Har selgere av kraft og nett et ansvar for salg og transport av sitt produkt?

I sak etter sak viser det seg at netteiere ikke leverer tilstrekkelig kraft sett i forhold til det abonnenten kunden har bestilt og betalt for. Sannsynligheten for at det er flere tusen abonnenter i landet som sitter med en «ulovlig vare» i sitt hus er stor. Strøm – er det en farlig vare?, spør Jon Henrik Leere.

Publisert

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.

Med påstanden om at en ulovlig vare når det gjelder levering av kraft, sikter jeg til at spenningsnivået er for lavt og at dermed de kvalitetene som det elektriske utstyret trenger for å fungere, ikke er tilstede.

En systemspenning på 230 Volt kan via forskrift om leveringskvalitet tillates å ha en toleransegrense på +/- 10 %. Men hva skjer i de tilfellende der spenningen kommer ned i under 200 Volt, slik den gjør mange steder i landet? Hvilke konsekvenser får det?

Som følge av dette er resultatet ofte ødelagt elektrisk utstyr, da verdiene på strømmen ligger langt utenfor utstyrets toleransegrense. Dette kan føre til varmgang og brann i motorer, samt driftsproblemer siden utstyret ikke fungerer. Videre gir dette lave kortslutningsstrømmer og dermed økt brannfare.

Men med nye AMS-målere (automatiske strømmålere) er dette enkelt å avdekke.

Bildet viser resultatet av en boligbrann i et område der flere boliger ble rammet av brann. Jeg kunne lagt frem flere slike bilder med sammenfallende resultat fra andre steder i landet, der det er svake el-nett og der det har oppstått flere boligbranner, i samme område. Dette er ofte relatert til feil ved nettleveransen fra netteier, men det blir aldri kommentert i brannetterforskningssammenheng.

Kan det ha sammenheng med at DLE-etterforskeren (Det lokale el-tilsyn) er engasjert og arbeider for netteier, dvs. at de er deres egen arbeidsgiver? Jeg mener at dette er et «bukken og havresekken»-problem.

Et spørsmål om habilitet For å lære noe av dette så burde man få eksterne nettelskap og ansatte i DLE til å vurdere brann i nabokommunene, altså at det ikke bør brukes egne ansatte til å etterforske brann i eget nett. I sak etter sak ser vi at DLE er rask med å henge seg på politiets mistanke om påsatt brann. Etter min mening ser det ut til at det eksisterer et mantra på politihøyskolen eller der det utdannes brannetterforskere i politiet. Jeg har opplevd i enkelt brannsaker, at den sakkyndige fra DLE bevisst har løyet i sin rapport for å tilpasse sin etterforskning til politiets og forsikringsselskapets mistanker.

I én spesiell sak var personen engasjert av politiet og forsikringsselskapet samtidig. Jeg må da stille spørsmålet om det ikke eksisterer noen habilitetsføringer i DLE systemet? Dette burde jo være en selvfølge. Dersom en person er engasjert av politiet, så skal personen ikke kunne påta seg oppdrag for en annen part i samme sak.

Min mening er at det eksisterer et større behov for en nøytral objektiv gjennomgang av brannetterforskning. De ti-talls sakene undertegnede er engasjert i, er sannsynligvis bare toppen av isfjellet, og jeg er redd for sannsynligheten for justismord i brannetterforskninger.

Jeg har stor respekt for de politijuristene som velger å henlegge brannsaker pga. bevisets stilling. Dette er jo et kjent minimumskrav i hht. Straffeloven. Jeg mener at antallet politietterforskere som ønsker å få «oppklart» brannårsaken der bevisene ikke er sterke nok, er for store.

Viser bilde av inntakskabel og en leder som er sammenhengende helt i fra selve inntaket og helt ned til sikringsskap.
Viser bilde av inntakskabel og en leder som er sammenhengende helt i fra selve inntaket og helt ned til sikringsskap.

Kritikk av politiet

I sak etter sak med beviselige svært høye temperaturer ser vi at strømmen har bidratt i den prosessen. Det starter sjelden å brenne mer enn ett sted samtidig. Det er da viktig å se på spor i ledningsnettet. Bærer det preg av å ha vært utsatt for temperaturer over branntemperaturen i rommet?

Kobber blir flytende ved rundt 2567 grader, og svaret er vel derfor gitt dersom dette avdekkes i et sikringsskap. Hvilken stråletemperatur er det sannsynlig at da oppstår i sikringsskapet mot brennbart underlag? Sannsynligheten for at det er mer enn 275 – 300 grader som skal til for spontanantennelse av treverk er nok tilstede.

Når slike saker/tilfeller blir henlagt fra politiets side grunnet bevisets stilling, uten at sakene er tilstrekkelig etterforsket, synes jeg det er foruroligende, siden resultatet ofte kan være at den som er rammet av brann ikke får forsikret verdier i etterkant.

Lederen i bladet «Bevis» uttrykte i et innlegg i 2012 at Norge sannsynligvis var den dårligste gutten i klassen i brannetterforskningssammenheng sammenliknet med våre naboland.

Er det slik også i dag? Jeg mener at en farlig vare slik som strøm er, bør være en prioritet i opplæringen i politiet da dette er én av grunnene til at brannetterforskning har blitt et tema i eltakst-utdanningen.

