"Et helvete på jord!"

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget er forfatterens egne.

Da jeg som brannetterforsker ble involvert i disse to sakene for ½ år siden, oppdaget jeg mangelfull etterforskning i forbindelse med å avdekke brannårsak.

På vegne av Arne Eriksen og Simon Wara, som begge ble mistenkt for å være brannstiftere av egen bolig, har jeg reagert på måten politi og forsikringsselskaper har behandlet klientene mine på.

Forsikringsselskapene gjør svært lite. De bruker ofte pensjonerte politi-embedsmenn som ikke har teknisk kompetanse til å avhøre huseier rundt brannårsak, og da spesielt innen elektroområdet. Disse lever dessverre godt av å mistenkeliggjøre boligeiere med sine konsulentfirmaer, etter min mening. Jeg som brannetterforsker opplever i sak etter sak at de ikke har gjort særlig mye for å finne nettopp brannårsaken.

Min opplevelse er at de som utgangspunkt ønsker at boligeierne «røper seg» på faktafeil basert på spørsmålsstillinger (altså i avhør). Og dette er spørsmål som for vanlige folk kan være vanskelig å forstå. Jeg kan si at dette er representativt for et titalls andre saker selskapet mitt har vært og er involvert i på landsbasis. Min holdning er at mistenkeliggjøring på dette nivået, dvs. tilnærmet alle som rammes av brann, er ikke rettsstaten Norge verdig.

Saken til Arne Eriksen, som i utgangspunktete ble mistenkeliggjort og antatt å være brannstifter, tok oss lang tid å etablere. Det startet med at et ryddefirma hadde «ryddet» branntomta med gravemaskin etter brannen, med det resultatet at forsikringsselskapets etterforsker ikke fant noe som kunne forklare brannårsaken. Fortsatt lå det tonnevis med brannrester som var urørt uten at det ble gjort forsøk på finne noe i ruinene.

Mistenkt som brannstifter

Simon Wara hadde den samme erfaringen med sitt forsikringsselskap da huset hans brant ned 16. april 2020. Han ble kjørt i arresten, gjennomgikk tøffe avhør, før han ble sluppet fri etter 24 timer.

– Det var umenneskelig og fornedrende å bli buret inn og mistenkt som brannstifter. Personlig er dette noe av det jævligste jeg har opplevd i mitt liv, forteller Wara.

- Etter en periode ble saken henlagt av politiet som kun utførte en taktisk og ikke en teknisk etterforskning. Det ble ikke igangsatt noen teknisk etterforskning, dette til tross for at boligen min ble bygd opp igjen etter at forrige bolig på tomta brant ned. Her var det helt forskjellige eiere, i tillegg til at minst fire andre boliger i nærområdet også brant ned, forteller han.

Oppe til rettslig behandling

Saken er nå oppe til rettslig behandling og er ennå ikke avgjort. Som brannetterforsker kom jeg inn i saken i fjor høst. Min etterforskning i saken har betydd mye for å finne brannårsaken.

– Min advokat har også vært til stor hjelp i den pågående rettssaken, sier Wara. Hans traumatiske opplevelser og mistenkeliggjøring har gjort ham både venneløs samt at enkelte familiebånd er kuttet.

– Jeg har ingen fast bostedsadresse men får bo på sofaen hos et nært familiemedlem, som gir meg sin fulle støtte. Livet mitt er et helvete og jeg befinner meg i et vakuum både fysisk og psykisk, forteller han.

Mine tekniske undersøkelser og analyser viste i denne saken unormale strømoverganger på inntakskabler til sikringsskap, i tillegg til smeltespor i strømboksen, noe som høyst sannsynlig utløste brannen.

Mange likhetstrekk

Brannen hos Arne Eriksen på Risberget i Innlandet i 2018 har mange likhetstrekk med den rettslige prosessen Wara nå gjennomgår. I saken til Eriksen viste min etterforskning at brannen oppsto i sikringsskapet der kobberledningen var helt nedbrent.

La oss ta et tilbakeblikk på brannen til Erikse; Året er 2018. Eriksen bor i Sverige med sin daværende samboer, men drar hjem til Risberget i Innlandet for å gjøre huset klart til vinteren. Han skrur på strømmen til et minimumsnivå slik at vannet ikke fryser før han reiser tilbake til Sverige.

Tre dager senere den 20. oktober tikker det inn en melding på telefonen hans.

– Her står det står at strømabonnementet mitt er oppsagt, forteller Eriksen. – Jeg ringer strømselskapet for å høre hva som har skjedd og får høre at huset har brent ned til grunnen. Jeg drar tilbake til Risberget, og blir møtt av et forferdelig syn. Kun grunnmuren, en stor askehaug og restene av en husvegg sto igjen.

Gjennombrudd

Ikke bare var huset nedbrent men også personlige eiendeler hadde gått opp i røyk. Ganske raskt ble han mistenkt av politiet for å ha tent på sin egen bolig. Mistanken kom etter at forsikringsselskapet varslet politiet om det de mente var motstridende forklaringer fra Eriksen.

Gjennombruddet kom i fjor vår da jeg som brannetterforsker ble koblet inn i saken og gjorde flere nødvendige etterforskningsmessige skritt som kunne bevise at brannen oppsto i sikringsskapet.

Det medførte at forsikringsselskapet inngikk et forlik med Eriksen. Ingen av partene ønsker å si hva forliket endte med.

Glad for endelig avklaring

– Jeg er glad for at det endelig kom en avklaring. Å bli anklaget for å ha tent på egen bolig har skapt store psykiske utfordringer som jeg ikke unner min verste fiende, fortalte Eriksen i etterkant.

- Den største belastningen var at jeg ikke hadde noe sted å bo i over fire år. De første tre årene bodde jeg i min egen stasjonsvogn på branntomten. Bilen måtte til slutt vrakes. Da fikk jeg låne en gammel campingvogn og nå en Moelven brakke, sier Eriksen, som har fremtidsplanene klare. – Jeg kommer til å reise tilbake til Orkdal, sier han.

Må baseres på fakta

Jeg mener at brannetterforskning må basere seg på fakta og ikke på feilaktig informasjon. Uhildede personell/selskaper må trekkes tidlig inn i slike etterforskninger. Eltakstmenn, som er utdannet ved Elektroskolen AS har avdekket store mangler i brannetterforskningen utført av politiet og DLE-personell på landsbasis. Vi i Brannetterforskning AS mener det er svært uheldig at netteier benytter egne medarbeidere til å etterforske egne nett. Når det er sagt, vil vi gratulere Eriksen for å ha blitt frikjent for alle straffbare forhold i forbindelse med brannen på Risberget.

Jeg ønsker å rose forsikringsselskapet for å ha brukt andre krefter enn de som først var inne i saken, slik at man så på saken med nye øyne. Det ble en helt annen og ryddig avslutningsprosess med nye bevis slik at resultatet ble et positivt forlik mellom partene. De «nye bevisene» har vært i saken hele tiden men ingen brydde seg med å undersøke dem, noe som holdt på å bli katastrofalt for boligeier.

Det nytter altså å kjempe for rettferdighet!