Den virtuelle brannen som forsøkspersonene sto overfor.

Tunnelbrann: Enkle tiltak berger liv og helse

Tidligere i år undersøkte SINTEF hvordan folk oppfører seg under en tunnelbrann. Hva skjer når du mister sikten fullstendig? Resultatene viser at det er enkle grep som skal til for å berge liv og helse. Et viktig tiltak kan være å montere en lyslist langs tunnelveggen som leder folk ut.
SINTEF har også gjennomført en oppfølging av dette prosjektet blant annet med å se på hvilken betydning redningsrom har. Dette får du høre mer om på Tunnelsikkerhetskonferansen i Oslo 4. desember.

Publisert Sist oppdatert

Jevnlig opplever vi alvorlige tunnelbranner. De siste åtte årene har vi hatt flere branner både i Gudvangatunnelen, Oslofjordtunnelen og i Skatestraumtunnelen. Utrolig nok har ingen personer omkommet i disse brannene, men mange har blitt alvorlig skadet.

Vi har hørt hjerteskjærende historier om hva de som har blitt fanget inne i en tunnelbrann har gått igjennom av angst og utfordringer for å komme seg ut i det fri. Blant annet gjelder dette Einar Morland og familien hans som i 2013 havnet midt i brannen i Gudvangatunnelen. De brukte mange timer på å komme seg noen få kilometer ut av den røykfylte tunnelen, og trodde mer enn en gang at sin siste time var kommet.

Selvbergingsprinsippet

I henhold til rapporten som Statens havarikommisjon skrev etter brannen i Gudvangatunnelen i 2013, valgte mer enn halvparten å bli sittende i ro i bilene sine istedenfor å flykte. I etterkant har myndighetene ved flere anledninger poengtert at det er selvbergingsprinsippet som gjelder under en tunnelbrann. Det vil si at du må komme deg ut ved egen hjelp. Du kan ikke regne med at det kommer noen og geleider deg ut. Derfor er bedre hjelpemidler for evakuering og redning helt essensielt for å berge liv og helse i en tunnelbrann.

Realistiske forhold

SINTEF har i samarbeid med Universitetet i Lund på oppdrag for Vegvesenet undersøkt hvordan folk oppfører seg når de står overfor en tunnelbrann. 80 personer ble utstyrt med VR-briller som eksponerte dem for en virtuell tunnelbrann. I dette scenarioet tok det kort tid fra de oppdaget røyken til de mistet sikten fullstendig. Og dette er et viktig poeng. For hvordan vil folk oppføre seg når de ikke lenger kan se noe?

- Vi har blant annet jobbet med å gjenskape realistiske siktforhold i sort røyk. Det er ikke gjort før. Den sorte røyken er viktig for å avdekke spørsmål knyttet til sikt – og hva som må til for å hjelpe mennesker som er fanget i en slik brann, kanskje uten å se lenger enn til egne fingertupper, sier Gunnar Jenssen på artikkelen som omtaler prosjektet på SINTEF.no.

- Hovedhensikten med prosjektet er å teste og dokumentere effekten av «ledesystem» i tunnel, som skilting, ledelys og høyttalere, og dokumentere effekten av det, sier Jo Skjermo som også er forsker på SINTEF, og som er ansvarlig for den tekniske delen av VR-prosjektet, i artikkelen på SINTEF.no.

Hvordan oppfører folk seg?

Forskerne sier at resultatene har gitt ny kunnskap om hvordan folk oppfører seg i en tunnelbrann, og hvordan vi reagerer for å komme oss i sikkerhet. Tiden er knapp, og tiltak og virkemidler må derfor være intuitive og ikke til å misforstå for trafikantene.

Forskningsprosjektet viste at folk famler og er usikre. De mister orienteringsevnen, og går i ring. Forsøkene viste også at folk intuitivt velger å følge en av tunnelens yttervegger for å finne veien ut. Men det det kan like gjerne være den tunnelveggen som går innover mot brannen som den som leder ut i det fri.

- Noen går til og med mot brannen i stedet for vekk fra den, om det ikke er gode ledesystem i tunnelen, sier Gunnar Jenssen.

