Solcelleanlegg og energilagringssystemer blir stadig vanligere i norske bygg. Samtidig varierer kompetansen i brannvesenene betydelig, ifølge Kurt Rusås, brannkonstabel i Bergen brannvesen.

– Dette er nytt for brannvesenet. Det har introdusert en ny usikkerhet knyttet til hvordan vi skal håndtere denne typen hendelser, sier Rusås.

Han mener mange oppfatter teknologien som mer komplisert enn den nødvendigvis er.

 

Frykter det ukjente

Når brannvesenet møter solcelleanlegg eller batterisystemer, handler mye av usikkerheten om manglende kunnskap.

– Jeg tror mange tenker at dette er mer utfordrende enn det nødvendigvis er. Man føler at det kompliserer jobben vår mye mer enn det faktisk gjør, sier Rusås.

Han mener usikkerheten oppstår fordi man må håndtere både brann og elektrisitet samtidig.

– Vi må ta høyde for strøm og elektriske installasjoner samtidig som vi håndterer en brann. Det gjør at mange oppfatter situasjonen som uoversiktlig og potensielt farlig, sier han.

Ifølge Rusås er ikke problemet nødvendigvis teknologien i seg selv.

– Mye av usikkerheten handler om manglende kunnskap. Når man forstår hvordan anleggene fungerer, blir de også langt mindre skremmende å håndtere, sier han.

 

Store forskjeller

Ifølge Rusås er det store forskjeller mellom norske brannvesen når det gjelder kompetanse på området.

– Jeg tror det varierer veldig. Det er kanskje noe av utfordringen i Brann-Norge. Vi sitter litt på hver vår tue og skal finne opp kruttet på nytt alle sammen, sier han.

Noen brannvesen har hatt hendelser eller mange installasjoner i sitt område og har derfor bygget opp kompetanse. Andre har gjort langt mindre.

– De som er frempå og ser behovet, setter i gang tiltak og bygger kunnskap. Andre har kanskje ikke kommet like langt, sier Rusås.

Han peker på at Norge har nærmere 200 brannvesen, med store forskjeller mellom små deltidsstyrker og større heltidsorganisasjoner.

– Vi har ikke nødvendigvis en god struktur for å lære opp alle når det kommer noe nytt i samfunnet. Da blir det ofte opp til enkeltpersoner og enkeltbrannvesen å finne ut av ting selv, sier han.

 

Etterlyser nasjonal satsing

Rusås mener Sverige har kommet lenger på området.

– Hvis jeg kunne endret én ting, ville jeg sett mer til hvordan svenske myndigheter jobber. Der sørger de i større grad for å lage veiledere, undervisningsmateriell og kompetansepakker som når ut til alle, sier han.

Han mener norske myndigheter kunne hatt en mer aktiv rolle.

– Da ville alle fått tilgang til den samme informasjonen samtidig. Nå blir det litt tilfeldig hvem som får opplæring og hvem som ikke får det, sier Rusås.

 

Teori først

Når det gjelder opplæring, mener Rusås at grunnleggende forståelse må komme før praktiske øvelser.

– Det aller viktigste er å begynne med en teoretisk gjennomgang. Man må forstå hvordan anleggene er bygget opp og hvordan de fungerer, sier han.

Deretter kan man bygge videre med befaringer, demonstrasjonsanlegg og praktiske øvelser.

– Mange drar på befaring og ser på et anlegg, men hvis du ikke har det teoretiske fundamentet, forstår du kanskje ikke helt hva du faktisk ser på, sier Rusås.

Han mener mye av læringen i dag blir for tilfeldig.

– Det teoretiske grunnlaget må være på plass først. Da får man også langt større utbytte av øvelser og praktisk trening etterpå, sier han.

 

En kabel løste problemet

Rusås viser til en hendelse som illustrerer hvor stor forskjell kunnskap kan gjøre.

Et brannvesen håndterte en brann i et solcelleanlegg der brannen hadde spredt seg videre til byggets kledning. Gnister og lysbuer gjorde mannskapene usikre på hvordan de skulle håndtere situasjonen.

– De ringte meg og lurte på hva de skulle gjøre. Situasjonen virket både farlig og vanskelig å kontrollere, sier Rusås.

Løsningen viste seg å være enkel.

– Jeg anbefalte dem å klippe én av kablene på oversiden av anlegget. Så enkelt var det egentlig. Da var problemet løst, sier han.

For Rusås illustrerer hendelsen hele utfordringen rundt ny teknologi i brannvesenet.

– Det som ser farlig og uhåndterlig ut, blir ofte ganske håndterbart når man har litt kunnskap om hvordan anlegget fungerer, sier han.

 

Ser få problemer med bransjen

Mens han er kritisk til hvordan kompetansen spres i brannvesenet, har han et mer positivt syn på leverandør- og installatørbransjen.

– Mitt inntrykk er at bransjen er opptatt av sikkerhet og ønsker å møte behovene våre. Jeg har ikke opplevd store utfordringer i dialogen med aktørene, sier Rusås.

Han mener de største utfordringene ofte oppstår i private installasjoner.

– Der ser vi at det av og til slurves mer. Det er kanskje der vi har den største utfordringen, særlig hvis folk prøver seg på løsninger de ikke har nok kompetanse til å installere, sier han.

 

Mer av dette fremover

Rusås er ikke i tvil om at behovet for kunnskap vil øke.

– Solcelleanlegg og energilagringssystemer kommer til å bli stadig vanligere. Da må også kompetansen følge med, sier han.

Han mener mye kan løses med relativt enkle grep.

– Det handler først og fremst om kunnskap. Når man forstår hvordan anleggene fungerer, blir de også langt enklere å håndtere når noe skjer, sier Rusås.