Skogbrann ved Romsås i Oslo. Skogbrannhelikopteret og mannskaper fra Oslo brann- og redningsetat slokket brannen.
Skogbrann ved Romsås i Oslo. Skogbrannhelikopteret og mannskaper fra Oslo brann- og redningsetat slokket brannen.

Har vi råd til å ikke skjøtte naturen mot skogbrann?

Mandag 2. mai rykket brannvesenet ut til en skogbrann like ved et hyttefelt, en halvtimes kjøring sør for Halden. Én bygning brant ned – et anneks – men slokkeinnsats hindret videre spredning. Flere branner som sprer seg fra vegetasjon til bygninger gjør at tiltak for å sikre bygninger mot skogbrann vil aktualiseres. Flere peker på at naturen må skjøttes bedre. Har vi råd til å la være?

Publisert Sist oppdatert

– Hvis brannvesenet hadde ankommet ett minutt senere, så hadde hytta brent ned, fortalte Espen Watne Andresen til NRK etter brannen sør for Halden [1].

Bilder fra Halden brannvesen viser hvordan brennende rekkverk ble revet fra verandaen til en annen hytte for å stoppe brannen i å nå hytta. I tillegg slapp brannhelikopteret en hel pose med vann rett ved hytteveggen for å stanse flammene, skriver Halden Arbeiderblad [2].

Brannvesenet tok også i bruk nye slokkeredskap som de fikk få dager før brannen, samt hageslanger tilhørende hyttene [3]. Alt dette understreker hvor nære brannen var fra å ta flere bygninger. Det gikk bra – denne gangen.

Dette er bare en av mange gress- og skogbranner den siste tiden. Brennaktuelt skrev 4. mai at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) meldte om 649 branner så langt i år og at 400 av disse var i april måned.

Meteorologisk institutt lanserte i 2021, med støtte fra DSB, en ny skogbrannindeks for Norge. Meteorologisk institutt sier at den nye modellen tar hensyn til temperatur, luftfuktighet, nedbør, vind og snø. Når det ikke regner, øker faren for skogbrann. Hvis det også er vind, øker faren enda mer. I et stadig varmere klima vil skogbrannfaren være økende, også i Norge. En kraftig regnbyge er ikke nødvendigvis alt som skal til for at skogbrannfaren senkes [4].

Fokus på tiltak

Prof. Torgrim Log ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), skriver i en artikkel i Brennaktuelt 22. april at en rekke større gress- og lyngbranner det siste tiåret viser at kommunene i lyngbeltet på Vestlandet kan forvente omfattende branner som er vanskelige å stoppe uten preventive tiltak. I dette arbeidet tar nå Karmøy kommune i bruk kart over brannfarlig vegetasjon. Kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse viser at store vegetasjonsbranner med alvorlige konsekvenser for tap av liv og bygninger kan forekomme. Andre kommuner har påpekt det samme.

Torgrim Log har også sammen med Anna Marie Gjedrem, PhD student ved HVL, undersøkt brannen på Sotra nærmere. Den fagfellevurderte artikkelen til Log og Gjedrem er publisert i International Journal of Environmental Research and Public Health [5].

Den beskriver at brannen fant sted under tørre værforhold, men ikke uvanlig tørre. Einer og sitkagran er identifisert som viktig brannenergi i denne brannen. De anbefaler at man i et område på 30 meter fra bygninger bør opprette forsvarssoner mot brann. Dette handler om å redusere biomassen rundt hus og hytter.

De peker også på at biomassen som fjernes enkelt kan brukes som brensel ettersom mange hjem i Norge har ovn, og at dette er særlig fornuftig i Norge på grunn av lave temperatur og høye strømpriser gjennom vinteren. De anbefaler at man iverksetter prosjekter for å fjerne Sitkagran, som er en invaderende art i Norge. Av andre tiltak foreslås mer beitedyr og utarbeiding av brannsikringsplaner tilsvarende som har blitt vanlig for tette trehusmiljø.

Risikorapport og forskrifter

En SSB-rapport fra 2021 [6] har også sett nærmere på brannfaren i norske kystlyngheier og har analysert hvordan risiko varierer med værforhold, skjøtsel og bruk av kystlyngheiene. Rapporten påpeker at antall utrykninger til brann i kystlynghei øker etter hvert som skjøtselsnivået synker og lyngheiene gror igjen.

Et hovedresultat i rapporten er at økt skjøtsel reduserer brannfaren betraktelig. Den siste delen av rapporten ser på samfunnsøkonomien i å øke skjøtselsnivået på norske kystlyngheier.

