Brannsikkerhet i praksis – fire faglige perspektiver fra Brannforum Vest

Jørn Davidsen fra Brannfaglig fellesorganisasjon (BFO) innledet med å minne om organisasjonens rolle som en samlende aktør for alle som er opptatt av brannsikkerhet. 
BFO favner hele verdikjeden – fra planlegging og bygging til drift og eierskap – og har som visjon å bidra til et tryggere samfunn.

Davidsen uttrykte frustrasjon over at brannsikkerhet fortsatt har for lite fokus i Norge, og at silo-tenkning hemmer helhetlige løsninger. Han pekte på et stort etterslep 
i eksisterende bygg, hvor tilstanden ofte er skremmende dårlig. Manglende ressurser hos kommunene gjør at tilsyn og kontroll ikke blir tilstrekkelig prioritert. 
Derfor har BFO foreslått krav om mer systematisk kontroll på brannområdet.

Et viktig initiativ fra BFO er arbeidet for å etablere en egen fagutdanning for brannsikringsmontører. I dag kan hvem som helst utføre denne typen arbeid, uten formelle 
kvalifikasjonskrav. – Vi må heve kompetansen og sikre kontinuitet i bransjen, ellers risikerer vi at kvaliteten blir tilfeldig og uforutsigbar, understreket Davidsen.

Han trakk også frem regjeringens nullvisjon for drepte og skadde i brann, og slo fast at den mangler konkrete tiltak for å kunne realiseres. Som kontrast viste han til 
trafikksikkerhet, der nullvisjonen har blitt fulgt opp med systematiske investeringer og tiltak.

Gjennom både norske og internasjonale eksempler – fra Torch Tower i Dubai, hvor sikkerhetsløsninger reddet hundrevis av liv, til Grenfell Tower i London, hvor feil 
materialvalg og systemsvikt førte til en katastrofe – illustrerte Davidsen hvor avgjørende det er å prioritere brannsikkerhet i praksis.

Davidsen minnet også om BFO sin viktige nyhetskanal brennaktuelt.no hvor alle kan komme med tips, innspill, debattinnlegg osv som angår brannsikkerhet. Vi er åpen for alt som har med faget vårt å gjøre understreket Davidsen og oppfordret til engasjement.

Frits Johansen fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) presenterte arbeidet med en ny nasjonal veileder for tilrettelegging for brann- og redningsvesenets innsats, 
med arbeidstittelen «Fra plan til praksis».

Veilederen, som fremdeles er under utarbeidelse, skal bidra til mer forutsigbarhet i byggesaker og tydeliggjøre når og hvordan brannvesenet skal involveres. 
– Vi ser altfor stor variasjon i hvordan kommunene bruker brannvesenet i dag. Noen involverer dem for sent, mens andre overlater oppgaver de egentlig ikke skal ha. 
Dette skaper uforutsigbarhet for både tiltakshavere og rådgivere, forklarte Johansen.

Veilederen bygger på brann- og eksplosjonsvernloven, forebyggende forskrift, brann- og redningsvesenforskriften samt plan- og bygningsloven. Den skal tydeliggjøre rollefordeling 
og ansvarsområder. Johansen la særlig vekt på at brannvesenet kan gi viktige innspill til hvordan en innsats gjennomføres, men at ansvaret for prosjekteringsløsninger alltid ligger hos rådgiver.

Blant temaene som behandles i veilederen er:
- Adgangs- og oppstillingsmuligheter for brannvesenet
- Dimensjoneringskriterier
- Slokkevannsforsyning og utfordringer knyttet til dette
- Lokale veiledere og deres begrensninger
- Tilrettelegging ved håndtering av farlige stoffer

En av de største utfordringene handler om slokkevann. Tilgangen varierer sterkt mellom kommuner, og løsninger som tankbil og alternative systemer gir ulike rammebetingelser. 
Kapittelet om slokkevann er fortsatt under arbeid, og Johansen inviterte deltakerne til å bidra med innspill.

Han avsluttet med å understreke at målet er økt forutsigbarhet, tydelige roller og bedre samhandling mellom aktørene – noe som i sin tur vil gi mer effektiv innsats og økt sikkerhet.

