Hvordan er det å jobbe i en bransje som stort sett er dominert av menn? Tre av fire menn mener det i svært stor eller stor grad er likestilling i Norge. Kun to av fem av kvinnene mener det samme. På kvinnedagen 8. mars markeres et viktig skritt mot likestilling og kjønnsnøytralitet i samfunnet.
Brannvesen over hele landet jobber for mer likestilling, men kravene for menn og kvinner forblir de samme. Tanken om at å jobbe i brannvesenet har vært sett på som en "guttedrøm", og må endres til å inkludere alle, uavhengig av kjønn. Det er ingen grunn til at kvinnelige brannkonstabler ikke kan utføre like godt som sine mannlige kolleger.
I følge ferske tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) viser en økning i kvinneandelen innen brann- og redningstjenesten fra rundt 4 prosent i 2017 til 6 prosent i dag. Mens dette er et skritt i riktig retning, gjenstår det fortsatt mye arbeid for å oppnå full likestilling.
Brennaktuelt har snakket med en rekke kvinner som jobber innen brann, og hva som har skjedd innen denne yrkesgruppen de siste årene, og hva som bør skje fremover. Brenner det nå i buksa til brannmennene?
- Handler om redning - ikke bare brann
Brita Hov Hansen er 36 år og jobber i Vega brann- og redning. Hun er utdannet lærer på høyskolen og jobber på Vega barne-og ungdomsskole, i tillegg til å være deltid i brannvesenet der hun har vært ansatt det siste 1,5 året.
- Det er fortsatt en veldig lav andel kvinner i brann- og redningstjenesten. Hva bør gjøres for å få flere kvinner inn i brannvesenet?
- Det bør reklameres med at det handler mye om redning, ikke bare brann. I mange av utrykningene handler det også om omsorgspersoner, ikke bare flammer. Røykdykkertesten er den samme for kvinner og menn, og det er bra, sier Brita til Brennaktuelt.
- Men jeg tror nok det er mange kvinner som ikke kan være med i brannvesenet, fordi den testen kan være for hard for noen. Og så tror jeg at det er mange kvinner som har hovedansvaret for små barn i oppveksten, og kan derfor ikke ha en jobb hvor de må slippe alt de har i hendene når alarmen går og dra på utrykning. Det krever i alle fall et godt nettverk hjemme med mann/besteforeldre/naboer som stiller opp uanmeldt, påpeker Brita.
- Hvor langt har likestillingen egentlig kommet innen brannmiljøet?
Personene som trenger hjelp er like forskjellige som de som jobber i brannvesenet.
- På vår nye brannstasjon har damene like stor garderobe som mennene. Vi har fått egne garderober, der vi før var alle i samme rom, forteller Brita.
- Hvorfor er det viktig at det blir et større mangfold i brann- og redningstjenesten?
- Personene som trenger hjelp er like forskjellige som de som jobber i brannvesenet. Derfor er det viktig at det er et stort mangfold også på de ansatte på brannstasjonen.
- Møter kvinner fortsatt fordommer, både innenfor og utenfor bransjen?
- I bransjen har jeg ikke møtt noen fordommer. Jeg føler at jeg blir tatt like seriøst som mennene og at jeg er en del av teamet. Har heller ikke møtt noen fordommer utenfor brannvesenet, bare noen som har vært overrasket at jeg er med, smiler Brita.
- Må være mer synlig
Torill Anita Segtnan jobber som leder for den forebyggende avdelingen i Sogn Brann- og redning IKS, hun er 55 år, og har jobbet med brannforebygging siden 2005, og i beredskap som innsatsleder/overordnet vakt i halvannet år.
Hun er i utgangspunktet utdannet sivilingeniør bygg og har erfaring fra byggesak og teknisk drift.
For å få flere kvinner inn i brann- og redningsvesenet mener Torill at brannvesenet må være mer synlige og tilstede på utdanningsmesser og på skoler før elevene skal velge en retning til videregående skole. Vi må ha med oss bredden i alt det vi gjør når vi informerer. Vi må også ha i bakhodet at det muligens ikke er den samme motivasjonen bak et yrkesvalg for en kvinne som for en mann, sier Torill.
- Hvor langt har likestillingen egentlig kommet?
- Dette er en langsom prosess der holdningsendringer er et stort stikkord. Både ledelsen og de ansatte i brann- og redningsvesen rundt omkring må ønske å ha et blandet arbeidsmiljø. Det må legges fysisk til rette for kvinner på arbeidsplassene, men det aller viktigste er at de blir ønsket velkommen inn i et fellesskap.
