Omsorgsbygg: – Systemet er for sårbart

Av Magne Hagberg

Utfordringen ligger ikke først og fremst i prosjekteringen, men i gapet mellom kravene på papiret og den faktiske tilstanden over tid.

– Vår opplevelse er at dette ikke kan forklares som enkeltstående avvik i noen få kommuner. Vi ser mange av de samme funnene igjen på tvers av landet: bygg som i utgangspunktet er godt prosjektert, men hvor det over tid oppstår et gap mellom kravene på papiret og den faktiske tilstanden, sier Jørn Davidsen, styreleder i Brannfaglig fellesorganisasjon (BFO).

Han understreker at kommunale omsorgsbygg er komplekse å drifte.

– Når økonomi, kapasitet og kompetanse presses, er det krevende å opprettholde et jevnt og høyt nivå på brannsikkerheten. Mange kommuner gjør mye riktig, men systemet er for ujevnt og sårbart, særlig i bygg hvor beboerne har begrenset evne til å redde seg selv, sier Davidsen.

I omsorgsbygg er man helt avhengig av at de branntekniske grunnforutsetningene fungerer i praksis, særlig de passive tiltakene som skal hindre spredning av brann og røyk. Davidsen peker på gjentakende funn som branndører som ikke lukker som de skal, gjennomføringer i brannskiller som ikke er korrekt tettet, samt endringer og ombygginger som svekker det opprinnelige brannkonseptet. I tillegg kan nød- og ledelys og tekniske anlegg ha mangler eller for dårlig oppfølging.

– Når beboere ikke kan evakuere på egen hånd, er man avhengig av at bygget holder brannen tilbake lenge nok til at personalet kan bistå. Da kan selv små avvik i detaljer få svært store konsekvenser, sier han.

Ifølge BFO oppstår svikten ofte i overgangen fra plan til utførelse og i tiden etter at bygget tas i bruk.

– Brannrådgivere leverer som regel gode konsepter, men under bygging, ombygging og drift kan det oppstå endringer som svekker sikkerheten dersom de ikke håndteres med tilstrekkelig forståelse for hva som er kritisk, sier Davidsen.

Han peker samtidig på at rutiner for kontroll, dokumentasjon og vedlikehold varierer mellom kommuner.

– Brannsikkerhet er ikke noe man oppnår én gang; det er ferskvare som må følges opp systematisk gjennom hele byggets levetid, sier han.

Det gjøres mye godt arbeid både i kommunene og av tilsynsmyndighetene, understreker BFO. Likevel stiller organisasjonen spørsmål ved om oppfølgingen er tilstrekkelig risikobasert og systematisk i bygg med særlig sårbare brukergrupper.

– Tilsyn alene kan ikke kompensere for manglende internkontroll hos eier, sier Davidsen.

Han peker også på at ressurser og kompetanse varierer mellom kommuner. I bygg der konsekvensene av en brann kan bli svært alvorlige, bør det være høy oppmerksomhet og tydelige krav til dokumentert oppfølging over tid, sier han.

Skal risikoen reduseres før alvorlige hendelser skjer, må det et tydeligere systemfokus til, ifølge BFO.

– Det handler om kompetanse i drift og eiendomsforvaltning, tydelig forankret ansvar hos byggeier og kommunal ledelse, og mer systematisk kontroll og dokumentasjon av branntekniske forhold, sier Davidsen.

Endringer og ombygginger må håndteres med riktig faglig forståelse. Det må også satses mer på etterutdanning og kunnskapsdeling i bransjen.

– Brannsikkerhet i omsorgsbygg er i bunn og grunn et spørsmål om samfunnsansvar. Når mange av beboerne ikke kan redde seg selv, må vi sørge for at byggene faktisk fungerer som forutsatt – hver dag, gjennom hele levetiden, sier han.

BFO har gitt innspill til et forsterket regelverk for tilsyn og kontroll av utførelse. Forslaget er utarbeidet av Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og ligger til behandling i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD). Ifølge Davidsen dreier det seg i hovedsak om økt fokus på, og praktisering av, regelverk som allerede finnes.

– Dette burde derfor behandles raskt og sendes på høring, slik at vi får fokuset på mangler som vi vet er der, og som i ytterste konsekvens kan gi oss en katastrofe vi for all del må unngå. Det siste vi ønsker er overskrifter etter en «varslet katastrofe», sier Davidsen.

Han legger til at en tydelig synliggjøring av tilstanden i omsorgsbygg vil kunne utløse betydelige økonomiske behov i kommunene.

– Konsekvensen av synliggjort status på for eksempel våre omsorgsbygg vil være et akutt økonomisk behov i våre kommuner, men det bør være et løft Regjeringen er nødt til å løse. Det er neppe rom for dette i dagens kommuneøkonomi, sier Davidsen.