Dagfinn Kalheim fra Direktoratet for byggkvalitet (DiBk) tok for seg hvordan tekniske forskrifter (TEK) og plan- og bygningsloven håndterer tiltak på eksisterende bygg.

Hele 73 prosent av byggesakene i Norge gjelder rehabilitering, og Kalheim slo fast at fleksibilitet er helt nødvendig. Mens hovedombygginger skal oppfylle alle dagens krav, 
åpner lovverket for at mindre tiltak kun omfattes av relevante krav. Kommunene kan dessuten gi unntak dersom tiltaket er forsvarlig ut fra sikkerhet, helse og miljø.

Han løftet frem loftsutbygginger i eldre bygårder som eksempel på komplekse utfordringer. Krav til heis og sprinkleranlegg kan være vanskelige å innfri, og juridiske tolkninger 
kan skape situasjoner der det ene kravet gjelder selv om det andre fravikes. – Det er viktig å huske at målet ikke er å løfte alle gamle bygg opp til dagens TEK-nivå, men å sikre 
en vesentlig forbedring av sikkerheten, presiserte Kalheim.

Kompenserende tiltak som brannalarm eller delvis sprinkling kan være tilstrekkelig, så lenge de løfter sikkerhetsnivået som helhet. Diskusjonen i salen viste at rådgivere og 
kommuner ofte tolker regelverket ulikt, noe som skaper uforutsigbarhet.

Kalheim pekte på at revisjonen av brannkapittelet i TEK allerede er i gang, og skal pågå frem til 2027. Fokusområdene inkluderer sikkerhet, klima, energieffektive løsninger og gjenbruk 
av eksisterende bygg. – Vi må klare å balansere fremtidens grønne bygg med hensynet til sikkerhet, slo han fast.

Ulf Sætervold fra Bergen kommune belyste hvordan korttidsutleie, som Airbnb, skaper nye problemstillinger for kommunene. Bergen hadde i sommer over 5700 registrerte 
korttidsutleieenheter, og utleieformen har utviklet seg fra privat deling av bolig til profesjonell næringsvirksomhet.

Plan- og bygningsloven regulerer i utgangspunktet ikke korttidsutleie, men når virksomheten blir omfattende og minner om hotell, kan det utløse krav om bruksendring og søknad. 
Mange av sakene kommunen behandler starter som bekymringsmeldinger fra naboer, og vurderingene blir ofte krevende. – Det handler om å vurdere konkret fra sak til sak: 
er dette fortsatt bolig, eller er det blitt et hotell? forklarte Sætervold.

Et konkret eksempel var et bygg med 15–16 leiligheter, leid ut til studenter store deler av året og brukt til korttidsutleie i sommermånedene. Spørsmålet var om dette i realiteten 
var hotellvirksomhet. Slike saker fører ofte til klager og juridiske avklaringer.

Han påpekte også at selv om søknadsplikt utløses, har kommunen ikke nødvendigvis grunnlag for å avslå, så lenge tiltaket ikke er i strid med gjeldende planer. 
Det tekniske regelverket, særlig brannsikkerhetskrav og rømningsveier, gjelder uansett.

Sætervold viste til at borettslag og sameier kan regulere korttidsutleie, for eksempel ved å begrense antall utleiedøgn. Han pekte også på erfaringer fra andre land, 
som Barcelona, der det er innført registreringsplikt.

– Plan- og bygningsloven er kanskje ikke det mest hensiktsmessige verktøyet for å regulere korttidsutleie, men den gir oss i alle fall et rammeverk for å håndtere brannsikkerhet 
og tekniske krav, sa Sætervold.

De fire innleggene viste ulike perspektiver, men alle peker i samme retning: Norge har et stort behov for mer helhetlig og koordinert brannsikkerhetsarbeid.
- BFO etterlyser helhetstenkning og kompetanseløft.
- DSB vil sikre tydeligere roller og bedre samhandling gjennom en nasjonal veileder.
- DiBk arbeider med å modernisere og tilpasse regelverket til både eksisterende bygg og fremtidens bærekraftige løsninger.
- Kommunene står midt i en virkelighet med nye utfordringer som korttidsutleie, og må balansere hensynet til turisme, byutvikling og sikkerhet.

Samlet peker dette mot et behov for sterkere samarbeid på tvers av aktører, tydeligere regelverk og konkrete tiltak i praksis.