- Jeg tror vi har en vei å gå før dette er på plass, legger hun til.
Om kvinner i bransjen fortsatt møter fordommer, sier Torill at det tror hun.
- Selv om det har blitt et mer blandet arbeidsliv, så er det fortsatt sånn at menn skal være interessert i store biler og industriyrker, mens kvinner skal jobbe i omsorgsyrker. Dette er noe vi blir påvirket av når vi er barn, gjennom lek og valg av klær. Reklame og sosiale medier underbygger alle disse fordommene og setter stereotypiene hos barn og unge, sier Torill.
- Hva tenker du om at det ikke er en eneste kvinne som ble tatt inn på den nye Fagskoleutdanningen?
- Det første kullet på Fagskolen speilet ikke akkurat denne målsetningen om et mer mangfold. Nå har brann- og redningsskolen endret inntakskriteriene til neste opptak, så får vi tro at det vil vises fremover. Torill er optimistisk, men legger til:
Vi må fronte at kvinner i brannvesenet gjør en like god jobb som gutta, og at de fysiske kravene ikke er uoverkommelige.
- Det må ikke bli sånn at den eneste utdanningsinstitusjonen vår skal være en brems for utviklingen.
- Vise frem damene
Linda Heggenes Bru er Brannforebygger, feier og branninspektør i Høyanger kommune. Hun har jobbet i brannvesenet siden 2014, og har utdannelse både som feier, har tatt forebyggende kurs, har jobbet som deltidskonstabel, og for tiden studerer hun Ledelse D på brannskolen.
- Jeg synes det har blitt mange jenter her hos oss, da vi er tre kvinner ved Høyanger brannstasjon.
- Som dame er jeg blitt tatt veldig godt i mot, og jeg føler ikke at det er så mye macho kultur som mange kanskje tror og mener.
- For å få flere damer inn i brannvesenet, tror jeg at det er viktig å vise mer frem damene som driver med dette i media, og akkurat dét synes jeg de er flinke til her jeg bor, sier Linda.
- Tror ikke det var et kompliment
Vibeke Arntsen har fartstid på 17 år i brannvesenet, og nå jobber hun som underbrannmester i TBRT (Trøndelag brann- og redningstjeneste). I en tidligere artikkel i Brennaktuelt, sier hun at kvinneandelen i bransjen fortsatt er forsvinnende lav, men at kulturen ikke er så machotung som da hun begynte.
- Det er nok mange veier å gå for å få flere kvinner inn i brannvesenet. Dette kan handle om både selve markedsføringen samt hvordan vi markedsfører yrket, sier Vibeke. Hun snakker om hvordan flere damer kan rekrutteres inn i bransjen.
- Kultur og miljø har definert og fremstilt dette yrket i mange generasjoner, som en organisasjon med mye testosteron, der den fysiske styrken har fått en stor plass.
- En bredere tilnærming til yrket, som representerer mer av virkeligheten rundt det vi gjør og utsettes for, vil nok kunne skape en større trygghet på at dette yrket trenger en stor bredde i kunnskaper, og ferdigheter for å løse det spekteret av oppdrag vi blir satt til å løse, sier hun.
- Fysisk styrke er kun en liten del av det, og en godt trent jente vil uten problemer håndtere de fysiske utfordringene hun måtte møte. Vi arbeider i team hvor vi utfyller hverandre.
Vibeke er også av den oppfatning av at hvis brannvesenet ønsker flere kvinner, så får de det til. Det kan handle mye om hvordan hvert enkelt brannvesen velger å prioritere med tanke på hvilke kunnskaper, ferdigheter, holdninger, erfaring og fysisk kapasitet de ønsker ved rekruttering.
- Jeg tenker at en bevissthet rundt egen organisasjon som setter fokus på hvilken kompetanse har vi mye av, hva trenger vi å bli flinkere til? Det er også viktig at ledere i brannvesenet tenker gjennom hvilken bakgrunn og erfaring de har med seg. I hvilken grad preger deres bakgrunn deres valg og prioriteringer.
- En tilbakemelding fra min leder på et avslag på stilling som utrykningsleder, var at jeg var «en sånn annerledes utrykningsleder». Det var den beste tilbakemeldingen jeg kunne fått, og jeg kjente at jeg hadde lyktes i mitt fokus på å balansere den oppgave og relasjonelle orientering i rollen som STUL, forteller Vibeke.