Analysen viser at en økning i nivået på skjøtselstiltakene fra dagens nivå vil være svært lønnsomt for samfunnet – i hovedsak på grunn av store kostnader forbundet med slukking. Til tross for at økt skjøtsel vil være lønnsomt for samfunnet, finnes det få insentiver for å gjennomføre dette. En forklar­ing på dette er at det er private eiere som vil bærer kostnadene, mens gevinstene tilfeller samfunnet i form av reduserte kostnader til brannslukkingsarbeid.

Figur 1: Kystlynghei består av åpne heier hvor det ikke vokser trær, men som er dominert av dvergbusker (lyng). Kystlyngheia er kulturmark som er formet gjennom flere tusen år med jevnlig avsviing av busker, rydding av skog og kratt, og dyr som går på beite året rundt. Kystlyngheier finnes i et breit belte langs kysten fra Sørlandet til Lofoten (Nordland); bare i dette beltet er vintrene milde nok til at husdyra kan gå ute året rundt. Den viktigste arten (nøkkelarten) i kystlyngheier er røsslyng [7].
Figur 1: Kystlynghei består av åpne heier hvor det ikke vokser trær, men som er dominert av dvergbusker (lyng). Kystlyngheia er kulturmark som er formet gjennom flere tusen år med jevnlig avsviing av busker, rydding av skog og kratt, og dyr som går på beite året rundt. Kystlyngheier finnes i et breit belte langs kysten fra Sørlandet til Lofoten (Nordland); bare i dette beltet er vintrene milde nok til at husdyra kan gå ute året rundt. Den viktigste arten (nøkkelarten) i kystlyngheier er røsslyng [7].

I USA er forsvarssoner mot skogbrann innarbeidet i forskrifter, såkalte defensible spaces. Dette kombinert med brannskallsikring, det vil si utvendig brannbeskyttelse av bygninger, skal bedre bygningers mulighet til å overleve en skogbrann. Forsvarssonene skal være en buffer mellom naturen og bygningen. Den kan bidra til å forsinke eller stoppe brann som kan spre seg som stråling, direkte flammekontakt eller via flyvebrann/gnister. Forsvarssonene gir også brannvesenet lettere og tryggere omgivelser når de skal hindre spredning inn mot bygninger.

Det er bygninger i randsonen mellom vegetasjon og bebyggelse som er utsatt for skogbrann. Internasjonal forskning på slike branner – på engels wildland-urban interface fires – er de siste årene intensivert, og har gitt mye ny kunnskap om spredningsmekanismer og forebyggende tiltak.

Også i Norge forskes det på dette gjennom prosjektet DYNAMIC ved Høyskolen på Vestlandet, som tidligere er omtalt i Brennaktuelt.

I Norge har vi også en fersk standard for utvendig brannbeskyttelse: NS 3912. Denne kan brukes til å planlegge, beregne og verifisere brannsikkerheten til utvendig brannbeskyttelse av bygninger på enhetlig måte. Støtting av naturen rundt bygninger er imidlertid et lite kjent brannsikringstiltak i Norge. Det finnes imidlertid noen eksempler på at dette får større fokus framover.

Brenner kystlynghei

Haugesunds avis skrev nylig om Bjøllehaugen Øst velforening som har tatt i bruk geiter med GPS-klaver for å rydde skogen i nærområdet. Her gjøres det forså på å lære geitene til å spise mer av den mest brannfarlige biomassen [8].

På Haugalandet finner vi også et ivrig lyngbrenningsmiljø. På facebooksiden Lyngbrennarar på Haugalandet kan man se hvordan de møysommelig brenner små deler av kystlandskapet for å restaurere det. Sist sesong brant de 5000 mål kystlynghei.

Skjøting av naturen finner også vei inn i branntekniske analyser. COWI har analysert brannsikkerheten ved en rekke fredete kulturminner blant annet i Nordland og i Geiranger, som er del av verdsarvområdet Norsk Fjordlandskap.

Gjennom flere prosjekter ser man at både vegetasjonstyper, topografi, klima og lokale vindforhold har betydning for brannsikkerheten. Mange steder preges kulturlandskapet av gjengroing og bare gammel innmark holdes enn så lenge vedlike. COWI har anbefalt å innføre forsvarssoner mot skogbrann for særlig utsatte bygninger. De er karakterisert ved at de ligger i eller tett på utmark, har uerstattelig kulturhistorisk verdi og ofte står forlatt.

