Røykventilasjon i norske tunneler: Både nyttig og farlig

Mekanisk ventilasjon er et tveegget sverd under en tunnelbrann. På den ene siden kan slike systemer bidra til å bedre sikkerheten for dem som befinner seg inne i tunnelen. Men den kan også skape farlige situasjoner for bilistene. Det er ikke mulig å lage felles generelle regler for hvordan tunnelventilasjon skal fungere, for det som vil være egnet i en situasjon vil kunne være helt feil i en annen. Disse problemstillingene har en ny masteroppgave sett nærmere på.

Publisert Sist oppdatert

Det er Silje Maria Angell som har skrevet masteroppgaven ved Universitetet i Stavanger (UiS). På nettsidene til UiS er det lagt ut en presentasjon av oppgaven. Problemstillingen hennes er følgende: Hvordan kan styring av mekanisk ventilasjon anvendes som en kritisk faktor i sikkerhetsstyring ved brann i tunnel?

Oppgaven har sett på hvordan mekanisk ventilasjon i en tunnel kan brukes til å bedre sikkerheten under en tunnelbrann, og hva man må være oppmerksom på for å unngå å skape farlige situasjoner for dem som befinner seg inne i tunnelen. Ventilasjon påvirker røykens retning og hastighet i tunnelen, og kan potensielt avgrense og begrense en brann om den brukes på riktig måte

Studert 10 ettløpstunneler

Angell har studert 10 ettløpstunneler, og sett på informasjon om ventilasjonssystemet, tidligere hendelser som har skjedd i tunnelene og hvilke rutiner som skal følges i en beredskapssituasjon i tunnelen. Blant annet så hun på grunnlaget for valg av dimensjonering av ventilasjonssystemet i tunnelen. Det var ikke i alle tunnelene hun klarte å finne frem til det. Da gjennomførte hun intervjuer og foretok befaringer i tunnelene for å kartlegge bruken av ventilasjonssystemene i ulike situasjoner.

Ventilasjon kan forverre rømningsforholdene

Hun avdekket at mekanisk ventilasjon både kan være positivt og negativt for personsikkerheten til dem som befinner seg inne i en tunnelbrann. Hovedmålet med mekanisk ventilasjon under en tunnelbrann er å gjøre det lettere for trafikantene å redde seg selv ut av tunnelen. Sekundært skal ventilasjonen bistå nødetater med brannslokking. Tunnelforvalterne ser på ventilasjonen som en del av et helhetlig sikkerhetsarbeid hvor hovedmålet er å redusere konsekvensene ved en brann.

Men når man setter i gang mekanisk ventilasjon, tilfører man samtidig oksygen til brannen. Dette kan øke varmeavgivelsen fra en tunnelbrann, og føre til at røyken raskere når trafikantene, og dermed gjøre det vanskeligere å redde seg ut.

Ikke mulig med felles modell for styring av ventilasjon

Silje Maria Angell skriver at ikke vil være mulig å komme frem til en felles modell for å styre ventilasjonen som skal brukes i alle branner. Til det er usikkerheten for stor. Det vil være avhengig av hva som skjer fra situasjon til situasjon når det gjelder hvordan brannene utvikler seg, hva som brenner, hva slags ventilasjonssystem som er montert og lignende.

Angell skriver at det er mye erfaring og lokal kunnskap som bør benyttes til å utvikle felles tunnelkompetanse i Norge, og at lokale variasjoner og stedlige betingelser må ligge til grunn for sikkerhetsarbeidet i de ulike tunnelene. Mekanisk ventilasjon kan reduseres, reverseres eller økes i bestemte retninger, og Angell skriver at respondentene beskrev motstridende valg og anbefalinger av strategiprinsipper. Derfor mener hun at tunneleiere og driftspersonell må gå igjennom ulike brannventilasjonsstrategier for å teste dem opp mot et sett av hendelser for hver enkelt tunnel. Aktørene har behov for mer kunnskap om røykkontroll ved ulike brannscenarioer for å finne optimale løsninger.

Kilde og link til oppgaven:

https://www.uis.no/nb/brannventilasjon-og-roykkontroll-i-norske-tunneler

Powered by Labrador CMS