– For min del er dette et generelt problem, og mer enn bare kommunale bygg. Feilene finnes over hele linja. Det er ikke slik at én type byggeier skiller seg negativt ut, sier Morten Iversen Berland, daglig leder og senior branningeniør i Ignist.
Han mener at problemstillingen gjelder bredt, både i offentlige og private bygg, og at det ofte er endringer i drift – ikke den opprinnelige prosjekteringen – som skaper nye svakheter.
Avvik i drift
Mange bygg som i utgangspunktet ble oppført i tråd med regelverket, gjennomgår en rekke tilpasninger i løpet av levetiden. Nye rør og kabler legges inn, vegger åpnes, rom bygges om og tekniske installasjoner oppgraderes.
Berland, som selv har bakgrunn som elektriker, peker på at det er her mye svikter.
– Når elektrikere og rørleggere gjør endringer, skal det tettes etterpå. Men det finnes ofte ikke gode nok rutiner for å sikre at branntettingen opprettholdes over tid. Det er krevende å være byggdrifter og holde oversikt over alt som skjer i et bygg, sier han.
Han mener det ofte finnes midler til å gjøre selve endringen, men ikke nødvendigvis til å sikre at brannsikkerheten ivaretas korrekt i etterkant.
– Når ting først gjøres i bygget, så er det jo åpenbart økonomi til å gjøre selve jobben. Men kompetansen til å forstå hva det betyr for brannsikkerheten, mangler ofte, sier Berland.
Han mener tetting av gjennomføringer er noe av det som oftest går igjen. Når rør og kabler føres gjennom brannskiller uten korrekt tetting, svekkes byggets evne til å motstå brannspredning. Han understreker at brannskiller skal være ført helt opp til tak, og at de må opprettholdes også etter ombygginger og tekniske inngrep.
– Dersom brannskiller ikke er korrekt utført, eller senere blir brutt uten at det utbedres, kan brann og røyk spre seg raskt mellom brannceller, sier han.
Berland trekker også fram bærende konstruksjoner som et klassisk risikoområde.
– Stålkonstruksjoner uten tilstrekkelig brannbeskyttelse er et eksempel på forhold som kan få store konsekvenser dersom de ikke er riktig vurdert og dokumentert, sier Berland.
Ifølge Berland oppstår mange av avvikene nettopp i skjæringspunktet mellom ulike fag – når ingen har det helhetlige ansvaret for brannsikkerheten etter at bygget er tatt i bruk.
Manglende dokumentasjon
Et annet gjennomgående problem er dokumentasjon på tekniske anlegg.
– Vi ser store mangler på dokumentasjon av brannalarmanlegg, sprinkleranlegg og ledesystemer. Det kan være vanskelig å få tak i hva som faktisk er installert og hvordan det er bygget opp, sier Berland.
Dokumentasjonen kan ligge i en perm, på en minnepenn eller i et FDV-system som ikke lenger er i bruk. I noen tilfeller er den aldri blitt ferdigstilt.
– Vi får en økende mengde oppdrag som handler om å gjenetablere dokumentasjon. Det sier jo noe om at systemene ikke har vært gode nok, sier han.
I flere tilfeller mangler det oversikt over hva som faktisk er utført, og om løsningene tilfredsstiller kravene. Særlig innen sprinkler merkes dette tydeligere nå enn tidligere.
– FG-kontrollører kan be om dokumentasjon før de gjennomfører kontroll. Hvis dokumentasjonen ikke finnes, kan de ikke kontrollere anlegget. Det betyr ikke nødvendigvis at anlegget er feil, men at man ikke kan dokumentere at det er riktig, sier Berland.
Når sikkerhetssystemer svikter
På spørsmål om hvilke avvik som er mest alvorlige, peker han på funksjonssvikt i sentrale sikkerhetssystemer.
– Hvis brannalarmen ikke fungerer som den skal, for eksempel fordi bygget er endret uten at anlegget er tilpasset, så er det en klar risiko for liv og helse. Et fungerende sprinkleranlegg reduserer brannens omfang betydelig, sier Berland.
Han trekker også fram konsekvensene av mangelfulle brannskiller og dører. Manglende eller utilstrekkelige brannskiller kan forsterke brannspredning mellom brannceller. Defekte branndører kan bidra til raskere røykspredning og gjøre evakuering vanskeligere.
– Det krever ikke mye fantasi for å forstå at dette kan få alvorlige konsekvenser, sier han.
Krav og ansvar
Berland mener det også finnes misforståelser rundt regelverket.
– Dagens krav er et litt ullent begrep. Kravene som gjelder for et bygg, avhenger av når det er oppført og hvilke endringer som er gjort. Bygg skal ikke automatisk oppgraderes til nyeste forskrift hvis det ikke gjøres søknadspliktige endringer, sier han.
Når avvik først avdekkes, er det byggeier som har det formelle ansvaret for oppfølging.
– Som brannrådgiver er vi ikke politi. Vår jobb er å avdekke og informere. Det formelle ansvaret ligger hos eier, sier Berland.
Oppfølgingen varierer betydelig. Noen setter i gang omfattende tiltak raskt, mens andre lager langsiktige planer for å lukke avvik over flere år.
– Det er fullt mulig å lage en plan for å rette avvik over tid. Men da bør man gjøre en risikovurdering og være bevisst hvilke valg man tar. Hvis ikke, er det lett at avvik blir liggende i en skuff, sier han.
Han peker også på at mange branntekniske tilstandsanalyser blir levert som enkeltstående PDF-rapporter.
– Avvikene må følges opp systematisk i den daglige driften. Hvis ikke risikerer man at de blir stående over tid, sier Berland.