0 er viktigst

Forsvarssoner deles inn i sone 0, 1 og 2. Sone 0 er den viktigste sonen. Den går fra 0 til 1.5 meter fra yttervegg. Sonen skal holdes mest mulig fri for materiale som kan antennes av gnister.

Tømmer eller malt kledning kan motstå gnister og små flammer, men dersom tør vegetasjon eller annet lettere antennelig tar fyr, vil dette gi større brannbelastning som kan antenne yttervegg. Man sier derfor at sone 0 skal være gnistherdig.

Sone 1 går fra 1.5 til 9 meter fra yttervegg her gjelder det generelt å redusere mengden biomasse samt å sørge for avstand mellom brennbart materiale. Spesielt fokuseres det på å fjerne døde planter og busker, slik at sonen er ryddig og grønn.

Sone 2 går fra 9 til 30 meter fra yttervegg. Her tillates langt mer vegetasjon, men sonen skal være velskjøttet. I det ligger det å unngå gjengroing opprettholde avstand mellom trær og fjerne død vegetasjon. Man kan også dra nytte av naturlige skiller som vann, berg, veier og gamle steingarder ved å strategisk skjøtte vegetasjon slik at det er vanskeligere for brann å passere disse.

Figur 2: Eksempel på forsvarssoner mot skogbrann, som tiltak for å forebygge brannspredning til bygninger.
Figur 2: Eksempel på forsvarssoner mot skogbrann, som tiltak for å forebygge brannspredning til bygninger.

Ting peker på at vi vil se flere branner som sprer seg fra naturen til bebyggelsen. Samtidig vet vi at grensesjiktet mellom naturen og bebyggelsen stadig øker. Eksempelvis er det i dag nærmere 500-tusen hytter i Norge, og nedbyggingen av naturen stopper ikke med det første. NRK skrev 10. april at norske kommuner har satt av 327.850 dekar til hyttebygging [9]. Mange hytter er og vil bli lokalisert, i furuskogsområder som er særlig brannfarlig ved tørke.

Figur 3: Ved denne gården holdet en gammel steingard fortsatt utmarka i sjakk, men einer/brake preger vegetasjon. Denne er særlig brennbar fordi den inneholder mye oljer.
Figur 3: Ved denne gården holdet en gammel steingard fortsatt utmarka i sjakk, men einer/brake preger vegetasjon. Denne er særlig brennbar fordi den inneholder mye oljer.

Brannfaren øker, vegetasjon er i endring og medfører større branner, vi bygger stadig mer og utvider grensesjiktet mot naturen, kommunale ROS-analyser peker på risikoen for tap av liv og bygninger og SSB peker på lønnsomheten og sikkerhetsgevinsten i økt skjøtsel av naturen. Samtidig kan skjøtsel gi mer fyringsved og billigere strømregning samt bidra til å fjerne invaderende arter og opprettholde kulturlandskap. Spørsmålet er derfor om vi har rå å la være? Svaret virker innlysende.

Kilder:

[1] «https://www.nrk.no/osloogviken/skogbrann-ved-kornsjo-i-halden_-brannvesenet-har-kontroll-1.15951649,» [Internett].

[2] «https://www.ha-halden.no/anne-kari-jeg-har-ikke-ord/s/5-20-1119301,» [Internett].

[3] «https://www.ha-halden.no/folg-utviklingen-pa-storbrannen/f/5-20-1119268,» [Internett].

[4] «https://skog.no/ny-og-bedre-skogbrannvarsling/,» [Internett].

[5] «Log, Torgrim & Gjedrem, Anna. (2022). A Fire Revealing Coastal Norway’s Wildland–Urban Interface Challenges and Possible Low-Cost Sustainable Solutions. International Journal of Environmental Research and Public Health. 19. 3038. 10.3390/ijerph19053038.,» [Internett].

[6] «https://www.ssb.no/natur-og-miljo/miljoregnskap/artikler/brannfare-i-norske-kystlyngheier,» [Internett].

[7] «https://www.artsdatabanken.no/Pages/137787/Kystlynghei?Key=1446631842,» [Internett].

[8] «https://www.h-avis.no/har-satt-ut-geiter-midt-i-boligfelt-uten-gjerde/s/5-62-1333303?fbclid=IwAR08I3rV4Q-M33Mj_SIlBhJ_MbjU4TE8yP-KIF51qd5bcOf-PbiXagFsMcE,» [Internett].

[9] «https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/reagerer-pa-hyttebygging_-_-ute-av-kontroll-1.15926352,» [Internett].

Powered by Labrador CMS