Anna Marie klar for lyngsviing under doktorgradsarbeidet, med snø som avgrensing i utkanten av brenneområdet.
Anna Marie klar for lyngsviing under doktorgradsarbeidet, med snø som avgrensing i utkanten av brenneområdet.

Fra PhD om lyngbrann ved HVL til forskning på skogbranner i Australia

20. november forsvarte Anna Marie Gjedrem, stipendiat ved HVL, sin PhD (doktorgrad) innen analyse av lyngbranner og bærekraftige risikoreduserende tiltak i Norge. Dr. Gjedrem er allerede på plass i en spennende 3-årig forskerstilling innen skogbranner i Australia. Dette viser at forskningen hun gjennomførte ved HVL verdsettes i kanskje det aller mest skogbrannutsatte landet i verden.

Publisert

Anna Marie Gjedrem vokste på gård nær Haugesund og har sin MSc fra NMBU innen "Internasjonal utvikling og entreprenørskap" der hun studerte entreprenørskap innen fornybar energi i kvinnedrevne småbedrifter i India, Jordan og på Tonga. I 2020 fikk hun et PhD-stipend i HVLs forskningsprosjekt "Reducing fire disaster risk through dynamic risk assessment and management (DYNAMIC)".

- Hvorfor søkte du PhD-stilling ved HVL?

- Etter MSc-studiet jobbet jeg på gården vår mens jeg søkte jobb. Da det dukket opp en "kortreist" stipendiatstilling søkte jeg, men var usikker på om jeg turte dette, sier Gjedrem.  

- Meg, liksom, ta doktorgrad? Etter samtaler med prof. Monika Metallinou og prof. Torgrim Log tok jeg heldigvis imot stillingen. Har ikke angret på det, smiler hun.

- Kunne du noe om brann fra før?

- Jeg hadde begrenset bakgrunn innen brannfaget. Jeg syntes stillingen var interessant fordi jeg kunne se likheter med den humanitære sektoren der jeg har jobbet med sikkerhet og risiko i løpet av utdannelsen min, knyttet til Flyktninghjelpen og Røde Kors. 

- I tillegg hjalp det veldig at DYNAMIC besto av en tverrfaglig gruppe av svært erfarne og støttende forskere. Turer i terrenget lærte meg om lyngens syklus der jevnlig brenning er viktig, og forskjeller mellom "gode" og "dårlige" branner. Jeg ble med på flere runder lyngsviing og fikk nyttig "hands on" erfaring.

Anna Marie flyr drone under doktorgradsarbeidet (Ruben Dobler Strand til høyre. Han er også doktorgradsstipendiat ved DYNAMIC, HVL).
Anna Marie flyr drone under doktorgradsarbeidet (Ruben Dobler Strand til høyre. Han er også doktorgradsstipendiat ved DYNAMIC, HVL).
Noen av de største trærne i verden vokser i Tasmania. Her ser vi et brent Eucalyptustre i Franklin Forest. De trenger brann for å aktivere frøene. Det er en fin youtube video om naturen i Tasmania med David Attenborough som kan sees på Youtube.
Noen av de største trærne i verden vokser i Tasmania. Her ser vi et brent Eucalyptustre i Franklin Forest. De trenger brann for å aktivere frøene. Det er en fin youtube video om naturen i Tasmania med David Attenborough som kan sees på Youtube.
Anna Marie og de andre kontrollerer lyngbrenningen med løvblåsere.
Anna Marie og de andre kontrollerer lyngbrenningen med løvblåsere.
Urbefolkningen, Aboriginals, i Tasmania driver kulturell brenning, her er bilder etter en slik brann på Bruny Island, Tasmnaia. Aboriginal kultur, over 60 000 år gammel, er en av de lengst bevarte kulturene i verden.
Urbefolkningen, Aboriginals, i Tasmania driver kulturell brenning, her er bilder etter en slik brann på Bruny Island, Tasmnaia. Aboriginal kultur, over 60 000 år gammel, er en av de lengst bevarte kulturene i verden.
En Wallaby, bildet tatt på vei hjem fra kontoret. Aboriginals pleide å brenne blant annet for å tiltrekke seg Wallabies, som er glade i de nye skuddene med friskt gress som kommer opp etter en brann.
En Wallaby, bildet tatt på vei hjem fra kontoret. Aboriginals pleide å brenne blant annet for å tiltrekke seg Wallabies, som er glade i de nye skuddene med friskt gress som kommer opp etter en brann.
Anna Marie tar en pause fra løvblåseren under doktorgradsarbeidet.
Anna Marie tar en pause fra løvblåseren under doktorgradsarbeidet.
Anna Marie på Cloudy Bay, Bruny Island, Tasmania. Badetemperaturen er absolutt varmere enn i Smedasunnet, Haugesund.
Anna Marie på Cloudy Bay, Bruny Island, Tasmania. Badetemperaturen er absolutt varmere enn i Smedasunnet, Haugesund.

