Kriposbygget.

Kripos bekymret for kvaliteten på Norges brannsakkyndige

På oppfordring fra riksadvokaten ble det for noen år siden arrangert et eget seminar på bakgrunn av en grundig og veldokumentert masteroppgave, som kom med sterk kritikk av kvaliteten på brannsakkyndige i Norge. Kripos kontaktet da riksadvokaten for å få til et møte for å avklare ansvar og framdrift. Fire år etter er møtet fortsatt ikke avholdt, og saken har stoppet opp. Kripos er bekymret - det er også direktør Rolf Søtorp i Norsk brannvernforening.

Publisert

Det er fortsatt ingen formelle krav til brannsakkyndig. 23. november 2017 skriver Kripos et bekymringsbrev til riksadvokaten. Kripos er bekymret for den manglende kompetansen til brannsakkyndige og hvilke krav som ble stilt disse. I brevet skriver Kripos bl.a. følgende:

Definisjoner i KBT-databasen:

Brannsakkyndig:

"Person som skal vurdere fare for tap av menneskeliv eller utstrakt ødeleggelse av fremmed eiendom ved brann.

Dette er relatert til straffeloven § 355."

Brannteknisk sakkyndig:

"Person som blir benyttet til å vurdere hva som er årsak til en brann og det faktiske spredningsbildet, herunder materialers, kontruksjoners og tilgang på forbrenningslufts innvirkning på brannforløpet."

"Det påhviler brannsakkyndige et stort ansvar ved vurdering av om det foreligger fare for tap av liv eller større materielle ødeleggelser, da strafferammen for å forårsake brann er opp til 21, jfr. straffeloven § 355. Dersom den brannsakkyndige ikke har tilstrekkelig kompetanse, er det fare for at avgjørelser tas på feil grunnlag."

Kripos har også erfart at brannsakkyndige har fått mandat, eller selv utvidet sitt mandat, til også å gjelde arnestedsfastsettelse og brannårsak. Dette til tross at vedkommende ikke innehar kompetanse på teknisk brannetterforskning.

Vurdering av praksis

Den 29. juli 2017 leverte Vivi Helgesen Røe masteroppgaven «Brannsakkyndige i norske domstoler – en vurdering av dagens praksis». I masteroppgaven konkluderer Røe med en klar kritikk der hun bl.a. skriver følgende:

"Gjennom denne studien er det kartlagt et stort forbedringspotensial, knyttet til det brannsakkyndige arbeidet i norske domstoler. Undersøkelser for å kartlegge dagens praksis viser at det mangler systemer for å sikre, og følge opp, at de vurderingene som legges frem gjennom de brannsakkyndige gjenspeiler brannfaglig kunnskap på høyere nivå.

En konsekvens av dette er at vurderingene som legges frem har svært variert kvalitet, og preges av manglende tilknytning til etablert fagkunnskap. For å imøtekomme forventninger som stilles av retten og av fagfeltet, er det derfor et stort behov for å etablere faste systemer for kompetansekontroll og kvalitetssikring."

Kripos henviser til rapporten i sitt bekymringsbrev. Det er ikke bare Kripos og Vivi Helgesen Røe som er bekymret. Masteroppgaven fikk også direktør Rolf Søtorp i Norsk brannvernforening til å reagere kraftig. I Brann & Sikkerhet i oktober 2017 uttaler Søtorp bl.a. at «funnene gir alvorlig grunn til bekymring».

Dersom den brannsakkyndige ikke har tilstrekkelig kompetanse, er det fare for at avgjørelser tas på feil grunnlag.

KRIPOS

Krav til dokumentasjon

Kripos ønsker en mer spesifikk oversikt over hvilken kompetanse en brannsakkyndig bør ha. De ønsker også krav til enhetlig dokumentasjonsform og en oversikt over hvem som kan være brannsakkyndig.

På slutten av brevet understreker Kripos at problemstillingene ikke er nye. De har vært diskutert flere ganger mellom ansatte hos riksadvokaten og Kripos.

