Man kontrollerer brannfronten med moderne utstyr, som løvblåsere, som her ved lyngbrenning på Eilerås i Sveio kommune.
Man kontrollerer brannfronten med moderne utstyr, som løvblåsere, som her ved lyngbrenning på Eilerås i Sveio kommune.

Lyngbrenning som brannsikkerhetstiltak?

Vinterbrannene 2014, i Flatanger og Frøya, viste med all tydelighet at tørr gammel lynghei i sterk vind er brannfarlig. I juni 2021 opplevde Sotra en svært krevende brann - ved moderat vindstyrke. Kan kontrollert lyngsviing og beiting, tilsvarende det vikingene gjorde, være løsningen?

Publisert

Video som viser kontrollert avbrenning av 250 dekar høy-energi lynghei på Karmøy i 2021. Her har lyngbrennerne full kontroll på 25 meter høye flammer i gammel og grov røsslyng, einerkratt, fleraldret barskog, og daugras. Dette er en kritisk brannfarlig blanding som det finnes mange hundre kvadratkilometer av og der folk sine hus, barnehager, skoler og samfunn ligger "innbakt".

Når spørsmålet rettes til Prof. Torgrim Log og PhD-stipendiat Anna Marie Gjedrem ved forskningsgruppen Storbranner ved Høgskolen på Vestlandet svarer de:

"Ja! Vi har nylig publisert en forskningsartikkel der vi analyserte brannen på Sotra med hensyn på brensel og brannspredning [1]. Brannfarlig biomasse bør heller ende opp som fyringsved og kortreist kjøttproduksjon enn storbranner. Gjennom analyser av natur, levemåte og kultur, samt moderne teknologi for 'fenceless grazing', viser vi hvordan dette kan gjøres i tråd med FNs bærekraftsmål."

Statistisk Sentralbyrå (SSB) har vist at det å støtte landskapspleie lønner seg økonomisk sammenliknet med kostnader forbundet med brannslokking [2].

Dette har også flere statsforvaltere skjønt. Mange fylker gir nå økonomisk støtte til kontrollert lyngbrenning.

Steinaldergamle

Som jordeier og økolog med masteroppgave innen lyngheiforskning ser jeg verdien av forskningen og støtteordningene. I 1970 var de fleste lyngheiene i Norge fortsatt intakte slik de har vært siden steinalderen. Lyngen ble brent jevnlig i 10-15 (20)-års intervaller. For sauen gav dette en overflod av urter og andre godsaker, og godt vinterbeite.

Naturtypen ble tilholdssted for en rekke fugler, krypdyr, insekter, så vel som større byttedyr, rovdyr og rovfugler. De senere årene har dessverre tilstanden på denne menneskeskapte robuste naturtypen [3] de fleste steder blitt så dårlig at den nå er truet. Landskapet gror igjen og blir ekstremt brannfarlig, noe man fikk en påminnelse om på Sotra sist juni.

Krevende arbeid

Å komme i gang med lyngsviing i gjengrodd lynghei med mye brannfarlig biomasse er krevende – og risikofullt. Kursing er helt nødvendig. Haugaland lyngbrannreserve, med jordeier Ove Stumo i spissen, er etablert for å bygge opp en lokal styrke om noen skulle ha behov for hjelp, det være seg lokale lyngbrennere eller brannvesen.

Stumo holder kurs i lyngsviing fra Gjesdal i sør til Frøya i nord. Jeg har selv bidratt med innslag om lyngheienes økologi, gjengroing, etc. Høgskulen på Vestlandet (HVL), ved prof. Log, har bidratt med spisskompetanse innen brannteori og forståelse av risikomomenter man må regne med å møte ved brenning i terreng.

Kursene er utviklet sammen med lokale brannvesen slik at man blir i stand til å lage planer man sender inn til brannvesenet flere måneder før man skal brenne, mannskapslister, prosedyrer for varsling dagene før man brenner, på selve brennedagen, osv.

Egne erfaringer

Jeg har vært med på en rekke lyngbrenninger, flere av disse sammen med forskere fra HVL. Vi samler erfaringer for å lage fremtidens kurs enda bedre slik at vi kan få brannsikre landskap også andre steder. En av de mest aktive brennegruppene; Avaldsnes grunneierlag, fikk nylig Karmøy kommunes kulturpris for 2021 for deres betydelige innsats for å reetablere kystlyngheien gjennom einer-, kratt- og lyngsviing. (Lenke)

En av de mest aktive brennegruppene; Avaldsnes grunneierlag, fikk nylig Karmøy kommunes kulturpris for 2021 for deres betydelige innsats for å reetablere kystlyngheien gjennom einer-, kratt- og lyngsviing.

Henrik Espedal

Det er flott at så mange brenner for saken!

Vi må også huske at når lyngheilandskapet er velholdt, aktiveres en rekke økosystemtjenester som teller positivt for atmosfærereguleringen. Velholdte lyngheier kjøler og fukter atmosfæren. Motsatt, hvis vi får skadebranner som følge av den sterkt brannfarlige vegetasjonstilstanden vil karbonlagrene i torven bli tappet.

Disse er bygget opp ved samspillet mellom naturen, mennesket og husdyr gjennom mange tusen år i Norge. Karbonet tilbakeføres til atmosfæren slik at den kan varmes ytterligere. Pleie av lyngmarken med brenning og beiting, slik man gjorde tidligere, eliminerer dette karbontapet og er en god måte å forvalte FNs bærekraftsmål på.

Kilder:

1. Log, T.; Gjedrem, A.M. A Fire Revealing Coastal Norway’s Wildland-Urban Interface Challenges and Possible Low-Cost Sustainable Solutions. Int. J. Environ. Res. Public Health 2022, 19, 3038. (Lenke).

2. Halvorsen, B.; Grimsrud, K. Brannfare i norske kystlyngheier-statistisk analyse av risikofaktorer og nytte-kostnadsanalyse av tiltak; Statistisk sentralbyrå, 2021; 66 s. ISBN 978-82-587-1357-6 (Lenke).

3. Haugum, S.V.; Thorvaldsen, P.; Vandvik, V.; Velle, L.G. Coastal heathland vegetation is surprisingly resistant to experimental drought across successional stages and latitude. Oikos 2021, 130, 2015–2027 (Lenke).

Powered by Labrador CMS