Brannkrav i praksis: – Det er metoden som skaper usikkerheten

– Noe av det mest krevende for byggeiere er at de opplever at kravene endrer seg over tid. Men kravene gjør egentlig ikke det. Det som endrer seg, er hvordan de blir tolket og dokumentert, sier Morten Iversen Berland, daglig leder og senior branningeniør i Ignist.
Han mener mye av frustrasjonen i markedet handler om metode.

Hva er kravet?

For å kunne fastslå et brannteknisk avvik må to forhold være avklart, forklarer han: hva som er gjeldende krav for bygget, og hvordan bygget faktisk er utført.
– Du må vite hva som er kravet for akkurat det bygget, og så må du vite hvordan det faktisk er bygget i forhold til det kravet. Først da kan du si at noe er et avvik, sier Berland.
Dersom ett av disse punktene er uklart, blir vurderingene mer skjønnsmessige, og det kan oppstå uenighet om hva som faktisk er feil.

Når dokumentene blandes

Berland opplever at brannstrategi og tilstandsanalyse ofte blandes sammen i samme dokument.
– Mange lager en tilstandsanalyse der brannstrategien er bakt inn i samme rapport. Så går det ti år, og så gjør man det samme igjen. Da kan det se ut som kravene har endret seg, men i realiteten er det vurderingene som er nye, sier han.
Hvis ulike rådgivere gjør nye vurderinger med flere års mellomrom, kan byggeieren sitte igjen med rapporter som spriker.
– Får du én vurdering i 2015 og en annen i 2025, kan det oppleves som om spillereglene er flyttet. Det skaper en følelse av maktesløshet, sier Berland.
Han mener brannstrategien bør være et mer stabilt styringsdokument.
– Brannstrategien bør ligge fast for bygget inntil det gjøres søknadspliktige endringer. Tilstandsanalyser bør så baseres på den, ikke skrive den om hver gang, sier han.

«Dagens krav»

Berland mener begrepet «dagens krav» ofte brukes upresist.
– Dagens krav er et litt ullent begrep. Kravene som gjelder for et bygg, avhenger av når det er oppført og hvilke endringer som er gjort. Bygg skal ikke automatisk oppgraderes til nyeste forskrift hvis det ikke gjøres søknadspliktige endringer, sier han.
Han opplever at kommunale foretak ofte har relativt god kompetanse på dette området, mens variasjonen kan være større blant private eiere.
– Har du en eiendom med god økonomi, har du helt andre forutsetninger for å holde både kunnskap og vedlikehold ved like. Der ser vi større forskjeller, sier Berland.
Samtidig understreker han at hans erfaring først og fremst bygger på de aktørene som faktisk etterspør faglig bistand.
– Vi jobber jo med dem som tar tak. Det finnes sikkert eksempler på det motsatte også, sier han.

Avvik på PDF

En annen utfordring ligger i hvordan avvik dokumenteres og følges opp.
– Mange branntekniske tilstandsanalyser blir levert som PDF-er. Avvikene registreres ikke nødvendigvis i FDV-systemet eller i et strukturert avvikssystem. Da blir det fort liggende, sier Berland.
Når avvik ikke inngår i et levende system, kan de bli stående som enkeltstående vurderinger uten klar prioritering.
– Det er ikke slik at alt må rettes i morgen. En byggeier kan lage en plan for å rette avvik over ett år, ti år eller enda lenger. Men da bør det ligge en risikovurdering bak, og det må være bevisste valg, sier han.
Uten en slik struktur kan både rådgiver og eier bidra til økt usikkerhet.

Kompetanse og helhet

Berland mener også at brannsikkerhet som fagområde ofte blir behandlet fragmentert i praksis.
– Brannsikkerhet berører mange fag. Elektrikere, rørleggere, ventilasjon og entreprenører gjør inngrep i bygg hele tiden. Hvis det ikke finnes en tydelig struktur rundt brannstrategien, er det lett at helheten glipper, sier han.
Han peker på at mye av utfordringen oppstår etter at bygget er tatt i bruk.
– Når bygget står ferdig, er mye på plass. Men det er i drift, ved endringer og vedlikehold, at systemene virkelig blir satt på prøve, sier Berland.

Ansvar og forutsigbarhet

Som rådgiver er han tydelig på rollefordelingen.
– Vi er ikke politi. Vår jobb er å si hvilke krav som gjelder og hvilke avvik som finnes. Det formelle ansvaret for å rette ligger hos eier, sier Berland.
Oppfølgingen varierer. Noen setter i gang større tiltak raskt, andre legger avvikene inn i langsiktige planer.
– Noen tar tak med én gang. Andre lager en plan. Og noen ganger blir det liggende uten at det skjer noe, sier han.
Ifølge Berland handler mye av utfordringen om forutsigbarhet.
– Byggeiere må vite hvilke krav som gjelder for deres bygg, og hva som faktisk er et avvik. Hvis ikke oppstår det lett en opplevelse av at alt er i bevegelse. Da mister man tillit til systemet, sier Berland.