Fra lyngsviing på Skår, 14. april 2021. Lyngmark med store innslag av einer er ekstremt brannfarlig også ved lav generell skogbrannfare, her i 3-4 m/s vind.ion
Fra lyngsviing på Skår, 14. april 2021. Lyngmark med store innslag av einer er ekstremt brannfarlig også ved lav generell skogbrannfare, her i 3-4 m/s vind.ion

Risikokart mot storbranner?

En rekke større gress- og lyngbranner det siste tiåret har vist at kommunene i lyngbeltet kan forvente omfattende branner som spres hurtig og er vanskelige å stoppe uten preventive tiltak. I dette arbeidet tar nå Karmøy kommune i bruk kart over brannfarlig vegetasjon.

Publisert Sist oppdatert

Karmøy kommunes risiko- og sårbarhetsanalyse viser at store vegetasjonsbranner med alvorlige konsekvenser for tap av liv og bygninger kan forekomme. Helst bør storbrannene håndteres før de inntreffer. Da er det avgjørende å vite hvor branner kan oppstå, vokse raskt, og ta veien. "Vi trenger gode vegetasjonskart for brannbekjempelse, øvelser, informasjon til befolkningen og til planlegging av «grønne» branngater og vernebrenning", sier kommunens beredskapskoordinatorer Eivind Jahren og Lene Yvonne Kvilhaug nærmest i munnen på hverandre.

Kritisk brannfare

Brannen på Sotra juni 2021 ble en vekker for vindutsatte kommuner langs kysten. Forskere har advart om stadig økende brannfare som følge av gammel lyng og gjengroing grunnet nedleggelser og driftsendringer i landbruket forklarer, beredskapsmedarbeider og kartutvikler Henrik Espedal.

Som tidligere biologi- og fjernmålingsstudent har Espedal god oversikt over utbredelsen av brannfarlig vegetasjon langs kysten. Karmøy er intet unntak. "Tidligere ble all utmark beitet og brent kontrollert, mange steder fra steinalderen, gjennom vikingetiden og opp til vår tid. Nå er det svært mye daugras i gjengroende lynghei med einerkratt og ung furuskog, en svært brannfarlig blanding. Heldigvis vernebrennes det nå noe mer som brannsikkerhetstiltak (vernebrenning) og for bedret helårsbeite for husdyr. Kartene bør fange opp hvor det er gjennomført skjøtsels- eller vernebrenning. Altså steder som blir brannsikret og der dyr kan beite og pleie landskapet eller vegetasjonen høstes inn ved slått. Uten beitedyr og slått får vi nytt oppslag av gress og ny gjengroing.", sier Espedal.

Illustrasjon av hvilken brannfare gjengrodd lyngmark på Karmøy kan representere.
Illustrasjon av hvilken brannfare gjengrodd lyngmark på Karmøy kan representere.

Klimatiltak

Vernebrenning og andre former for brenselsreduksjon i utmarken er effektive klimatiltak. Velholdte lyngheilandskap er viktige atmosfæreregulatorer som fukter og kjøler luften lokalt. Samtidig bygges det år for år karbonrik torvjord gjennom karbonfangst og -lagring i fotosyntesen. Hvis vi lar villbranner råde i ustelt lynghei ved sterk tørke får vi skadebranner som setter økosystemet tilbake og gir karbonlekkasje. De kan også ramme boliger og annen infrastruktur, som i Flatanger i januar 2014 der 64 bygninger gikk tapt.

Tilbake til kartene: Kartene er evaluert gjennom besøk i felt av kommunens medarbeidere på ulike ordinære oppdrag. Det har gitt god oversikt over hvor det er brannfarlig vegetasjon. De forskjellige fagdisiplinene, som landbruk og naturforvaltning, er konferert for å verifisere informasjonen i kartet.

"Når vi sammenlikner feltinformasjon med ortofoto (kartriktige flybilder) tatt om våren", forklarer Espedal, "ser vi at i typisk utmarksvegetasjon gir fargene lysebrunt, mørkebrunt og mørkegrønt en god indikasjon på brannfare".

Lysebrunt er dødt gress, mørkebrunt er gammel, vedrik lyng og mørkegrønt er einer og andre bartreslag. Skogsteiger «badet i», eller tett på, daugras og gjengrodd lynghei er mest brannutsatt. For å verne skogen, må vi sørge for at villbranner ikke spres dit. Likeså vil bebygde områder være utsatt. Tilstøtende lyng- og grasmark må derfor holdes i hevd.

