Utvendig slokking under slokkeforsøkene.

Ny rapport ser på metoder for effektiv, skånsom og miljøvennlig slokking av brann

Med fokus på indirekte slokking har RISE Fire Research AS gjennon syv mellomskala brannforsøk, sett på hvilke slokkemetoder som gir mest effektiv, skånsom og miljøvennlig slokking av brann i mindre bygningsenheter. Studien viser at skjærslokker og slokkespyd kan ha god effekt, blant annet for å redusere eksponering for brannvesenet med tanke på varme og kontakt med partikler.

Publisert

RISE Fire Research AS har nå publisert sin nye rapport: Effektiv, skånsom og miljøvennlig slokking av brann i mindre bygningsenheter. Studien er finansiert av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Direktoratet for byggkvalitet (DiBK).

Christoph Meraner

Hovedmålet ved studien er å øke kunnskapen om hvordan man kan slokke brann i mindre bygningsenheter på en effektiv måte med hensyn til tid og mengde vann, og med minimal eksponering for brannvesenet med tanke på røyk, varme og direkte kontakt med sot, samt minimal miljøeksponering ved avrenning av slokkevann.

RISE gjennomførte syv mellomskala brannforsøk i et rom med et grunnareal på 13,5 kvadratmeter. Brensel i forsøkene var hovedsakelig en sofa med madrasser og vegger kledd med OSB-plater. Studien fokuserer på indirekte slokking, altså kjøling av branngassene, med fire forskjellige slokkemetoder. Disse slokkemetodene var skjærslokkeren coldcut cobra og vann, strålerør og vann, strålerør og skum samt slokkespydet Fognail og vann.

Resultater i forsøkene viste at alle slokkemetoder førte til at temperaturen i røyksjiktet sank under 150°C innen 2,5 minutter og at brannen ble slått ned. I alle forsøkene ble det gjentenning av brannen ca. 6 minutter etter forsøkstart, med unntak av forsøket med skum, hvor det ble gjentenning etter ca. 4 minutter.

Her bruker brannkonstablene skjærslokker for å slukke brannen.

Noen resultater

Forsøkene viste at skjærslokker og slokkespyd har god effekt, selv under «kunstige» begrensninger i forsøkene (varighet og slokkeretning). Begge disse slokkemetodene brukte omtrent like mye vann. Innkjøpskostnader for slokkespyd er betydelig mindre enn for en skjærslokker, og derfor er slokkespydet ikke bare et effektivt slokkeverktøy, men også gunstig fra et kost/nytte perspektiv, skriver RISE i sin rapport.

Vi var overrasket over hvor stor ejektoreffekten fra strålerør var.

Christoph Meraner, prosjektleder og forsker ved RISE Fire Research AS

Å benytte en utvendig slokkemetode (skjærslokker eller slokkespyd) som umiddelbart tiltak i forkant av innsats med røykdykking gir følgende fordeler sammenlignet med røykdykking uten bruk av en utvendig slokkemetode:

• Mindre sot og mindre eksplosjonsfarlige/giftige branngasser i brannrommet

• Bedre virkning av det sekundære, innvendige slokkemiddelet

• Raskere reduksjon av temperaturen i brannrommet

• Mindre badstueffekt (høy luftfuktighet kan gi varmegjennomslag i klærne til innsatspersonellet, som igjen kan føre til skader, og at innsatspersonellet må trekke ut).

Kan redusere eksponering

Målinger under forsøkene viser at bruk av skjærslokker eller slokkespyd kan redusere eksponering for brannvesenet med tanke på varme og kontakt med partikler.

Brennaktuelt har spurt Christoph Meraner, som er forsker ved RISE Fire Research AS og prosjektleder for studien om de fikk noen overraskende resultater underveis i forsøkene.

- I et av forsøkene brukte brannvesenet strålerøret i nærheten av ventilasjonsåpningen, noe som førte til at vannet dro med seg oksygen inn i brannrommet og brannen tok seg opp, forklarer Meraner.

- Vi var overrasket over hvor stor ejektoreffekten fra strålerør var og vi fant at også innsatspersonellet undervurderte hvor mye oksygen som tilføres brannen når det blir brukt spredt stråle ved siden av et åpent vindu, eller gjennom en åpen dør, sier han.

Slokkeutstyr og slokkemetoder for brannvesenet utvikles stadig, men spesielt sent på 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet skjedde det mye utvikling på området. Nytt utstyr som eksempelvis skjærslokker, utviklet i 1996, og slokkespyd ble introdusert og muliggjorde at brannvesenet kunne gjennomføre slokkeinnsats fra utsiden av bygningen. Det nye utstyret førte også til endringene i slokketaktikken.

HMS gjennomgang før testene sammen med alle involverte organisasjoner: RISE Fire Research, Norges Brannskole, Trøndelag brann- og redningstjeneste og SINTEF.

Gav best effekt

Rapporten fra RISE forklarer at det i de siste årene har forskningsfokuset flyttet i økende grad til effekt av vannavrenning og tilsetningsstoffer som skum på mennesker og miljø. En nylig publisert rapport fra Fire Research & Innovation Centre (FRIC), oppsummerer kunnskapsfronten innen manuelt brannslokkingsutstyr som brukes av brannvesenet for å bekjempe bygningsbranner, og gir en oversikt over kunnskapshull og utfordringer innen fagfeltet. Rapporten konkluderer blant annet med at det er skjærslokker og slokkespyd som er mest lovende for å effektivt og med minst mulig vannforbruk slokke branner i mindre bygningsenheter. (Hele rapporten finner du her: https://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:1542854/FULLTEXT01.pdf)

- Vi vet at skjærslokker og slokkespyd kan ha god effekt, men var overrasket over at de fortsatt hadde svært god effekt når vi begrenset slokketiden til kun 10 sekunder og samtidig med overlegg brukte en ugunstig slokkeretning (på tvers av rommet og ikke mot brannen), sier Meraner.

- Det opplevdes veldig positiv å jobbe i et prosjekt med så mange aktive deltagere fra forskjellig organisasjoner (RISE Fire Research, Norges Brannskole, Trøndelag brann- og redningstjeneste og SINTEF) og vi håper at vi kan fortsette med slike samarbeid, avslutter forskeren.

Studien ble presentert på DiBK fagdag om brann 2021. Presentasjonen (videoopptak og pdf) er tilgjengelig her: https://dibk.no/om-oss/Kalender-DiBK/fagdag-om-brann---2021/

Les hele rapporten her: (pdf)

Powered by Labrador CMS