Parkeringshuset på Sola som kollapset i brannen (foto: Frode Ueland, RBR).
Parkeringshuset på Sola som kollapset i brannen (foto: Frode Ueland, RBR).

Sola-brannen: Manglende forskriftskrav legger til rette for storbranner

Rapporten fra Rogaland brann og redning IKS etter innsatsen i brannen i parkeringshuset på Sola 7. januar er klar. Det har blitt en omfattende og god rapport som både tar for seg selve brannen og de forutsetninger som lå til grunn for at det gikk som det gikk.
Rogaland brann og redning IKS tar til orde for endringer i regelverket som bedre tar høyde for faktisk brannbelastning og hvordan en brann vil utvikle seg i åpne parkeringshus.

Publisert Sist oppdatert

Rapporten er skrevet på anmodning fra DSB.

Rogaland brann og redning IKS har blant annet sett på byggets branntekniske beskaffenhet, hvilke forebyggende tiltak som var gjennomført i bygget og hvilken betydning dette hadde for håndtering av hendelsen.

Rapporten tar også for seg hva andre tiltak av forebyggende karakter ville hatt og si for brannforløpet. Blant annet gjelder dette tidlig deteksjon, automatiske slokkeanlegg, seksjonering av arealene og tilstrekkelig bære- og brannmotstand for å sikre rømning og redning i god tid før bygget blir utrygt å oppholde seg i.

Bilen som startet storbrannen - en Opel Zafira (foto: Politiet).
Bilen som startet storbrannen - en Opel Zafira (foto: Politiet).

Bygget

Parkeringshuset er bygget i tre byggetrinn, og har plass til 3000 biler. Da det begynte å brenne var det 1600 biler parkert i huset. Det tok åtte minutter fra brannen brøt ut til brannvesenet fikk melding. De var på plass omkring 20 minutter etter brannstart.

Det var ikke automatisk brannalarm i bygget, men håndmeldere med varsling til lokalt bemannet alarmsentral. Bygget hadde heller ikke slokkeanlegg, og var ikke seksjonert.

Det er ulike krav i teknisk forskrift når det gjelder åpne og lukkede parkeringshus. Ved åpne parkeringshus antar man at røyken ventileres ut, og dermed at det både er god nok tid for folk til å komme seg ut og at brann- og røykgassene ikke blir så varme at brannen sprer seg. Derfor er det ikke krav til hverken automatisk brannalarm, slokkeanlegg eller seksjonering i åpne parkeringshus.

Deler av bygget er også prosjektert og bygget for at de skal tåle å stå imot en brann i 10 minutter før det skal kollapse. Preaksepterte krav til denne type objekter er at det skal kunne stå imot en brann i 15 minutter. Det skal være tilstrekkelig tid for brannvesenet til å få folk ut og begynne slokkearbeidet.

Brannvesenet skriver at dette faller på sin egen urimelighet for tiden strekker uansett ikke til innenfor 15 minutter. Brannen må oppdages og varsles, deretter går det med tid til utrykning og eventuelt søk, redning og slokking. Dette kan i ytterste konsekvens føre til at mannskapene må trekke seg vekk fra byggverket på bekostning av søk. Derfor må byggverk hvor en kan forvente at flere personer oppholder seg over store arealer og over flere etasjer ha større sikkerhetsmarginer enn hva som er tilfellet i dagens regelverk, skriver brannvesenet.

På grunn av fare for kollaps måtte brannvesenet tidlig trekke seg ut fra bygget, og slokke fra utsiden. Dermed ble det en langvarig og krevende innsats.

Brannklasse

Brannvesenet stiller også spørsmål om det er anledning til å fravike preaksepterte ytelser til bæreevne og stabilitet i brannklasse 3, og om ikke bygget burde vært plassert i brannklasse 4.

Evalueringsrapporten fra Rogaland brann og redning IKS.
Evalueringsrapporten fra Rogaland brann og redning IKS.

Blant annet mener brannvesenet at byggets plassering nær kritisk infrastruktur som en flyplass ikke er tatt godt nok hensyn til når det gjelder valg av nivå på sikkerheten.

Brannbelastning

Brannvesenet er også kritiske til brannkonseptet. Blant annet står det i brannkonseptet at det er lite sannsynlig at brann i en bil vil spre seg videre til andre biler.

Brannvesenet skriver at dagens moderne kjøretøy har vesentlig høyere brannenergi enn tidligere. El- og gassbiler består av mye plast om komposittmaterialer for at vekten skal holdes nede, og disse materialene brenner godt. Også drivstofftanker på moderne fossile biler består av plast. Når bilen tar fyr, og drivstofftanken smelter får man hva brannvesenet kaller «running fuel fire», det vil si drivstoff som renner ut og sprer brannen videre.

I tillegg har andelen store kjøretøy som for eksempel SUVer også økt de senere år. En brann i et kjøretøy kommer fort opp i 1100 °C, og lav takhøyde og høy brannbelastning med tett parkerte biler i et parkeringshus skaper turbulente forhold for ventilasjon av røyk- og branngasser, skriver brannvesenet.

Rogaland brann og redning skriver videre at flere gass- og elkjøretøy og store parkeringsanlegg for stabling av biler i fremtiden gir god grunn til å stille spørsmål ved om dagens regelverk er godt nok oppdatert for å ivareta brannsikkerheten i åpne parkeringshus.

Vind undervurdert

Brannvesenet skriver også at åpne veggflater som skal lufte røyken ut er positivt i forhold til rømning i første del av brannen. Men det kan også bidra til å øke brannspredningen hvis det for eksempel er sterk vind som det var på Sola den dagen det brant. Vindstyrke og vindretning synes undervurdert som konsekvensfaktor/bidragsyter ved prosjektering av utendørs parkeringsanlegg med delvis åpne flater i fasaden, skriver brannvesenet.

Brannprosjekteringen la ikke opp til seksjonering fordi ventileringen av brann- og røykgasser ut igjennom de åpne veggarealene ville gjøre et lite sannsynlig at stålet i bygningskonstruksjonen ville bli utsatt for langvarig brannpåkjenning som gjorde at det ville miste bæreevnen sin, står det i brannkonseptet.

Brannrådgiver skriver også at folk vil være i bevegelse i parkeringshuset, og raskt vil evakuere ut under en brann. Brannrådgiveren anbefalte likevel at det ble montert automatisk brannalarm på grunn av parkeringshusets størrelse, skriver brannvesenet.

Ønsker flere barrierer

Rapporten fra Rogaland brann og redning konkluderer med at man bør ta en gjennomgang av om dagens regelverk er godt nok for å ivareta brannsikkerheten i åpne parkeringshus. At det tok tid før brannvesenet ble varslet, gjorde at brannen fikk godt tak. Et automatisk brannalarmanlegg hadde gjort at brannvesenet hadde vært raskere på plass. I tillegg ville et automatisk slokkeanlegg ha kjølt ned og begrenset brannen noe. At ingen av disse sikkerhetsbarrierene var til stede gjorde at brannen spredte seg så raskt som den gjorde, skriver brannvesenet i rapporten sin.

Rapporten inneholder ellers mye nyttig og god informasjon både om lover og forskrifter, hvorfor brannutviklingen ble som den ble, brannvesenets oppfølging av parkeringshuset i forkant av brannen, brannvesenets innsats under brannen og de utfordringer de sto overfor – og hva det er å lære av en så stor innsats som dette ble.

Rogaland brann og redning IKS fikk god hjelp av Avinors brann- og havariverntjeneste under brannen.

Powered by Labrador CMS