Figur 1. Randsone hvor brann kan smitte fra vegetasjon til bygninger og motsatt er angitt på kartet med rosa skravur over gule bygningssoner. Her markerer rødt brannfarlig vegetasjon ved stor og ekstrem brannfare. Grønt markerer tryggere buffer-vegetasjon. Obs, kartet er veiledende.
Figur 1. Randsone hvor brann kan smitte fra vegetasjon til bygninger og motsatt er angitt på kartet med rosa skravur over gule bygningssoner. Her markerer rødt brannfarlig vegetasjon ved stor og ekstrem brannfare. Grønt markerer tryggere buffer-vegetasjon. Obs, kartet er veiledende.

Hvordan er kartene bygget opp?

"Ved «informerte» utvalg i arealressurs-kartene, såkalt AR5, fanger vi opp brannfarlig vegetasjon", forklarer Espedal videre. "I Karmøy har grunnlendt mark, organisk jord og åpen fastmark (utenom bart fjell, svaberg og strender) typisk brannfarlig vegetasjon, mens fulldyrket mark og løvskog er tryggere. I daugrassesongen (oktober – juni) er også planter i overflaten av torvmyrer brennbare når det er tørt, og ved frost.", sier han.

Kartklient som fungerer med mobilens GPS

Figur 2. Karmøy kommune kan få store vegetasjonsbranner ved "brann-vær" på grunn av stor brenselsbelastning i utmarken. Kartet viser spredningspotensiale for brann i rødt ved liten til moderat brannfare. Gult markerer bebyggelse.
Figur 2. Karmøy kommune kan få store vegetasjonsbranner ved "brann-vær" på grunn av stor brenselsbelastning i utmarken. Kartet viser spredningspotensiale for brann i rødt ved liten til moderat brannfare. Gult markerer bebyggelse.

"Kartene legges i første omgang ut på en kartklient på kommunekart.no", forklarer Torstein Breivik, beredskapsmedarbeider og IT-rådgiver.

"Rødt betyr potensielt brannfarlig vegetasjon og grønt betyr tryggere vegetasjon. Ved langvarig eller sterk tørke øker det brennbare arealet da også løvskog og innmarksbeite kan spre brann. Disse vegetasjonstypene antas å gå fra grønt til rødt når brannfaren er stor. Brukeren må derfor alltid sjekke det gjeldende brannfarevarselet. Vi må også ta forbehold om mulige feil i kartgrunnlaget. Kartene er veiledende, og man må tenke selv og respektere generelt bålforbud og mulige ekstraordinære forbud. «Grønne» arealer opphever ikke disse", avslutter beredskapskoordinatoren.

Versjon 1.0

Espedal: "Vi har jobbet med dette litt på si, og de siste årenes branner har uroet og inspirert oss i en ellers travel hverdag. Kartet vi har nå presenterer den generelle brannfarlige vegetasjonen uten å differensiere på energiinnhold i vegetasjonen og uten å «ta inn» fysiske forhold som soleksponering, topografi/skygge og hydrologi. På sikt kan kartene bli enda bedre. Man kan «blinke ut» den mest brannfarlige vegetasjonen ved hjelp av automatiserte analyser på geodata og lage kart og simuleringer som bedre kan beregne brannutvikling." Beta-versjonen kan testes her. Det er to temakart å velge mellom.

Forskning ved HVL

DYNAMIC-prosjektet ved Høgskolen på Vestlandet forsker på storbranner og opplever Karmøy kommunes tilnærming veldig interessant. Kartet Espedal har stått i bresjen for å utvikle viser at Karmøy kan få branner som den på Sotra i 2021, og enda verre i sterk vind. Dersom helikoptre ikke kan fly og slukkevannet fryser i brannslangene, som i Flatanger i 2014, kan vi få helt uhåndterlige storbranner. Derfor må vi vite hvor sårbar bebyggelsen er og hvordan sikre mot storbranner.

Det er god dialog angående behovet for strategiske branngater og reduksjon av brannfarlig biomasse i randsonen. Vi må være føre var, og godt forberedt. Karmøy kommunens nye kart blir veldig nyttig framover. Andre kommuner bør absolutt oppfordres til å utvikle tilsvarende løsninger.

Lyngbrann i vannkanten.
Lyngbrann i vannkanten.
Powered by Labrador CMS