Ikke ta heisen når det brenner! Eller ...?

De fleste har hørt advarselen om å ikke ta heisen når det brenner. Nå har forskere i Sverige utviklet en ny standard som stiller spørsmål ved det gamle prinsippet. Hensikten med den nye standarden er å gi flere mulighet til trygt å evakuere fra et bygg dersom det brenner.

Publisert

For å løse problemet og muliggjøre heiser for evakuering i større grad enn i dag, er det utviklet en ny svensk standard. Standarden heter SS 763510 og publiseres i disse dager hos SIS.

Jörgen Wyke.

Axel Mossberg som er forskningssjef ved Bengt Dahlgren Brand & Risk i Sverige og Jörgen Wyke som er prosjektleder, har vært primus motor for den nye standarden.

Heis er som regel en forutsetning for at et bygg skal fungere optimalt for alle brukere av bygget, og er ofte en nødvendighet for at logistikk og funksjon skal fungere. At heisen skal brukes til evakuering er imidlertid fortsatt en uvanlig løsning, skriver Mossberg og Wyke i en artikkel i Husbyggaren.

Det har lenge vært mulig å gjøre heiser teknisk sikre slik at de kan benyttes ved evakuering, men det har manglet en egen standard for design av heiser, noe som har gjort løsningen vanskelig å benytte. Den nye standarden gir håp om at denne kan lette videre bruk av heiser for evakuering, skriver forskerne.

Litt historie

Evakuering med heis er ikke et så nytt fenomen som man ofte tror. Da de første skyskraperne begynte å ta form i USA på tidlig 1900-tallet ble heisevakuering aktivt diskutert. En undersøkelse av USAs regelverk på 1930-tallet slo fast at heisene skulle kunne gi store fordeler ved evakuering. Forslaget ble imidlertid ikke innlemmet i regelverket på grunn av usikkerhet knyttet til de nye systemene med elektroniske trykknapper, samt at de fleste heiser ble manuelt operert.

Axel Mossberg.

At heisen ikke skulle brukes ved brann oppstod i stedet som en anbefaling i en rekke standarder på 1970- og 1980-tallet. Opphavet til denne anbefalingen er noe uklar, men teknisk sett er det fullt mulig å designe en heis som kan benyttes ved evakuering, men det betyr likevel ikke at alle heiser er trygge å bruke i en slik situasjon.

Hvorfor heis?

Bygningene har gjennom tiden blitt høyere, offentlige undergrunnsstasjoner er plassert dypere og kravene til offentlig tilgjengelighet har økt. Alle disse faktorene gjør at evakueringssituasjonen er blitt mer kompleks, samtidig som evakueringsløsningene i forskriften ikke er fullt ut tilpasset endringene.

"Med en større endring i Boligstyrets byggesaksforskrift 2011 (BBR 19) ble det innført krav om evakueringsplasser for offentlig tilgjengelige lokaler, samtidig som også evakueringsheiser ble innført som begrep i forskriften", skriver forskerne.

Det er imidlertid ikke oppgitt kravnivå i forhold til evakueringsheiser, men det er kun oppgitt som en mulig løsning for analytisk dimensjonering sammen med punktliste over ting som bør vurderes dersom en slik løsning tas i bruk.

Det svenske Arbetsmiljöverkets regelverk, som trådte i kraft ved årsskiftet i fjor (AFS 2020) inneholder også økte krav til evakuering for personer som ikke kan gå i trapper, og her er også evakueringsplasser oppført som en eventuell løsning.

Evakueringssteder gjør at personer som ikke kommer seg ut via trapper må vente på videre redning med evakueringen i egen branncelle. Løsningen er tatt fra internasjonalt regelverk, men i gjennomført forskning kan det tydelig utredes at dette ikke er en situasjon de tiltenkte brukerne føler seg trygge på.

Bakgrunn:

  • Grunnlaget for standarden er utviklet innen et forskningsprosjekt finansiert av den svenske byggbranschens utvecklingsfond.
  • Prosjektet har vært drevet av Bengt Dahlgren Brand & Risk, SIS og NCC. Aktører fra Rullhtekk, Empatisk arkitektur, Kiwa, Kone, Briab og VDT konsult har også deltatt i arbeidet med standardforslaget.
  • Til prosjektet har det også vært en referansegruppe med representanter fra blant annet entreprenørselskaper, redningsetater og akademiet.

Å ha muligheten til selvevakuering i stedet gir en større følelse av trygghet og evakueringsheiser kan også være forbundet med andre fordeler, eksempelvis være mer kostnadseffektive i forbindelse med å håndtere store strømmer av mennesker ved normal bruk av en bygning.

Evakueringstrapper er i stedet designet for å stort sett kun brukes til evakuering, noe som gjør at de ofte tar plass som normalt ikke brukes. Med heisevakuering kan evakuering muligens effektiviseres. Heiser utformet på riktig måte vil også muliggjøre bygg og anlegg med andre forutsetninger enn de som finnes i dag.

Er heisen farlig?

"Fordelene med å bruke heiser til evakuering er altså flere, men er den farlig å bruke ved brann?", spør Mossberg og Wyke.

- For å svare på det spørsmålet kan vi først slå fast at heiser har blitt utpekt som den sikreste måten for folk å "reise" på, og statistisk sett er det betydelig tryggere for en person å ta heis enn å gå opp en trapp i det normale tilfellet (mulige helsemessige fordeler ved å gå opp trapper vurderes ikke her.)

- Ved brann er det en del problemer med heis, som trolig var årsaken til at anbefalingene om å ikke bruke heis ved evakuering, oppsto. Men med den tekniske utviklingen vi har i dag, så er det imidlertid mulig å håndtere disse problemene på en sikker måte.

Kan være trygge

At heiser kan utformes trygt ved brann viser seg ved at det i 2011 også ble innført krav i byggeforskriftene om Redningsheiser (også kalt brannheiser) for bygninger med mer enn 10 etasjer. Dette er heiser som skal brukes av redningstjenesten for å lette brannslukking i høye bygg.

Heisen er således ment å brukes på et sent stadium av brannen, når situasjonen trolig er vesentlig farligere enn den situasjonen som råder i det tidsrommet en evakueringsheis er tenkt brukt.

Det finnes en europeisk standard for utforming av denne typen heis, som er vedtatt innenfor svenske regelverk (SS-EN 81-72).

- Til nå har det ikke vært noen standarder for evakueringsheiser, verken europeiske eller svenske, forklarer forskerne.

- Dette gjør applikasjonen vanskeligere da sikkerheten til alle heiser normalt er sertifisert ved inspeksjon mot en standard. Håpet med en ny standard er å gi større mulighet til å utforme bygninger og andre anlegg slik at de er tryggere for alle personer som måtte oppholde seg der. En viktig del av standardiseringsprosessen er imidlertid evaluering og forbedring.

Les hele artikkelen av Axel Mossberg og Jörgen Wyke (med kilder) her!

Powered by Labrador CMS