- Dessverre tror jeg ikke dette var ment som et komplement, og det har gjort meg litt usikker på i hvilken grad vi ønsker mangfoldet velkomment, legger hun til.
Å utfylle hverandre
Vibeke mener at et større mangfold skaper bedre komplementere team som utfyller hverandre bedre, slik at brannvesenet klarere å gjenspeile samfunnets ulikheter i større grad, og ikke minst den bredden av oppgaver man blir satt til å løse.
- Å forholde oss til personer med ulik bakgrunn, alder, kjønn og kompetanse bidrar til nytenkning, å se ting fra ulike ståsted, tilpasse, endre og utvikle oss. Tror også at et større mangfold skaper en større bevissthet knyttet til egen atferd, og hvordan den påvirker andre. Det er gjerne da vi kanskje får den beste endring og utvikling, sier Vibeke.
Dessverre tror jeg ikke dette var ment som et kompliment, og det har gjort meg litt usikker på i hvilken grad vi ønsker mangfoldet velkomment.
- Hva tenker du om at det ikke er en eneste kvinne som ble tatt inn på den nye Fagskoleutdanningen til høsten?
- Jeg tenker det er uheldig at ingen kvinner fikk plass på fagskolen, men har tro og håp om at det vil bli satt fokus på å se på kriterier for å komme inn på skolen slik at framtidige kull på brannskolen i større grad gjenspeiler et mangfold.
- Jeg ser lyst på fremtidens brannvesen, og har stor tro på at den i større grad vil representere et større mangfold, avslutter Vibeke.
Forsvaret og politiet går foran
- Jeg tror det er viktig at vi som er kvinner i brann- og redningstjenesten i dag viser og går frem som gode rollemodeller for de generasjonene som kommer etter oss. Vi må fronte at kvinner i brannvesenet gjør en like god jobb som gutta, og at de fysiske kravene ikke er uoverkommelige. Vi har også god erfaring med å arrangere kvinnedager i forkant av at det lyses ut stillinger, sier Beate Nyheim, som er branninspektør og utrykningsleder i Brønnøy brann- og redningsvesen.
- Hvor langt har likestillingen egentlig kommet?
- Jeg opplever at det stilles samme krav til både kvinner og menn når vi er i arbeid. Det at det fysiske testen er lik for begge kjønn synes jeg er positivt, og gjør det lettere å føle seg likestilt. Likevel synes jeg det er viktig å påpeke at kvinneandelen fremdeles er veldig lav, og jeg tror en del av årsaken er hva som vektlegges av kompetanse ved opptakene.
- Vi ser fremdeles at mange brann- og redningsvesen fremdeles legges mye vekt på det å ha en håndverkerbakgrunn, en yrkesgruppe der det finnes få kvinner, sier Beate.
- Dette fikk vi også demonstrert ved opptak til fagskolestudiet. De siste årene har vært mye prat om hvordan samfunnet endrer seg og oppgavene til brann- og redningstjenesten, der mangfold i alder, kjønn, etnisitet osv. fremheves som en viktig del av å styrke fremtidens brann- og redningstjeneste. Nå er det på tide vi også ser dette i praksis over hele landet, legger hun til.
- Hvorfor er det viktig at det blir et større mangfold i brann- og redningstjenesten?
Jeg synes det poengterer ganske bra at det er noe feil med systemet. Vi sier vi ønsker mangfold, men vi viser noe annet i praksis. Det er fremdeles menn med yrkesfagbakgrunn som favoriseres.
- Mangfold er viktig for at vi skal sikre oss kompetansen vi trenger for å løse fremtidens utfordringer på en best mulig måte, sier hun.
Ved spørsmål om kvinner i brannvesenet fortsatt møter fordommer, sier Beate at hun opplever at bransjen er veldig inkluderende og det er ikke mange ganger hun har følt på fordommer fra personer i miljøet.
- Det er utenfor miljøet jeg stort sett har møtt fordommer til det å være kvinne i brann- og redningstjenesten, men det har avtatt etter hvert som det har blitt mer vanlig å se kvinner i yrket.
I forbindelse med at ingen jenter kom inn på Fagskolen synes Beate at dette poengterer ganske bra at det er noe feil med systemet.
- Vi sier vi ønsker mangfold, men vi viser noe annet i praksis. Det er fremdeles menn med yrkesfagbakgrunn som favoriseres.
- Hvordan ser fremtidens brannvesen ut?
- Forhåpentligvis er vi mer lik Forsvaret og Politiet slik de fremstår i dag, avslutter Beate.
