhold.»

Det er viktig å legge merke til at forskriften bruker det modale hjelpeverbet «skal» som angir et direkte krav. Forskriften angir ingen mulighet til ikke å etterforske med for eksempel begrunnelse i politiets kapasitetsproblemer.

Formidler prioriteringen

Riksadvokaten formidler hvilke områder som skal prioriteres når det gjelder etterforskning, og hvilke prosesser som skal følges. Dette gjøres bl.a. gjennom utsendelse av rundskriv. Det siste rundskrivet som behandler brannetterforskning på en grundig måte er datert 31. august 1973. I denne instruksen står følgende:

Hvilke signaler gis til fagmiljøet gjennom så gamle dokumenter?

Thor Kr. Adolfsen

«Fra dette embetet er det flere ganger innskjerpet at enhver brann skal etterforskes. Dette gjelder selv om brannen tilsynelatende ikke virker mistenkelig. Gjelder brannen større verdier, forutsettes etterforskningen iverksatt og avsluttet så raskt som mulig.»

Instruksen krever at også andre forhold enn selve brannårsaken skal etterforskes. Dette innebærer bl.a. bygningstekniske forhold som medførte at brannen evt. ble stor.

Påtalemyndighetenes overordnede formål er å forebygge kriminalitet gjennom straffeforfølgning. I rundskrivet står følgende:

«Vissheten om at brann og branntilløp blir etterforsket av politiet med mulig straffereaksjon som følge, virker også utvilsomt forebyggende.»

Etter 1973 er det kommet mange instrukser fra riksadvokaten som formidler bl.a. at etterforskning av vold i nære relasjoner, seksualforbrytelser og organisert kriminalitet skal prioriteres. Rundskrivet om brannetterforskning fra 1973 er imidlertid ikke trukket tilbake og gjelder fortsatt. Kravet om at alle branner skal etterforskes er for kort tid siden gjentatt av statsadvokater.

Fungerer ikke i dagens samfunn

En gjennomgang av rundskrivet viser følgende:

  • Det ble funnet 14 punkter med gammeldags og stivt språk dokumentert av Språkrådet.
  • Det ble funnet 79 punkter med henvisninger til utdaterte lover, forskrifter, rundskriv og feil bruk av branntekniske begreper.
  • Rundskrivet tar ikke for seg de metodene og prosedyrene som man bruker i brannetterforskningen i dag. Metodene er godt beskrevet i Nordisk brannmanual revidert i 2009–2010.
  • Hele rundskrivet bærer preg av en slags «kortversjon» av hvordan brannetterforskning skal gjennomføres. Det var antakelig nødvendig i 1973 da litteraturen på området var svært begrenset. I dag finnes det imidlertid mye litteratur på området.
  • Rundskrivet behandler ikke de miljømessige konsekvensene ved brann. De miljømessige konsekvensene handler om alt fra bålbrenning og brenning av avfall, til de store sakene med utslipp fra industri og næringsliv ved en brann.

Riksadvokaten sendte også ut et rundskriv om brannfaren ved sveising og skjæring i 1970 - det er altså over 50 år siden. En gjennomgang av rundskrivet viser følgende:

  • Det ble funnet to punkter med gammeldags og stivt språk dokumentert av Språkrådet.
  • 11 punkter handler om feil henvisninger til utdaterte lover, forskrifter og rundskriv.

Motivasjon eller frustrasjon?

Denne artikkelen viser at mange ting svikter i brannetterforskningen i Norge. Det er antakelig flere forklaringer på dette. En viktig forklaring kan imidlertid være at de styrende dokumentene er svært gamle og at riksadvokaten ikke kommer med nye oppdaterte dokumenter. Det er mange spørsmål som fortjener svar:

Hvilke signaler gis til fagmiljøet gjennom så gamle dokumenter? Blir man inspirert til å utdanne seg som brannetterforsker? Blir man inspirert til å ta videreutdanning i brannetterforskning? Blir man i det hele tatt motivert for å etterforske branner?

Og ikke minst; Hva skjer når man underviser i brannetterforskning og rundskrivet fra riksadvokaten kommer på lerretet? - Jo, det oppstår en slags håpløs latter i salen.

- Hvordan jeg vet det? Jeg har prøvd - flere ganger!

Bildet viser et utsnitt av riksadvokatens rundskriv om brannetterforskning datert august 1973.

