SINTEF og branndokumentasjon

I forbindelse med Royal-saken og andre treprodusenters manglende dokumentasjon og feildeklarering, så kan det ha oppstått et inntrykk av at siden man ikke direkte jobber med brann og brannprodukter, så skyldes feilskjærene dokumentasjon og manglende kunnskap. Da er spørsmålet: hva med produkter som skal brukes mot brann? Er situasjon noe bedre her? Da er det interessant å se nærmere på et populært slokkesystem.

Publisert Sist oppdatert

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

SINTEF Byggforsk har gitt en Teknisk godkjenning (Nr. 20574) på PrevPex rør-rør-system til Prevent Systems lavtrykk vanntåkeanlegg. Denne fremstår på sitt beste som mangelfull. PrevPex rør-rør-system er samme type brennbart plastrør som brukes til fordeling av vann i bygg. Den består av et ytre rør, som skal sørge for at eventuell lekkasje ledes til et fordelerskap, slik at det indre tykke/stive plastrøret kan byttes ut, uten å måte fysisk åpne alle vegger/tak.

I første setning under punkt 2 (Produktbeskrivelse), oppgis det at systemet er til «for distribusjon av kaldt vann». Er ikke det litt rart, når rørene skal brukes under brann? Dette spesifiseres under punkt 4 (Egenskaper), der temperatur oppgis til å være «maksimalt tillatt kontinuerlig driftstemperatur: 35°C.» Under samme hovedpunkt 4, finner vi underpunktet Egenskaper ved brann: «Produktet har dokumentert egenskaper ved brann som er påkrevd ved installasjon av dette systemet, for de bruksområder som er angitt i denne godkjenningen.»

Hvordan sikrer man relevante prøver/tester, når man selv ikke utfører dem?

Arnstein Fedøy

Vesentlige egenskaper

Byggevareforskriften (DOK) setter blant annet følgende krav til dokumentasjon av produkter § 10 «Vesentlige egenskaper skal dokumenteres i den grad de er nødvendig for vurdering av byggevarens egnethet til bruk i byggverk. Minst én egenskap skal alltid dokumenteres. Vesentlige egenskaper skal dokumenteres i henhold til en tilfredsstillende teknisk spesifikasjon. Det skal benyttes relevante beregnings-, prøvings- eller klassifiseringsstandarder.»

Måten godkjenning er utformet og hva som står/ikke står i den, reiser flere spørsmål, noen av prinsipielle karakter, andre av praktisk betydning. De prinsipielle først:

1. SINTEF har ikke eget brannlaboratorium og har derfor ikke gjort testene selv, men er gjort på RISE Fire Research AS, som har slik laboratorium. SINTEF eier 30 % av RISE. Hvordan sikres uavhengighet i en slik situasjon?

2. Hvordan sikrer man relevante prøver/tester, når man selv ikke utfører dem?

3. Hvorfor oppgir ikke SINTEF hva de har konkret vurdert og hvilke tester av rør-i-rør-systemet som har blitt gjort på RISE, da kravet er relevant beregnings-, prøvings- eller klassifiseringsstandarder?

4. I henhold til DOK § 12, skal tredjepartsorgan være akkreditert for de aktuelle oppgavene. SINTEF er ikke akkrediterte for dette og RISE er kun akkreditert så langt vi kan se, for slokketester etter det maritime IMO regelverket. Hvordan kan da SINTEF/RISE gå god for brannegenskapene til dette produktet?

5. Videre sier DOK § 12: «Der slik akkreditering ikke er mulig skal tredjepartsorganet dokumentere tilsvarende krav til kompetanse, uavhengighet og upartiskhet.» Hvem hos SINTEF/RISE har dokumentert utdanning på slokkesystemer og har disse vært involvert i godkjenning av disse rørene? Hvorfor har ikke dette vært opplyst i godkjenningen?

6. Når DOK forskriften krever av egnetheten (i dette tilfellet ved brann) skal dokumenteres, hvorfor tror da SINTEF at det holder å skrive at «produktet har dokumentert egenskaper ved brann» uten å faktisk oppgi en eller flere av disse egenskapene?