De største brannufordringene

- Hva forsket du på?

Inspirert av forskning i USA, der geiter ble trent opp til å spise einerliknende busker, satte vi i gang et living-lab-eksperiment.

Anna Marie Gjedrem

- I det første delstudiet analyserte vi muligheter for innovasjon og entreprenørskap i et helt unikt miljø 15 minutters gange fra "Haugesunds tak" [1]. Gammel lyng og daugress med gjengroing av einer og Sitka ble identifisert som de største brannutfordringene, forteller Gjedrem.

- Jeg kunne jobbe kreativt for, om mulig, å styrke et meget bra tiltak som viderefører en 5.000 år gammel tradisjon med brannsikre landskap gjennom lyngsviing og beiting, og som samtidig holder landskapet åpent for rekreasjon.

- Mens studenter vi underviste litt for i faget Geohazards hadde teorioppgave om vernebrenning langs kysten ble det storbrann på Sotra, en brann vi valgte å studere inngående. Det vi hadde påpekt om einer og Sitka i [1] viste seg å slå til [2]. 

- Vi analyserte også bærekraftige tiltak. "Med økende strømpriser - heller billig fyringsved enn brannfare?" og "Beitedyr som kan forhindre akkumulering av biomasse mens de produserer kortreist kjøtt?"

Inspirert av USA

- Inspirert av forskning i USA, der geiter ble trent opp til å spise einerliknende busker, satte vi i gang et living-lab-eksperiment, forteller Gjedrem.

- DYNAMIC holdt 12 geiter i åtte uker bak virtuelle gjerder og dokumenterte endring i brannfarlig vegetasjonen i en skog omkranset av private boliger [3]. Geitene reduserte den brannfarlige biomassen vesentlig. Samtlige naboer savnet geitene etter delprosjektet, også de som mistet noen tulipaner og roser, sier Gjedrem med et smil.

- I det siste delstudiet [4] analyserte vi hvordan norske brannvesen håndterte store lyngbranner, inkludert branner som knapt fikk oppmerksomhet, men kunne blitt ille uten brannmannskaper med god erfaring i lyngsviing og storskala øvelser. Mange av kommunenes ROS-analyser har forbausende lite om storbrannfare.

Vi er godt i gang med å lage en dokumentarfilm som omhandler lyngsviing og geitehold som risikoreduserende tiltak mot storbrann.

Anna Marie Gjedrem

Metodevalg

- Hvilke metodevalg brukte du i forskningen din?

- For problemstillingene som skulle løses, dvs. bedre risikoidentifikasjon og -håndtering, måtte metoder velges underveis - en form for "aksjonsforskning". 

- Hvert delstudium gav støtte til neste trinns forskning. Ingen ante at vi skulle inkludere geiter, men med bakgrunn fra gård falt det naturlig. For å sitere Torgrim: "Kan branner spre seg som ild i tørt gress når gresset allerede er oppspist?". 

