– Som brannrådgiver er vi ikke politi. Vår jobb er å avdekke avvik og forklare hvilke krav som gjelder. Det formelle ansvaret for å rette ligger hos eier, sier Morten Iversen Berland, daglig leder og senior branningeniør i Ignist.
Han beskriver en praksis der oppfølgingen varierer betydelig – også når avvikene er tydelig dokumentert.
– Noen setter i gang større tiltak umiddelbart. Andre lager en plan for å rette avvik over tid – over ett år, ti år eller enda lenger. Og noen ganger blir det liggende uten at det skjer noe, sier Berland.

Ansvar – og prioritering

I regelverket er ansvarsforholdet klart: Byggeier skal sørge for at byggverket er i forskriftsmessig stand. Når branntekniske avvik avdekkes gjennom tilstandsanalyser eller rådgivning, er det eier som må beslutte hvordan og når forholdene skal rettes.
Berland understreker at det ikke nødvendigvis er feil å planlegge oppfølging over tid.
– Det er ikke slik at alt må rettes i morgen. En byggeier kan lage en plan for å lukke avvik over flere år. Men da bør det ligge en risikovurdering bak, og det må være bevisste valg, sier Berland.
Han mener utfordringen oppstår når slike vurderinger ikke inngår i et strukturert system for prioritering og oppfølging.
– Hvis avvikene bare blir liggende i en rapport, uten at de registreres i et system og gis en tydelig prioritet, er det lettere at de blir stående, sier han.

Mellom rådgiver og tilsyn

Rådgivere kartlegger og dokumenterer. Tilsynsmyndigheter kan føre kontroll. Mellom disse punktene ligger ansvaret for den daglige oppfølgingen hos eier.
– Vi leverer vår vurdering. Etter det er det eier som må ta stilling til hvordan avvikene skal håndteres. Vi har ikke noen kontrollfunksjon i etterkant, sier Berland.
Han peker på at mange branntekniske vurderinger leveres som enkeltstående PDF-rapporter.
– Mange avvik blir dokumentert i rapporter, men uten at de nødvendigvis inngår i et strukturert system for oppfølging. Da kan det oppstå et gap mellom det som er påpekt og det som faktisk blir gjort, sier Berland.
Dette rommet – mellom faglig påpekning og faktisk gjennomføring – er i stor grad overlatt til eierens interne systemer og prioriteringer.

Kontrollregimet

Spørsmålet om kontrollordninger for eksisterende bygg har vært diskutert i bransjen over tid. Særlig gjelder det bygg med høy personrisiko, som sykehjem, skoler og overnattingssteder.
Kjøretøy underlegges periodisk kontroll og kan få kjøreforbud ved alvorlige mangler. For bygg finnes det ikke en tilsvarende, fast og standardisert ordning som automatisk stanser bruken ved påviste branntekniske avvik.
Berland er tilbakeholden med å konkludere om behovet for nye ordninger, men peker på at struktur og forutsigbarhet er avgjørende.
– Det viktigste er at både byggeiere og myndigheter har en felles forståelse av hvilke krav som gjelder, og hvordan avvik skal prioriteres og følges opp. Uten en tydelig struktur blir det i stor grad opp til den enkelte aktør, sier han.

Forskjeller i praksis

Han opplever at kommunale foretak ofte har relativt god kompetanse på regelverket, men at også der kan ressurs- og prioriteringsspørsmål gjøre oppfølging krevende. Blant private eiere varierer forutsetningene mer.
– Har du en eiendom med god økonomi og tydelige rutiner, er det enklere å følge opp systematisk. Har du svakere økonomi og mindre faglig kapasitet, blir det mer sårbart, sier Berland.
Han understreker samtidig at hans erfaring primært bygger på de aktørene som faktisk etterspør bistand.
– Vi jobber jo med dem som ønsker å ta tak. Det finnes sikkert eksempler på det motsatte også, sier han.

System, ikke vilje

Ifølge Berland handler utfordringen i stor grad om hvordan ansvaret er organisert og fulgt opp – ikke om manglende vilje.
– Dette gjelder bredt. Det er et systemspørsmål mer enn et spørsmål om vilje, sier Berland.
Brannsikkerhet i eksisterende bygg avhenger i dag i stor grad av at eier har kompetanse, ressurser og interne systemer for å håndtere avvik over tid.
– Byggeiere må vite hva som er kravene for deres bygg, hva som faktisk er avvik, og hvordan de skal prioriteres. Hvis ikke kan avvik bli stående uten tydelig retning for oppfølging, sier Berland.
Dermed blir spørsmålet i praksis ikke bare hvem som har ansvaret – men hvordan ansvaret struktureres, kontrolleres og etterprøves over tid.