Svært få får tilgang til databasen Ulme

I desember 2019 startet Norsk brannvernforening å lage databasen Ulme. Her skal viktig informasjon om branner, blant annet bygningsteknikk og forhold rundt driftsfasen av bygg, samles. Direktoratet for byggkvalitet, som har vært med å finansiere databasen, forventer at den skal bli mest mulig åpen og tilgjengelig for alle. Det er ikke avdelingsleder i Norsk brannvernforening helt enig i. Arbeidet med databasen trekker også ut i tid, og ligger langt etter forventningene.

Publisert Sist oppdatert

Norsk brannvernforening startet utviklingen av databasen Ulme, da de ønsket å gjøre noe med det manglende systemet for å hente inn og sammenstille data knyttet til brannutvikling i bygninger. Det er Brannvernforeningen selv som skal stå for driften.

Brannvernforening har tidligere i år skrevet om databasen Ulme i sitt eget tidsskrift, Brann & Sikkerhet, der de blant annet opplyser om at både DiBK og Finans Norge er med på å finansiere prosjektet.

Kommunikasjonssjef Karen Thommesen i Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) forteller at direktoratet har bevilget 300 000 kroner til prosjektet, og direktør i Finans Norge, Hege Hognestad, opplyser at de har bevilget 500 000 kroner som en felles sum til både databasen Ulme og Knitre.

Siden databasen ikke er åpen for bruk per i dag, er det ikke lagt inn konkrete saker.

Monica Varan, NBF

I et intervju med avdelingsleder Monica Varan i Norsk brannvernforening sier hun at databasen kun blir tilgjengelig for forskningsinstitusjonen RISE, DiBK og Norsk brannvernforening, dette i motsetning til forventningen fra DiBK. Foreløpig er det heller ikke lagt inn noen konkrete eksempler fra branner som skal være databasens hovedinnhold, noe som skurrer i forhold til at målet var at databasen skulle kunne tas i bruk allerede innen utgangen av første kvartal i 2020.

I brev fra Norsk brannvernforening til DiBK datert 19.06.2020, informerer administrerende direktør Rolf Søtorp i Norsk brannvernforening om at arbeidet med Ulme er forsinket.

- Grunnet interne omstendigheter i Brannvernforeningen, ble oppstart av videre arbeid med Ulme utsatt til starten av 2021, skriver han.

- Den korte versjonen er at vi ikke fikk gjennomført oppstart i den formen vi ønsket på grunn av restriksjonene knyttet til Covid-19-pandemien. I tillegg ville vi avvente til faglig ekspertise knyttet til databasen var rekruttert. Dette fikk vi landet i løpet av høsten, og vi ser fram til å ta fatt på arbeidet i årets første måneder, forklarer han.

Finne læringspunkter

I Brann & Sikkerhet nr. 4 intervjues Siri Walaker, brannfaglig rådgiver i Brannvernforeningen og en av de ansvarlige for databasen. Walaker forklarer at målet med databasen blant annet er å få et bredt kunnskapsgrunnlag etter hendelser, bruke dataen til statistikkformål og finne læringspunkter innen brannforebygging.

”Databasen er bygget opp slik at relevante forhold knyttet til planlegging og prosjekteringsfasen av et byggverk undersøkes. Det undersøkes forhold knyttet til driftsfasen, hva som faktisk skjedde under brannen, hvilke konsekvenser brannen fikk og hvilke tiltak som fungerte og ikke.”, kunne Walaker fortelle.

”Videre informeres det om at Ulme vil omfatte alt av viktig informasjon om branner i bygninger, og vil favne bredt. Det gjelder alt fra prosjektering og byggesak, til deteksjon og brannbekjempelse. Også informasjon om selve byggverket, bruksendringer og lignende, forebyggende tiltak og myndighetsoppfølging skal lagres og systematiseres. Dette har ikke vært gjort før».

Mange synes nok at databasen høres fin ut og gleder seg til å ta den i bruk, men det er svært få som får tilgang til Ulme. KOMBRA har intervjuet avdelingsleder Monica Varan i Norsk brannvernforening, som har ansvaret for databasen.

- Hvem skal få tilgang til databasen?

- RISE, DiBK og Brannvernforeningen, sier Varan.

Når åpnes databasen for bruk?

- Vi har ikke eksakt dato per i dag. Forhåpentligvis om kort tid, sier Varan.

Databasen er utviklet for å være et verktøy i Brannvernforeningens formålsarbeid, og skal ikke gjøres alminnelig tilgjengelig for eksterne brukere.

Mari Bræin Faaberg, NBF

- Hvor mange konkrete brannsaker er lagt inn med beskrivelse av årsak, brannforløp, slokkeinnsats og bygningsteknikk? Det er vel dette som er databasen hovedinnhold?

- Siden databasen ikke er åpen for bruk per i dag, er det ikke lagt inn konkrete saker. Tilretteleggingen er derimot i gang, sier Varan.

Avdelingsleder Monica Varan ønsket ikke å svare på flere spørsmål om databasen Ulme. KOMBRA henvendte seg da til avdelingsleder for samfunnsansvar Mari Bræin Faaberg og stilte henne noen spørsmål:

- Dere startet arbeidet med databasen i 2019 og omtalte den på nett 30. april 2020. Databasen er fortsatt ikke åpnet. Hvorfor tar dette så lang tid?

- Ulme-prosjektet ble etablert av Brannvernforeningen for ca. to år siden. I denne tiden har vi identifisert behov og arbeidet med kvalitetssikring av det faglige innholdet, sier Faaberg.

- Databasen skal, etter det KOMBRA forstår, inneholde ganske kompliserte saker. Du sier at databasen skal åpnes om kort tid. Hvordan er det mulig, når det per i dag ikke er lagt inn en eneste sak om branner, hvordan de utvikler seg og hvorfor?

- Ulme er et verktøy utviklet for systematisering og lagring av data knyttet til brannutvikling. I begrepet åpnet ligger at databasen er klar til registrering av data, sier Faaberg.

- De opplysningene som databasen vil inneholde, vil antakelig være aktuelle for hele det branntekniske og det brannforebyggende miljøet. Hvorfor er det bare RISE, DiBK og Norsk brannvernforening som skal ha tilgang til databasen?

- Ulme-prosjektet eies og driftes av Brannvernforeningen. Med som faglige samarbeidspartnere er både Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og RISE Fire Research. De har bidratt med viktig kompetanse innen sine respektive fagfelt i utviklingsfasen. Det er kun Brannvernforeningen og RISE som skal legge inn data i databasen. DiBK kan fritt benytte databasen til sine formål, sier Faaberg.

- Databasen er utviklet for å være et verktøy i Brannvernforeningens formålsarbeid, og skal ikke gjøres alminnelig tilgjengelig for eksterne brukere, sier Faaberg.

- Formålet med databasen er å samle data fra bygningsbranner som er interessante i et brannforebyggende perspektiv. Etter hvert som vi skaffer oss et stadig bedre datagrunnlag, vil vi søke å finne sammenhenger og likheter ved bygningsbranner som kan gi oss verdifull informasjon til bruk i det forebyggende arbeidet, sier Faaberg.

- Kan andre få tilgang til databasen etter hvert? I tilfellet når?

- Brannvernforeningen vil dele viktige og relevante funn med miljøet, når vi etter hvert som databasen har nok informasjon til å kunne si noe om for eksempel trender. DiBK vil benytte dataene i sitt regelverksarbeid, og RISE i sitt forskningsarbeid, avslutter Faaberg.

Powered by Labrador CMS