Redningsrom (Illustrasjon: SINTEF)

SINTEF: Vi bør etablere redningsrom i tunneler

Et EU-direktiv forbyr redningsrom i tunneler. Ny forskning fra SINTEF viser at å bygge redningsrom i en tunnel er noe av det viktigste vi kan gjøre for å øke personsikkerheten i en tunnel som brenner.

Publisert

Årsaken til at EU forbyr redningsrom i tunneler er på grunn av den store brannen i Mont Blanc-tunnelen i Frankrike i 1999. Her omkom 39 mennesker, og to av dem døde i et redningsrom.

- Etter dette konkluderte en fransk kommisjon med at ingen ville finne fram til rommene, og at denne løsningen ikke var trygg nok, til tross for at mange overlevde på grunn av redningsrom som lå lenger unna brannen, sier Gunnar Jenssen som er forsker ved SINTEF, og som i flere år har jobbet med evakuering under en tunnelbrann til bladet Gemini.

Mont Blanc-brannen resulterte i et EU-direktiv som krever at redningsrom skal ha direkte utgang til det fri. Direktivet har imidlertid en åpning for «innovative løsninger».

- Det finnes rundt 50 ettløps-tunneler i Norge som er over tre kilometer lange. Disse skaper hodebry for alle som er opptatt av trafikksikkerhet. I moderne tunneler med to løp – altså to parallelle hull i fjellet eller sjøbunnen kan evakuering skje gjennom nødutganger over til det andre løpet. I tunnelene med motgående trafikk og ett løp, er situasjonen helt annerledes, sier Gunnar Jenssen til bladet Gemini.

Selvbergingsprinsippet

Om det begynner å brenne i en tunnel er man overlatt til seg selv, og må selv sørge for å komme seg ut. Det har skjedd alvorlige tunnelbranner i Norge, og hvor det kun er flaks at ikke mange menneskeliv gikk tapt. Statens Havarikommisjon for Transport har konkludert med at forholdene for selvredning blant annet ikke var godt ivaretatt i den alvorlige brannen i Gudvangatunnelen i 2013.

VR veldig effektivt

SINTEF og Statens vegvesen har i lengre tid samarbeidet om tiltak som skal gjøre rømning ut av tunneler under brann sikrere. For tre år siden tok SINTEF i bruk VR (virtual reality). Dette gjør det mulig å simulere realistiske scenarier som vil kunne oppstå i en tunnelbrann, og se hvordan ulike personer vil takle dette. SINTEF har blant annet sett på hva ulike tiltak som ledelys og lydsignaler har og si for evnen vår til å komme oss raskt ut av en brennende tunnel.

Redningsrom

SINTEF rekrutterte 44 personer som var med på et VR-forsøk med bruk av redningsrom i tunnelbranner. Vil folk finne frem til redningsrommene og vil de oppfattes som trygge nok til at folk velger å bruke dem? Dette var to viktig spørsmål som prosjektet skulle finne svar på.

- Utstyret som brukes i slike forsøk er en kombinasjon av gå-simulator og VR-briller. I tillegg blir forsøkene gjennomført i et spesialdesignet og klimasertifisert rom på SINTEF: Her kan både temperatur og luftfuktighet reguleres i detalj – og forsøkspersonene overvåkes tett, slik at ingen utsetter seg for unødig fare, sier Gunnar Jenssen til Gemini.

Scenariet var en tunnelbrann som starter i et vogntog, og fem ulike redningsrom ble testet ut. De hadde alle skjerm og kommunikasjon med Vegtrafikksentralen, vannbeholder, sitteplasser, førstehjelpsskrin, en adskilt sykeseng og WC. Men de hadde ulik lyssetting og design. Dette var for å se hva som gir folk mest komfort og trygghet i en stressende brannsituasjon.

Forsøkene gikk bra

Kun tre personer av 44 avbrøtt på grunn av kvalme. Men ingen av forsøkspersonene fikk panikk eller viste tegn til aggressiv adferd.

- Dette er godt nytt. Selv med inntil 20 personer i et trangt rom, opplevde folk rommene som trygge også over tid, sier Gunnar Jensen til Gemini.

Det romdesignet som ble oppfattet som best var det som lignet på en flykabin eller en metrovogn. Det hadde en lyssetting som lignet på blå himmel.

- Det som oppleves som «kjent», og virker helt klart positivt, sier Gunnar Jenssen.

Forsøkene viste blant annet at:

  • At trafikanter finner fram til evakueringsrom selv i tykk, svart røyk uansett alder, kjønn og nasjonalitet
  • At folk oppfatter, oppfører seg og opplever at det er trygt å oppholde seg i evakueringsrom over en lengre periode
  • Visuelle og akustiske ledesystem hjelper folk til raskt å finne fram til evakueringsrom
  • At avstand mellom evakueringsrom ikke bør være mer enn 250 meter
  • At ingen prøvde å forlate rommet på egenhånd
  • At kommunikasjon med vegtrafikksentralen er viktig for å føle seg trygg og ivaretatt under opphold i evakueringsrom
  • At plassering av kommunikasjonssystem i rommene er viktig
  • At belysning og separasjon av funksjon er viktig for opplevd sikkerhet i evakueringsrom.

Redningsrom er fornuftig

Etter disse forsøkene konkluderer derfor SINTEF med at redningsrom bør etableres i tunneler, også i de tilfeller hvor det ikke er mulig å ha utgang til det fri.

- Vi mener også at dagens redningsrom er langt bedre enn de som eksisterte i 1999. Løsningen benyttes i dag både i gruver og under arbeidet med å drive tunneler. Forskningen vi har gjort tilbakeviser også at rommene ikke har en klar funksjon når det gjelder redning, sier Gunnar Jenssen.

Alle forsøkspersonene fant frem til redningsrommet til tross for tykk røyk og mindre enn en meters sikt.

- Dette er et tiltak som relativt raskt kan etableres i utsatte tunneler til en overkommelig sum. Enten ved at man lager et rom i berget, eller sette inn en prefabrikert, brannsikker container. Da er det kanskje bare å utvide en havarilomme, sier Jenssen.

Studien vil være en del av beslutningsgrunnlaget for en større utredning om selvredningstiltak i regi av Vegdirektoratet.

Kilde og mer informasjon:

https://gemini.no/2020/08/vi-bor-etablere-redningsrom-i-tunneler/

Ta debatten på sosiale medier:

Powered by Labrador CMS