7. Under punkt 8 i samme godkjenning (Grunnlag for dokumentasjon) er det ingen av rapportene så langt vi kan se, som oppgir noen form for branntesting av rørene. Kun trykk/kapasitetsmåling, samt tester der dysene har vært testet mot brann. Hvilken lit skal man sette til en Teknisk godkjenning, når verken godkjenningen sier noe som helst hvilke egenskaper slike rør har ved brann, og grunnlags/underlagsdokumentasjon ikke heller sier noe om dette?

8. Hvorfor oppgir SINTEF/RISE ikke noen av kravene i TEK/DOK, slik at det blir tydelig og dokumentert at forskriftskravene er oppfylt?

9. Hvis rørgodkjenningen gjelder kun med bruk av kaldt vann, hvilken robusthet har da dette systemet, sammenlignet med metallrør, CPVC rør og andre naturlig konkurrenter? Av TEK17 er det krav om komparativ sammenligning, der løsningene skal være like gode som for sprinkler og etter DOK skal dette gjøres etter relevant beregnings-, prøvings- eller klassifiseringsstandarder. Skal ikke disse rørene tåle eller beskyttes mot brann?

10. Hvilken konsekvens har det ved brann om installasjonsveiledning ikke blir fulgt? Gjelder både feil klamring og manglende fordelerskap.

Når Prevent System ikke har noen sertifisering av vanntåkesystemet sitt, selv om de oppgir noe annet, hvilken tillit skal man til slike systemer?

Arnstein Fedøy

Ingen vil svare

Det er ingen hos SINTEF som kan svare på disse spørsmålene eller svare på følgende spørsmål av mer praktisk betydning:

11. Hva er brannenergien på rørene i MJ/lm?

12. Hva skjer med brann over himling, når hulrommet ikke er beskyttet av vanntåkesystemet? Hvor fort brenner det ytre røret før det indre røret brenner og forårsaker hull, slik at vannet spruter ut? Klarer disse lekkasjene å holde tritt/slokke/kontrollere en brann, eller vil brannen «løpe foran hulltakingen» og til slutt overmanne tilgjengelig vann og trykk, slik at «vannspruten» mister helt sin effekt? Hvor fort blir plastfestene som brukes til å feste selve rørene til taket, ødelagt i brann? Andre typer plastrør, som CPVC kan dokumentere god brannmostand og angir klare krav til når slike rør skal beskyttes av slokkeanlegget og krever fester av ikke-brennbare materialer.

13. Hva er kravene til rørene over himling, der det er brennbart materialer?

14. Ved montering i fordelerskap i himling, oppgis det at skapet har tilstrekkelig dreneringskapasitet via spalte mellom skap og frontluke, slik at man ikke trenger eget dreneringsrør. Hva gjør spalten med brannbeskyttelsen og hvilke brannegenskap har dermed skapet med slike spalter i himling der alle de varme røykgassene danner seg?

Tillit og krav

Når man ikke kjenner til en eneste konkret brannegenskap ved disse rørene, hvordan kan man da ha tillit til at SINTEF/RISE har gjort jobben de er satt til?

Og når man ikke kjenner til en eneste konkret brannegenskap ved disse rørene, hvordan kan noen, inkludert ansvarlig prosjekterende slokkeanlegg og brannsikkerhet vurdere om bruken av dem er rett, inkludert egnethet forhold til krav gitt av DOK og TEK? Det er jo for alle praktiske formål ikke mulig.

Når Prevent System ikke heller har noen sertifisering av vanntåkesystemet sitt, selv om de oppgir noe annet, hvilken tillit skal man til slike systemer?

Sist, men ikke minst, DiBK er satt som tilsynsmyndighet i Norge. Hva foretar DiBK seg når et slokkesystem ikke har noen godkjenninger/sertifisering og at komponenter som inngår i slike system ikke har en eneste dokumentert egenskap ved brann?

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.

Powered by Labrador CMS