Dette er farligst i svømmehallen

– Brannenergien i svømmeanlegg er veldig lav. Men den er veldig avhengig av hva du velger selv når du bygger anlegget, sier Lars Gunnar Skjevdal.

I dag er han branningeniør hos Sweco. Skjevdal er nettopp ferdig med mastergraden sin ved NTNU, Der fordypet han seg i svømmehaller og brannsikkerhet.

– Vi har alltid antatt at svømmehaller er skikkelig brannsikre. Derfor er det ingen som har gått i dybden på dette. Det mangler relevante studier og statistiske data som vi kan gjøre brannprosjektering på, sier han.

Det brenner i svømmehaller, også. Ikke ofte, men det skjer. Lars Gunnar Skjevdal peker på Vindafjordhallen i Rogaland, Hovden Badeland i Setesdal og ikke minst Liseberg i Göteborg. På Liseberg omkom en byggeleder etter at det brøt ut brann i vannparken Oceana da den var under bygging i februar i fjor.

– I Norge er det gjennomsnittlig fire branntilløp i året i svømmehaller, forteller Lars Gunnar Skjevdal. Statistikken fra DSB tar med alle branntilløp der enten politiet eller brannvesenet blir involvert.

– Brannene inntreffer oftest i driftstiden til bygget, mest sannsynlig når det er folk til stede, sier Skjevdal.

Mange av svømmehallbrannene har ukjent brannårsak. Av brannene der grunnen er kjent, begynner seks av ti i det elektriske anlegget.

– I Hovden Badeland startet brannen i badstua, og vi ser også at badstuer er blitt mer og mer populære i de nye svømmeanleggene, peker branningeniøren på.

Han forteller om store forskjeller i brannenergien i de seks trønderske svømmehallene som han undersøkte som grunnlag for masteroppgaven sin. I gjennomsnitt er den dimensjonerende brannenergien 81,0 megajoule per kvadratmeter. Da har han regnet med både permanent og variabel brannenergi.

– Den variable brannenergien er ganske likt fordelt mellom selve hallen og utstyrsrommet. Utstyrsrommet er veldig mye mindre enn selve hallen, så den største brannbelastningen finner vi nok i utstyrsrommet, slår han fast.

Plasten i badeutstyr og svømmeleker kan produsere giftig og ikke minst tykk røyk. Hvor mye og hvor giftig avhenger av plasttypen. – I svømmehallene er det stort sett polyetylen og polypropylen. Det er ikke de aller verste: Vi vil helst unngå polystyren og polyuretan, forklarer Skjevdal.

Den permanente brannenergien er det ofte trespilene på vegger og tak som står for. – Så har vi noen sklier og kantlister rundt bassenget. Men mesteparten er tre. Det står for omtrent to tredjedeler av den permanente energien, sier han. Og det gjelder selv om brannenergien er litt lavere på grunn av at treverket er fuktig.

– Du kan styre veldig mye selv hvor stor brannenergien er med hvor mange spiler du putter på veggene, sier han.

Skjevdal forklarer hvordan den store relative fuktigheten fører til at en brann ikke arter seg helt som den ville gjort i en tørr hall. Treverket avgir mindre varme, og det avgir den senere. Antennelsestiden i en svømmehall er 20–30 prosent lengre enn i et vanlig bygg. Det kan gi store utslag i startfasen.

– Treverket har fuktighet i seg, som gir en økt grad av ufullstendig forbrenning. Det kan medføre mer røykproduksjon, sier han.

Ifølge Skjevdal er de branntekniske utfordringene tett knyttet til driftsfasen. – Et eksempel er evakuering vinterstid. Vi har et eksempel på en skoleklasse som hadde svømmeopplæring midt på vinteren. De måtte evakuere ut i 15 minus. Heldigvis var det falsk alarm så de kunne gå inn relativt fort, men du skal ikke være veldig lenge ute i den situasjonen før du begynner å ta skade av det. Dette er et punkt som det ikke tenkes så mye på under prosjekteringen, sier han.

Han oppfordrer generelt til å bruke mer tid og ressurser på prosjekteringen.

– Svømmeanlegg er underlagt de samme forskriftskravene som vanlige bygg. Arealet blir så stort at det ofte utløser krav til sprinkleranlegg, sier han. Da velger noen å seksjonere ut selve svømmeanleggsdelen, men det krever en ganske heftig seksjoneringsvegg. Andre velger å sprinkle hele bygget. Da er det viktig å plassere sprinklerhodene riktig: Et sprinklerhode midt over bassenget er vanskelig å bytte ut når det trengs, og det er heller ikke der det har den store effekten.

Legger du vekt på brannsikring allerede når du prosjekterer, kan sikringen bli optimal og løsningen både økonomisk god og bærekraftig.