Hva skal til for at en rapport kan lære oss noe?

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget er forfatterens egne.

FRIC sin rapport med navnet «Analyse av brann i kommunalt boligbygg i Bergen 7. august 2021» [1] innbyr med sin tittel til at her skal vi lære noe, basert på gode og muligens tunge analyser. Det er derfor rart å måtte starte med å lete etter hva som er det vitenskapelig formålet med rapporten, og hva som skal analyseres.

Språkrådet påpeker at mål og formål ofte brukes om hverandre. De presiserer forskjellen slik: «Med formål framhever man gjerne hensikten eller meningen med et mål. Når man spør noen hva formålet med et tiltak er, lurer man gjerne på poenget med det snarere enn på et spesifikt resultat.»

Sagt med andre ord: dersom overordnet formål var å lære mest mulig om hvordan Lone-bygget ble oppført, bebodd og brukt, uten at de åpenbare branntekniske sviktene ble oppdaget, ville det resultert i konkrete målsetninger.

Da kunne de konkrete målsetningen f.eks. sett slik ut:

- Var bygget oppført i henhold til gjeldene forskrifter?

- Hvis ja, hvorfor utviklet brannen seg så raskt?

- Hvis nei, hva var grunn at bygget ble bygget slik OG tatt i bruk?

- Hvis nei, hva var de branntekniske hovedprinsipp(ene) bak den raske brannutviklingen og hva kan vi lære av dette?

- Hvis bygget ikke var oppført i henhold til gjeldene forskrifter, hvorfor ble ikke dette oppdaget i løpet av de 10 årene bygget var i bruk?

Rapporten beskriver at partnerne i FRIC besluttet å gjennomføre en uavhengig analyse av brannen for å identifisere læringspunkter. Dette knyttes opp til to problemstillinger:

1. Hvorfor utviklet brannen seg så raskt?

2. Hvorfor var det ingen skadde eller omkomne i brannen?

Umulig å vite

Uten overordnet formål er det umulig i å vite om problemstillingene er korrekt, fordi ønsket læringspunkt (om det er oppfyllelse av krav i lov og forskrift, som gjelder ved bygning og/eller drift, om det kartlegging av det psykososiale livsstilen til en risikoutsatt gruppe eller andre ting), kan ikke kvalitetssikres.

Da oppleves spriket mellom et rent brannteknisk og et adferdsrelatert spørsmål, som en bekreftelse på en manglende målsetting.

Det samme kan sies om metodekapittelet, som gir en svært liten forklaring på hvordan valgte metoder oppfyller formål/målsetning/problemstilling. Kapitlet «Brannprosjektering med byggesaken», ser mer ut til å passe inn i mine forslag til målsetning, enn de to oppgitte problemstillingene.

Hva er riktig kompetanse?

Når formål og målsetning er klart, kan arbeidet med å lage en gruppe med riktig/utfyllende kompetanse bli opprettet. Rapporten forteller ikke hvorfor en maskiningeniør, en realfagsingeniør, en bachelor i ledelse med master i samfunnssikkerhet, en bygningsingeniør og to personer fra brannvesenet uten oppgitt utdanning, besitter kompetansen for å løse den oppgitte problemstillingen. Her kan det melde seg mange spørsmål om kompetanse på området som skal undersøkes, men jeg nøyer meg med å påpeke at samlet kompetanse ikke virker selvsagt for områdene man skal undersøke.

Det at det mangler opplysninger om hvilken samlet og individuell kompetanse undersøkelsesgruppen har i selve rapporten, men må finnes fra andre åpne kilder som Lindedin, styrker ikke inntrykket at gruppesammensetningen har vært vurdert i forhold antatt formål.

Det kommer heller ikke frem hvem har bestilt denne rapporten, slik at habilitetsgrunnlag kan vurderes. Er rapporten laget på et selvstendig ønske fra FRIC? Hvis så, hvilken myndighet har FRIC for innsyn og bruk av både politiets og brannvesenet sine rapporter? Er jussen klar her? Disse tingene blir ikke forklart, hvilket gir et forsterket inntrykk at formål, målsetning, danning av relevant faggruppe, arbeidsfordeling og metodevalg, allerede fra begynnelsen av mildt sagt er sprikende.

Spørsmålet blir da; om brukt metodevalg, innhentet opplysninger, analyse og konklusjoner følger samme trend? Noe jeg vil se nærmere på senere.

Referanser:

[1] FRIC, «Analyse av brann i kommunalt boligbygg i Bergen 7. august 2021,» FRIC, 2023.