DiBK-webinar om Sola-evaluering: Viktige diskusjoner om nivå på brannsikkerheten

I går arrangerte Direktoratet for byggkvalitet i samarbeid med Forum for bygningsmessig brannvern et webinar om evalueringsrapporten av brannen i parkeringshuset på Sola i januar. I etterkant har det vært en interessant diskusjon blant brannrådgivere om hvorvidt bygget skulle vært plassert i brannklasse 4 eller ikke. Dette er en viktig debatt å ta, og engasjementet i chatten var stort.

Publisert Sist oppdatert

Trygge bygg er lovlige, utrygge bygg er forbudt

Vidar Stenstad, DiBK

Parkeringshuset var på fem etasjer, og bygget i tre omganger. Del A var fra 1991, og bygget i henhold til byggeforskrift 87. Denne delen ble ikke påvirket av brannen. Del B som ligger i midten var fra 2001, og prosjektert og bygget etter TEK 97. Dette er et robust bygg i betong, og bilen som brannen startet i sto i denne delen av bygget. Del C som var den som ble hardest rammet av brannen, og som delvis har rast sammen ble bygget i 2014, og skulle ha vært prosjektert etter kravene i TEK 10. Men mye av brannkonseptet er en kopi av det som ble utarbeidet for del B, som altså var prosjektert etter TEK 97. Del C var derfor ikke prosjektert i henhold til kravene i gjeldende regelverk fra byggetidspunktet.

Del C besto av en del stålkonstruksjoner og betong, og var ikke så robust som del B. Det var ikke sprinkleranlegg eller brannalarmanlegg i parkeringshuset, men manuelle brannmeldere. Derfor gikk det 8 minutter fra brannstart før brannvesenet ble alarmert, og 13 minutter før den manuelle brannalarmen ble løst ut.

Store arealer og for dårlig brannmotstand

Det var store arealer i parkeringshuset; Del A var på 4700 m2, del B på 7800 m2 og del C på 6000 m2 – så til sammen 18 500 m2. Brannkonseptene for B og C beskriver at det ikke var behov for seksjonering i slike bygg fordi åpne veggflater utgjør minst 50 % av veggflatene, og dermed regnes som «ute i det fri».

I brannkonseptene for B og C står det også at det er lite sannsynlig at brann i en bil vil kunne spre seg videre. Derfor vil en brann kun påvirke de bærende konstruksjonene lokalt, og dermed kan man gå ned på brannmotstand fra R 15 til R 10. Dette til tross for at TEK 10 som del C skulle være prosjektert etter krever en brannmotstand på R 90. RISE konkluderte derfor med at denne delen ikke er prosjektert etter gjeldende krav i regelverket.

Diskusjon om brannklasse 4

Bygningene var plassert risikoklasse 2 og brannklasse 3. RISE Fire Research konkluderte i evalueringsrapporten sin at parkeringshuset burde vært plassert i brannklasse 4 fordi det lå tett inntil samfunnsmessig viktig infrastruktur. Om brannklasse 4 var blitt valgt, så ville dette ha utløst krav om analyse som gjør at bygget trolig ville ha blitt prosjektert med høyere brannmotstand enn R 15, skriver RISE.

Det har vært diskusjoner i brannmiljøet i etterkant av at RISE konkluderte med brannklasse 4. Ikke alle er enige i at bygget burde vært i brannklasse 4 både fordi det er et parkeringshus, og at en flyplass ikke er viktig nok samfunnsmessig til å forsvare brannklasse 4. Andre har argumentert for at selve terminalbygningen trolig heller ikke er plassert i brannklasse 4, og at det derfor ikke kan stilles strengere brannsikkerhetskrav til parkeringshuset enn til terminalbygningen.

- Dette er viktige diskusjoner. Da kan vi etter hvert komme frem til en enighet om hvor listen for brannsikkerhet skal ligge, sa Christian Sesseng fra RISE som presenterte rapporten på webinaret i går.

RISE skriver også i rapporten sin at om man legger brannklasse 3 til grunn, så har brannkonseptene for byggetrinn B og C av parkeringshuset mangler når det gjelder vurdering av seksjonering, installasjon av brannalarmanlegg eller slokkeanlegg, samt vurdering av brannmotstand for bæresystemet. De konkluderte også med at det er en del inkonsekvenser som tyder på at brannrisikoen ikke har vært fullt ut kartlagt og vurdert i forbindelse med utarbeidelsen av brannkonseptene.

Som nevnt var mye av brannkonseptet for siste byggetrinn fra 2014 «blåkopiert» fra brannkonseptet til midtbygget som var fra 2001. Dette til tross for at det i 2010 kom ny byggeforskrift med veiledning som blant annet ikke lenger tillot at om 50 % av veggene var åpne og røykgassene kunne ventileres ut, så kunne man gå ned på brannmotstand i bygget. De åpne veggene førte til at kraftig vind bidro til å spre brannen i parkeringshuset.

RISE Fire Research fant heller ikke mangler i regelverket som var relevant for hendelsen. Men Sesseng sa at små justeringer i ordlyd mellom ulike utgaver av regelverk – for eksempel veiledning til teknisk forskrift, kan ha stor betydning for hvordan regelverket skal tolkes. Han sa at det derfor er viktig at myndighetene løfter frem slike endringer, slik at rådgiverne får dem med seg. I tillegg skal heller ikke brannrådgiverne ukritisk gjenbruke innhold fra eldre brannkonsept.

Engasjerte deltakere i chatten

Dette temaet engasjerte deltakerne, og det kom inn mange relevante spørsmål i chatten. Noen foreslo at man kunne lage to alternative brannkonsept som illustrerte forskjellen på brannsikkerheten om man valgte minimumsløsninger fremfor å heve brannsikkerhetsnivået noe. Andre lurte på om det var gjort undersøkelser på om brannsikkerheten er dårligere i bygg med store fravik fra kravene enn ikke, og om dette har fått konsekvenser i reelle branner. Noen lurte på hvor vanlig det er å bruke brannklasse 4 på denne type bygg i dag, og om DiBK ønsker at flere bygg skal prosjekteres med analyse enn preaksepterte krav enn i dag. Og hvem er det som skal vurdere hvilke bygg som faller inn under kategorien samfunnsviktige bygg i hver kommune?

Noen lurte også på om DiBK mener at alle parkeringshus skal plasseres inn i brannklasse 4. Vidar Stenstad som er sjefingeniør i DiBK sa VTEK angir brannklasse 3, men at hvert byggeprosjekt er unikt når det gjelder risiko, og det må også brannsikkerhetstiltakene gjenspeile.

- Funksjonskrav er kjernen i forskriftsverket, og myndighetene skal ikke detaljregulere krav i byggeprosjekter. Preaksepterte krav er en måte å bygge på, men det er ikke alltid at det passer. Hvert bygg må prosjekteres ut fra den risiko det utgjør. Det er avgjørende for valg av løsninger, sa Vidar Stenstad.

Det var mange relevante og interessante problemstillinger som ble trukket frem på webinaret i går, og Brennaktuelt.no vil derfor komme tilbake til flere av dem i tiden som kommer.

Powered by Labrador CMS