KOMBRA ba riksadvokaten om å utarbeide et nytt rundskriv. I brevet ble det vedlagt en omfattende dokumentasjon. Svaret var at dette skulle vurderes. Etter noen måneder spurte jeg om hvilke vurderinger de gjorde og hva resultatet ble. Svaret var at de dessverre ikke kunne informere meg løpende om de vurderingene som riksadvokaten gjorde.

Ingen konkrete beslutninger om nytt rundskriv var foretatt. Brannetterforskning er med andre ord ikke et prioritert felt hos riksadvokaten.

Kripos er bekymret

I et brev datert mai 2020 skriver Kripos til Politidirektoratet om sine bekymringer. Det er alvorlige bekymringer det er snakk om. Her stå det bl.a. følgende (i en forkortet versjon):

«Manglende etterforsking vil ikke bare medføre at potensielle gjerningsmenn kan gå fri, men vil også kunne være til hinder for det forebyggende arbeidet med å få ned antall branner i Norge.»

Kripos får informasjon som tilsier at brannetterforskning i for stor grad utføres av patruljemannskaper og at forsikringsselskapenes utredere blir tildelt en alt for sentral rolle i brannetterforskningen.

Enkelte distrikter har meldt inn at brannsaker er i ferd med å bli en salderingspost i en krevende bemanningssituasjon, og at kriminalteknikere i mange distrikter opplever at de av kapasitetshensyn må avvise flere åsteder som åpenbart burde vært undersøkt av kriminaltekniker.

Dette er en uheldig utvikling, som kan påvirke folks rettsikkerhet.

Thor Kr. Adolfsen

Mangler kapasitet

Kripos registrerer at det kriminaltekniske miljøet ofte mangler kapasitet til å foreta åstedsundersøkelser i brannsaker, noe som fører til at kvaliteten på etterforskingen blir skadelidende. Det er svært bekymringsverdig dersom brannetterforskingen blir overlatt til forsikringsbransjen - som helt klart har økonomiske interesser i sakene.

Kripos registrerer med uro at rapporter fra forsikringsselskaper eller selvstendige "privatetterforskere" blir tatt inn i straffesakens dokumenter – nærmest som en rapport om åstedsundersøkelse. Kripos mottar også gjenstander til undersøkelse som indikerer at distriktene videresender gjenstander som er sikret av forsikringsselskapene, uten at politiet selv har tatt del i etterforskningen på stedet. Dette er en uheldig utvikling, som kan påvirke folks rettsikkerhet.

I det samme brevet foreslår Kripos flere tiltak, bl.a. pålegg om å opprette tverrfaglige brannetterforskningsgrupper, pålagt varsling om mistanke om mordbrann, bedre registrering av branner hos politiet og at prioritering av etterforskning må komme tydelig fram bla. av påtalemakten. Etter det jeg erfarer er det kun pålegget om varsling av mordbranner som er gjennomført.

Kripos liker tydeligvis ikke at forsikring og andre private utredere er så engasjert i brannetterforskningen. Her er det sikkert mange meninger og argumenter for og mot. En ting er imidlertid sikkert. Så lenge politiet ikke etterforsker brannene, vil forsikring fortsette å ha en dominerende plass. De er tross alt en del av hele bildet.

I strid med rudskrivet

Når politiet konfronteres med at branner ikke etterforskes, er forklaringen som regel manglende kapasitet. En undersøkelse bekrefter også at bygningstekniske forhold heller ikke blir etterforsket i særlig grad. Dette er i strid med riksadvokatens rundskriv.

For å få klarhet i forholdene rettet jeg en forespørsel til både riksadvokaten og justisdepartementet. Jeg stilte to spørsmål:

1. Hvordan hjemler påtalemakten at branner henlegges uten etterforskning som følge av kapasitetsproblemer?

2. Hvordan skal bygningstekniske forhold etterforskes og straffeforfølges?

Hverken riksadvokaten eller justisdepartementet ville svare på spørsmålene. Dette er mildt sagt utrolig, fordi spørsmålene er svært sentrale for den som opplever brann, og for statistikk som skal brukes i et kunnskapsbasert forebyggende arbeid, likeledes for politiets kompetanse.

KOMBRA har tidligere i Brennaktuelt.no skrevet saker koblet til samme tema, blant annet om mangler i rundskrivet til Riksadvokaten, hvilke hjemler som bidrar til manglende etterforskning samt om mangelfull brannskadestatistikk.

Powered by Labrador CMS