- Beitedyr bak virtuelle gjerder kan virkelig gjøre en forskjell. Vi har opparbeidet kunnskap vi deler med andre, både praktikere, administratorer og forskere, verden over.

Dokumentar om lyngbrann er på vei

-Den åpne (les dynamiske) tilnærmingen til forskningen bidro til at det åpnet seg muligheter for samarbeid underveis i forskningsarbeidet. I samarbeid med Siv Birgitta Systad og en flink gjeng på HVL Medielab er vi godt i gang med å lage en dokumentarfilm som omhandler lyngsviing og geitehold som risikoreduserende tiltak mot storbrann.

 - Hvem veiledet deg?

- Prof. Monika Metallinou, HVL, var hovedveileder og førsteaman. Lene Jørgensen, HVL, var biveileder. Jeg samarbeidet også mye med Torgrim og hadde veiledere ved European University of Cyprus, der jeg forsvarte PhD-graden. Disse har gitt meg mange kontakter internasjonalt. Positive, fleksible og hjelpsomme veiledere har vært svært viktig for meg. 

- Jeg vet at de er veldig stolte nå når den tidligere PhD-studinen deres skal jobbe videre med skogbrannforskning i Australia.

- Tenk det! Og jeg da, som var usikker på om jeg våget å starte på en doktorgrad, sier den nyutnevnte PhD. Gjedrem.

Forsvarte doktorgraden midt på natten

- Jeg er allerede på plass i Australia, og med en komité av professorer fra Europa og USA, så forsvarte jeg avhandlingen "Innovative and Sustainable Solutions for WUI Fire Risk Management in Coastal Norway" [5] når det passet best for dem. Jeg er en "morgenperson", så det var litt spesielt å forsvare doktorgraden midt på natten, men jeg fikk masse skryt for selve avhandlingen og forsvaret. Så det gikk heldigvis veldig bra.

Landet har enorme utfordringer med skog- og krattbranner.

Anna Marie Gjedrem

- Hva skal du forske på i Australia?

- Landet har enorme utfordringer med skog- og krattbranner. Byen der jeg nå bor, Hobart, ble 7. februar 1967 rammet av skogbrann der 62 mennesker mistet livet ("Black Tuesday fires"). Det setter utfordringene her i perspektiv. 

- Fra sosialvitenskapelig ståsted skal jeg studere forholdet brann, landskap og mennesker i gruppen til David Bowman, en meget anerkjent professor ved University of Tasmania, Hobart. Jeg deltar i prosjektet: "Bushfire risk at the rural–urban interface". Det er utrolig spennende, avslutter Gjedrem entusiastisk. 

Referanser:

1. Gjedrem, A.M.; Log, T. Study of Heathland Succession, Prescribed Burning, and Future Perspectives at Kringsjå, Norway. Land 2020, 9, 485. https://doi.org/10.3390/land9120485

2. Log, T.; Gjedrem, A.M. A Fire Revealing Coastal Norway’s Wildland–Urban Interface Challenges and Possible Low-Cost Sustainable Solutions. Int. J. Environ. Res. Public Health 2022, 19, 3038. https://doi.org/10.3390/ijerph19053038

3. Log, T.; Gjedrem, A.M.; Metallinou, M.-M. Virtually Fenced Goats for Grazing Fire Prone Juniper in Coastal Norway Wildland–Urban Interface. Fire 2022, 5, 188. https://doi.org/10.3390/fire5060188

4. Gjedrem, A.M.; Metallinou, M.-M. Wildland-urban interface fires in Norwegian coastal heathlands – Identifying risk reducing measures. Safety Sci. 2023, 159(3), 106032. https://doi.org/10.1016/j.ssci.2022.106032

5. Gjedrem, A.M. Innovative and Sustainable Solutions for WUI Fire Risk Management in Coastal Norway, PhD Dissertation, European University of Cyprus, November 2023.

 

Powered by Labrador CMS