Man kan ikke legge for stor vekt på endringer fra år til år, men dagens regelverk og systematisk og langsiktig forebebyggende arbeid mot blant annet risikoutsatte grupper antas å ha en klar positiv effekt.
Påvirker
DSB jobber for å styrke både lokal, regional og nasjonal brannforebygging gjennom rollen som pådriver og påvirker. Mye av innsatsen gjøres i samarbeid med andre viktige aktører på området. Brann- og redningsvesenet følger hvert år opp et stort antall bekymringsmeldinger om forhold som gjelder risiko for brann, og det har vært stor etterspørsel etter veiledning. DSB har derfor 2O oppdatering av grunnlagsdata varierer avhengig av kilde og innrapporteringsfrekvens 12 34 2023 2023 16,4 11,7 41 2021 2021 2022 utarbeidet en veileder om brann- og redningsvesenets håndtering av bekymringsmeldinger.
Forskning
Brannsikkerhet for risikoutsatte grupper er et prioritert område for DSB. Under forskningsavtalen DSB har med RISE Fire Research (RISE) er det gjennomført flere forskningsprosjekter i 2023. RISE har blant annet vurdert om det har brannforebyggende effekt å rengjøre ildstedet når fyringsanlegget feies og har undersøkt hvordan tildekking av byggverk under oppføring og rehabilitering påvirker en eventuell brann på innsiden. Videre pågår det et prosjekt som analyserer dødsbranner i Norge. Kunnskap fra prosjektene formidles blant annet gjennom rapporter og digitale seminarer. DSB har også fulgt opp forpliktelsen som partner i FRIC (Fire Research & Innovation Centre) og har levert 170 timer i forskningssamarbeidet, blant annet til arbeidspakke om brannsikkerhetstiltak i boliger.
Raskere respons
Statistikken for 2023 viser størst endring i andel av befolkningen som nås innen 10 minutter ved utrykning fra en brannstasjon, med en nedgang fra 95 til 85 prosent. Utrykningstallene for 2023 er basert på en kjøretidsanalyse som tar hensyn til avstand og fartsgrenser, mens tallet fra Brannstudien i 2013 bygger på en forenklet analyse hvor det er brukt avstand i luftlinje fra brannstasjon. Statistikken viser også at fordelingen av oppdragstyper svinger fra år til år, uten noen tydelig trend. Kostnadene til brann- og redning går jevnt oppover og kvinneandelen i landets brann- og redningsvesen er svakt økende.
Skogbranner
Antallet brann- og redningsvesen har stabilisert seg på rundt 200, etter en reduksjon det siste tiåret som var tydeligst i forbindelse med kommunereformen i 2020. DSB har et overordnet administrativt ansvar for enkelte kapasiteter som skal bidra til bedre beredskap ved større hendelser. Dette er skogbrannhelikopterberedskap og lederstøtte for håndtering av skogbranner og redningsinnsats til sjøs (RITS). Skogbrannhelikopterberedskap DSB har skogbrannhelikopterberedskap og lederstøtte til brann- og redningsvesenets håndtering av skogbranner. Skogbrannsesongen i 2023 var preget av lengere periode med tørt og varmt vær over store deler av Sør-Norge, hvor det på et tidspunkt var behov for 17 skogbrannhelikoptre i samtidig innsats eller beredskap. Mange av brannene pågikk over flere døgn i vanskelig tilgjengelig terreng med stor slitasje på det kommunale brannpersonellet. Tidlig intervensjon med flere helikoptre bidro til at lokalt brannpersonell klarte å være i langvarig innsats. Internasjonalt foregår det også en utvikling innen skogbrannberedskap, og DSB ser på mulighetene for å få til en større nordisk skogbrannøvelse. Skogbrannutvalget DSB leder skogbrannutvalget, et rådgivende organ bredt sammensatt av offentlige og private aktører som arbeider med å forebygge og håndtere skogbranner. Kunnskap og innovasjon blant utvalgets medlemmer bidrar til forbedring i håndtering, økt samhandling på tvers og effektiv ressursutnyttelse.
I 2023 ble det presentert en europeisk modell for skogbrannscenarioanalyse. Modellen er utviklet for å se potensialet i en brann og peker på hvordan og hvor innsats bør prioriteres og gjennomføres.