16. januar 2018 svarer riksadvokaten bl.a. følgende:

"Riksadvokaten slutter seg til at det er behov for klarere rammer for bruken av sakkyndige i brannsaker. Før embetet treffer noen beslutning bør imidlertid den faktiske situasjonen og ulike mulige forbedringstiltak klarlegges ytterligere i kontakt med relevante miljøer."

Riksadvokaten foreslår et seminar om temaet. Kripos inviterer til seminar 17.oktober 2018. Det deltar 55 personer fra hele fagmiljøet. På seminaret tar man opp temaer om «Hva bør omfattes av den brannsakkyndiges oppdrag?», «Hvilke krav bør stilles til brannsakkyndiges kompetanse?» og «Bør det utarbeides standarder for brannsakkyndiges arbeid?». Etter seminaret oppsummerer Kripos en rekke tiltak og sender dette til riksadvokaten i desember 2018. Det er nå gått rundt ett år fra Kripos sendte sin bekymringsmelding. På slutten av brevet skriver Kripos dette:

"Kripos tør foreslå at riksadvokaten initierer et møte med DSB, Politihøgskolen og Kripos for å vurdere fordelingen av ansvar og oppgaver, og utarbeide en fremdriftsplan. Slik vi ser det er det vesentlig å fordele ansvar knyttet til oppgaver rundt utarbeidelse av mandater, avklare hvilke kompetansekrav som skal stilles til brannsakkyndige, sertifiseringsordning og opprettelse av manual."

KOMBRA har kontaktet både riksadvokaten og Kripos som begge bekrefter at et slikt møte ikke har funnet sted. Riksadvokaten opplyser også på e-post at det ikke er tatt noen beslutninger i saken.

Kripos lager en egen veiledning

KOMBRA er kjent med at Kripos arbeider med en veiledning for brannsakkyndige. I den forbindelse stilte KOMBRA noen spørsmål til seksjonssjef Håvard Haftor Arntzen i Kripos.

- Hvem tok initiativet til dette arbeidet?

- Nordisk branngruppe tok initiativ til å jobbe frem en nordisk veiledning, sier Arntzen.

Etter over fire år har riksadvokaten ennå ikke tatt noen beslutninger.

Thor Kr. Adolfsen

- Når ble arbeidet påbegynt?

- Arbeidet ble påbegynt i 2019/2020. Dessverre har utskiftninger av gruppemedlemmer i nordisk branngruppe og Coronasituasjonen medført at arbeidet ikke er ferdigstilt, sier Arntzen.

- Når forventes veiledningen å være ferdig?

- Litt avhengig av våre nordiske naboer, men forhåpentligvis i løpet av året, sier Arntzen.

Kommentar:

Kripos har en rekke ganger tatt opp med riksadvokaten bekymringer rundt bl.a. kompetanse og dokumentasjon for brannsakkyndige. Sommeren 2017 beskriver Vivi Helgesen Røe i sin masteroppgave i detalj hvilke problemer man står overfor. Riksadvokaten foreslår selv at det skal avholdes et seminar om temaet.

Kripos arrangerer seminaret der man kommer med klare anbefalinger for å bedre kvaliteten hos brannsakkyndige. Kripos anmoder riksadvokaten om å holde et møte for å avklare ansvarsforhold og lage en fremdriftsplan.

Etter dette ble det stopp. Bråstopp, for å være mer presis. Til tross for alvorlige bekymringer om at dommer kan bli avsagt på feil grunnlag, tar ikke riksadvokaten saken videre. Etter over fire år har riksadvokaten ennå ikke tatt noen beslutninger.

KOMBRA mener at dette nok en gang viser at brannetterforskning ikke er en prioritert sak hos riksadvokaten. Etter KOMBRA sitt syn er det naturlig å ta opp saken igjen i forbindelse med et evt. nytt rundskriv fra riksadvokaten. KOMBRA har tidligere etterlyst dette, men har ennå ikke fått et forpliktende svar. KOMBRA vil følge opp saken i april. Da har riksadvokaten fått tre måneder på å vurdere hvilke tiltak som bør settes inn.

Powered by Labrador CMS