Jeg, med flere, blir engasjert spesielt i saker der boligeiere har blitt mistenkte for å ha tent på boligen sin selv. Brått mister de alle sine forsikringer fordi selskapets samarbeidspartnere, som ikke har tilstrekkelig kunnskap om strøm, ender med en slik konklusjon. Min påstand er at stammemantraet til Kripos om «Samle, sikre osv. …» virker glemt når pensjonerte politikonstabler går over i godt betalte oppdrag for forsikringsbransjen.

Viser resultat av en lysbue med temperaturer på minst 3000 - 6000 grader avhengig av hvilket underlag man leser om temperaturgrenser, og om det er serie eller parallellysbue (kortslutningslysbue). Sistnevnte type vil høyst sannsynlig ha en betydelig høyere temperatur.
Viser resultat av en lysbue med temperaturer på minst 3000 - 6000 grader avhengig av hvilket underlag man leser om temperaturgrenser, og om det er serie eller parallellysbue (kortslutningslysbue). Sistnevnte type vil høyst sannsynlig ha en betydelig høyere temperatur.

Eksempel to

I en annen sak jeg har vært involvert i ble en bolig fullstendig nedbrent, etter at en annen bolig i området begynte å brenne. Den andre boligen lå lenger unna og hadde betydelig dårligere strømverdier enn boligen som tok fyr som følge av den andre brannen. Det vi vet om brannen i huset er at inntakskabelen brant av og forårsaket en kortslutning som gav mange tusen graders temperatur. Deretter landet sprutende fragmenter som oppstår i en kortslutning, på alt i området rundt grunnet ekstrem trykkøkning (kortslutning karakteriseres som plasmaeksplosjon).

Sikringene var plassert i en transformator som lå rundt 200 meter unna boligen. Sikringen hadde ikke røket, og alle tre ledninger fra stolpe til husvegg var avsluttet på hver sin isolator, og var skjøtet inn i huset med en vanlig plastkabel. Plast er som kjent et oljeprodukt, og når dette smelter dannes det en substans med samme konsistens som brennbar væske.

DLE sin etterforsker mente det var en annen type isolert kabel frem til husveggen, og videre i sin forklaring sier han at det satt sikringer på innersiden av mønet på loftet. Dette stemmer ikke, og det er heller ingen bilder av dette, som kan bevise påstanden. Heller ikke kabelen som skulle ha kommet fra stolpe og inn i huset er det tatt bilde av. Noe jeg mener henger sammen med at det altså ikke var noen kabel, men kun en fritthengende kobberlinje.

Alle de tre fasene på kobberledningen hadde falt ned på bakken, og lå strømførende i nysnøen da politi og brannvesen var i gang med sitt slukkearbeid.

Jeg vil i denne sammenheng også trekke frem at et selskap som arbeider mye for forsikringsbransjen, og som etter min mening ikke har interne kunnskaper om strøm, holdt et kurs for takstbransjen med tema forsikringssvindel der denne boligen var et eksempel på nettopp det.

Nå hører det også med til historien at brannårsaken med stor sannsynlighet var en vifteovn, som ble funnet under mange hundre kilo brannrester, etter at forsikringsselskapet fjernet et tak som hadde kollapset og lagt seg ned på veggen der inntakskabel kom inn i huset.

I dette eksempelet har forsikringsselskapet i ettertid utbetalt erstatning til huseier. Retten måtte oppnevne egne sakkyndige da boligeier nektet forsikringsselskapet en ny runde med sine egne brannutredere. Personen som var blitt mistenkeliggjort for brannstiftelse mente at forsikringsselskapet hadde ødelagt livet for familien i flere år. Dette tilfellet er ikke det eneste eksempelet der det er et sammenfall av mangelfull etterforskning og strømproblematikk.

Mangler ved flere saker

De fleste sakene jeg har vært involvert i har hatt mangler ved overordnet nett. Dette er noe netteierne enkelt kan finne ut av med dagens AMS-målere. Disse registrerer spenningsnivået til hver enkelt bolig mer eller mindre kontinuerlig. Noe så enkelt som å sjekke målerne og om abonnementet er direkte avlest eller har et stipulert forbruk, vil kunne forebygge flere branner i fremtiden.

Tilsvarende med spenningsnivå må sees opp mot forskriftskrav. For lave verdier må mest sannsynlig resultere i et oppgradert nett, slik NVE vil kreve om de får kunnskap om forholdet. Imidlertid oppleves det en stor motstand mot å oppgradere nettet til å ivareta forskriftskrav, helt til det trues med å gå til NVE, som i flere saker har utvist en meget edruelig håndtering av risikoen ovenfor useriøse netteiere.

Stipulert forbruk tyder på at det er noe galt med kommunikasjonen mellom måler og mottakerapparatet til netteier. Hvorvidt dette skyldes feil i måleren eller i mottaksapparatet vites ikke, men det er en enkel prosess å avdekke. Finnes det noen tvil, så bør måleren bli testet for å se om det kan være noe galt med den. Dette har vært tilfellet i noen av våre saker som har medført boligbrann. Selv om målerverdier kan avleses i et display har det likevel vært utfordringer med kommunikasjonen med mottaksapparatet.

Hva gjelder kraft, nett og strøm, etterforskning og brannsikkerhet, så gjenstår det en del arbeid. Min oppfordring til bransjen er: la oss arbeide sammen for en bedre retts- og brannsikkerhet!

Jon Henrik Leere, Brannetterforsker BA 5 (Elektro), Brannetterforskning AS.

Powered by Labrador CMS