Derfor er det viktig at folk få signaler som leder dem i riktig retning vekk fra brannen.

Test av sikkerhetstiltakene

En del av dette forskningsprosjektet skulle også finne ut av hvordan folk responderer på ulike sikkerhetstiltak. Målet var å få folk ut av tunnelen eller inn i redningsrom.

De sikkerhetstiltakene som ble utredet i dette prosjektet var:

  • Visuelle hjelpemidler som lyser, og viser folk veien ut
  • Akustisk bistand (talemelding fra høyttaler ved nødutgangene på flere språk)
  • Skilting og markering av ledelys ved nødutganger
  • Betydningen av kortere eller lenger avstand mellom nødutganger
  • Lys i tunnelen

Både disse forsøkene og tidligere erfaringer viser at folk trekker mot en tunnelvegg, og følger denne. Løsningen for å få dem til å velge rett vegg kan være en lyslist montert i hoftehøyde. Under dette forsøket bidro en slik lyslist til at nesten alle fant veggen, og kom seg raskt ut i riktig retning.

Ledelyset på tunnelveggen gjorde også sitt til at ingen gikk forbi døren til redningsrommet i tunnelen.

- Vi så også at folk faktisk går raskere når de har hjelp til å navigere fra lyslisten, sier Jenssen.

Avstand til redningsrom

Forskningsprosjektet viste også at avstanden til nærmeste redningsrom er en kritisk faktor. Om den er for lang – det vil si opptil 500 meter, så begynner mange å famle og blir usikre på veien videre. Flere snudde, og gikk innover mot brannen igjen. Forsøkene viste også at flere søkte seg over til den andre siden av tunnelen når de viste at redningsrommet kunne være der.

Når avstanden til redningsrommet økte fra 250 til 500 meter, brukte folk fire ganger så lang tid for å komme seg i sikkerhet. To minutter brukte de når avstanden var kort. Når det ble fordoblet, så tok det åtte minutter før de var i sikkerhet.

Forsto ikke skilt

Forsøkene viste også at det var mange som ikke forsto betydningen av skiltet som viser at nødutgangen er på andre siden av tunnelen. Det var heller ikke mulig å se skiltet når svart røyk gjorde at sikten ikke var mer enn en halv meter. Dette var også et problem der hvor det var to skilt ved siden av hverandre, og hvor et viste at det var 150 meter til utgang den ene veien og 100 meter den andre.

- Det synes som om folk søker sikkerhet bak enhver dør. Tjue prosent prøvde å åpne døren til teknisk rom. Den var alltid låst. Dette var samme atferd som ble observert under tidligere tunnelbranner. Folk har blitt funnet bak betongelementer og stimlet sammen i telefonkiosker, sier Jo Skjermo på SINTEF.no.

Anbefalte tiltak

For at folk skal komme seg raskt ut og i riktig retning vekk fra brannen, så anbefaler forskerne at det bør monteres en lystlist omkring en meter opp på tunnelveggen. Dette for at den skal være lett å se også når det er røykfullt i tunnelen. I tillegg bør det installeres høyttalere som gir folk en talemelding om hvor nærmeste nødutgang er. Denne meldingen bør gis på flere språk, slik at turister og utenlandske sjåfører også forstår den.

Hvis det skal installeres redningsrom, så bør det ikke være mer enn 250 meter mellom disse. I tunneler som har mye trafikk, bør avstanden være enda kortere.

Redningsrom

SINTEF har i løpet av året gått dypere inn i denne materien. Blant annet har de sett på opphold i redningsrom i tunnelene. Dette får du høre mer om på Tunnelsikkerhetskonferansen den 4. desember i Oslo. Link til informasjon og påmelding: https://www.tunnelcluster.no/ntsc

Kilder og mer informasjon om dette prosjektet, samt ytterligere forskning på temaet:

https://www.sintef.no/siste-nytt/-enkle-sikkerhetstiltak-vil-redde-liv-i-tunneler/

https://www.sintef.no/siste-nytt/sintef-og-rise-vil-bedre-tunnelsikkerheten/

Powered by Labrador CMS